Foto: ,

Da jeg var barn, lekte vi alene

Nå er 70-tallets oppdragelse avleggs. Men når utenlandske barn kommer til Norge krasjer gammeldagse metoder med norsk overbeskyttelse.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

«Incest er en tradisjon i Norge». «I Vesten lærer de barna sine å masturbere». Slike forestillinger spres av østeuropeiske aktivister, ifølge den undersøkende nettavisen re:baltica. Tsjekkias president har til og med sammenlignet norsk barnevern med et nazi-program.

For barnevernsansatte må det være sprøtt at slike påstander får stor plass i media. Samtidig som de skal møte denne kritikken, har de fått mye mer å gjøre enn før. Antallet barn og unge som får hjelp av barnevernet har økt med nær 60 prosent de siste ti årene.

Oppgavene blir ikke mindre komplisert. I fjor søkte over 60 barnebruder asyl i Norge. Samtidig ser vi en sterk økning av mindreårige asylsøkere, som blant annet Barneombudet og Aftenposten nå mener skal komme inn under barnevernets vinger helt frem til de er 18.

Ikke for mye barnevern

Norsk lov må følges. Det nytter ikke å tvangsgifte 11-åringer eller denge barna med henvisning til kultur.

Og antakelig overtar barnevernet barn for sjelden heller enn for ofte. I tilfeller hvor barn får ørefiker som en del av oppdragelsen fratas ikke foreldrene ungene. Barnevernet gir familien veiledning. 80 prosent av alle barneverntiltak i Norge er frivillige hjelpetiltak som foreldrene selv ber om.

Men det oppstår noen dilemma når utenlandske barn kommer til Norge, barn med annen oppdragelse, barn som anses som voksne, barn som overlates mer til seg selv.

Da vi var barn

Overlat til seg selv var norske barn også mer før. I løpet av bare én generasjon er synet på oppdragelse helt forandret. Nå skal ikke lenger seksåringer leke uten tilsyn.

Vi som er voksne i dag bærer på fine barndomsminner med snøbasking, hyttebygging og oppdagelsesferd.

Foreldrene glimrer ikke med sitt nærvær i disse minnene.

Mor og far holdt på med sitt. I dag tilrettelegges hele barnas hverdag av voksne. Fritiden er gjennomorganisert. Også ganske store barn driver med aktiviteter voksne har tatt initiativet til både hjemme og ute.

Barn er sjelden alene. Om noen reker gatelangs tas det nå ofte som et tegn på at de kommer fra et ressursfattig hjem.

Det finnes forskning som vitner om dette. I 1972 filmet geografistudenten Roger Hart barn i lek. Etter 40 år besøkte han de dem på nytt, barna var selv blitt foreldre. De fortalte om en lykkelig barndom og var begeistret over å få se film av seg selv som barn. Men de ville aldri i verden tillate sine egne barn å leke slik de selv gjorde.

Barna var alene store deler av dagen. Foreldrene visste ikke hvor de var.

Norsk forskning hevder at overbeskyttelse gjør at barna ikke lærer å overkomme frykt på samme måte som før. Barn har godt av å fantasere og leke fritt, utforskning gjør dem modigere.

Du kunne blitt en barnevernssak

I mange land som ikke er like velstående som Norge, ligner kanskje barneoppdragelse på den norske fra 70-tallet?

Vi som vokste opp da vil si det var mer enn bra nok. Men om en gjeng foreldre plutselig hadde begynt med 70-tallsmetoder i dag, er jeg ikke i tvil om at den sosiale fordømmelsen ville vært kraftig.

Det kan til og med hende det ville dukket opp noen barnevernssaker.

Norsk gullstandard

Man kan mislike det så mye man vil, men antakelig må norske myndigheter opptre lett kulturrelativistisk. Vi må altså - Gud forby! - ta hensyn til at kulturer er forskjellige.

Før du kvesser giljotinen:

Planen om å bygge norsk barnehjem i Kabul for mindreårige asylsøkere, kritiseres. SOS-barnebyer og Afghanistan-komiteen er imot, og blant argumentene er nettopp det at vi må ha forståelse for en annen kultur. Det hevdes at det er belastende i Afghanistan å havne på offentlig omsorg.

Da må vel det samme gjelde for barnehjem i Norge og. Å institusjonalisere hundrevis av asylsøkere som oppgir å være under 18 år, gjør ikke nødvendigvis guttenes liv bedre. Ganske voksne afghanske gutter blir ikke barn bare fordi de krysser norskegrensen. Å heve grensen til 18 år, virker ikke fornuftig.

Gode barn

Det er stort sett et fremskritt at barn er mer beskyttet, at de oftere blir hørt. Slikt blir det gjerne flotte ungdommer av.

Og vi skal naturligvis ikke tillate vold, overgrep og misbruk av barn. Men det kan være verdt å huske på at andre steder gjør de det annerledes. Og at det ikke er lenge siden helt andre regler gjaldt her også.

Da bestemor var spedbarn var normen at hun kun skulle tas opp hver tredje time for å få mat, ikke ellers, selv om hun gråt. Jeg vil ikke tilbake dit. Men hun ble en super bestemor. At hun lot meg leke ute alene var også midt i blinken. På 70-tallet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder