Kommentar

Julebordtid

Den som i løpet av aftenen har sølet seg til, skal vite at det mellom to julebord alltid ligger et renseri.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Av JAN OVIND

Den korte, men intense mellomårstiden som heter julebordsesong har ankommet, og i den anledning skal det her bringes noen tanker om inntak av alkohol, primært representert ved den livsbejaende (alternativt narkoseaktige) juledrikken akevitt, til bords.

Les også: Unngå julebordtabbene

Et julebord er det nærmeste man kommer et karneval i Norge. Kjedelige, gråmelerte, introverte kontorrotter av begge kjønn forvandles til ildfulle, lekne oppdagelsesreisende i hverandres indre følelsesliv i løpet av et par-tre ribbebiter og like mange akevitter på bedriftens årlige og livlige get-together i forkant av den mer religiøst pregede del av høytiden.

Les også: Fem råd for å unngå å drikke deg under julebordet

Etter at startskuddet har gått for julebordet og akevitten er sluppet løs på deltakerne, befinner man seg i et stadig mer uoversiktlig, til dels tåkete landskap, der veien videre (i de mest ekstreme tilfellene og alt etter som) kan føre til baronens/baronessens seng eller til politiets glattcelle.

Lest denne? 600.000 nordmenn har opplevd ubehageligheter på julebord

Om konfeksjonen ikke er av imposant Obama-snitt (for herrene) eller av rått, tettsittende Erna-snitt (for damene), og om en liten, tilberedt grisebit (med eller uten saus), alternativt lutet fisk, har festet seg til festkostymet, demper ikke det på noe vis stemningen som kan oppstå på et rotnorsk julebord.

Man signaliserer kun at man er av den gemyttelige sorten, at man (om bare for i kveld) er en hurragutt eller -dame.

Og: Den som i løpet av aftenen har sølet seg til, skal vite at det mellom to julebord alltid ligger et renseri.

Husker du? Her er politiets julebordråd

Samtalemessig kan et julebord by på visse problemer. Noen prater over seg (og andre), mens andre (igjen) prater forbi hverandre, etter hvert som trangen til å gi uttrykk for sine inntrykk bygger seg opp med et såpass formidabelt trykk at konversasjonens kjøreregler blir satt resolutt til side.

Få flere kommentarer og kronikker: Følg VG Meninger på Facebook!

Andre, igjen, blir mutte av (på sjokkerende vis) å få skylt sitt indre med det nordiske nasjonalbrennevinet, akkompagnert av skummende juleøl. Det til tross: Det er ikke hordene av mutte deltakere som preger norske julebord.

Om akevitten kan sies at den er en venn, rettere sagt en bekjent, vi ikke helt kjenner. Den er lumsk, forløyet, hykkelsk og bedragersk. Den vugger fristende i glasset, men kan når som helst angripe deg med en styrke du ikke trodde var mulig.

Om det skulle skje, kan du like godt tinge taxi i retning hjemover. Du forsvarer ikke lenger, og vil heller ikke senere på kvelden, forsvare din plass i fellesskapet. Julebordet er tilendebrakt.

Det eneste alternativet du har til taxi, er ambulanse.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder