Aps skatteideologi er glassklar
Det er store behov for nytenkning og omstilling av staten Norge. Økt skatt for å reversere endringer og beholde status quo, slik Arbeiderpartiet vil, kan umulig være svaret på dette.
HEIDI NORDBY LUNDE, stortingsrepresentant (H)
Med jevne mellomrom publiseres det undersøkelser som viser at skatteviljen i Norge er høy. Som oftest under forutsetning av at dette går til sykehus, eldreomsorg, skole og barnehager. Derfor er det ingen overraskelse at en meningsmåling InFact har gjort for VG viser at nordmenn, inkludert et mindretall av Høyre-velgere, kan være med på å øke skattenivået i Norge.
Hadde de vært så villige om de fikk spørsmål om de ville betale mer skatt for lengre helsekøer og flere fattige barn?
Det er ikke nødvendigvis en motsetning mellom skattelette og velferd. Da Høyre satt i regjering fra 2001-2005 ble skattenivået senket og sykehuskøene redusert. Det har også skjedd under Solberg-regjeringen. Skatt- og avgiftsnivå er redusert med 21 milliarder. Samtidig står færre i sykehuskø, og det er kortere kø til rusbehandling.
Arbeiderpartiet hadde det største økonomiske handlingsrommet noen norsk regjering noen gang har hatt, med rekordhøye oljepriser og en oljesmurt økonomi i vekst. Likevel betalte folk 21 milliarder mer i skatt, helsekøene økte og det ble 15 000 flere fattige barn.
Det er altså ikke nødvendigvis en sammenheng mellom økte skatter og økt velferd heller. Alt handler selvsagt om hvordan ressursene brukes. Dersom alle var enige om at vi skal begrense statens omfang til statens kjerneoppgaver, så kunne vi antageligvis hatt skattelettefest på Høyres hus.
Arbeiderpartiet vil reversere reformer som har til hensikt å øke velferdsstatens bærekraft og ruste Norge for fremtiden. Samtidig vil de sende en skatteregning på 15 milliarder til et næringsliv i omstilling, noe som i verste fall vil hindre nødvendige endringer og potensiell vekst, i beste fall bare forsinke den. Det er det siste arbeidsledige og norskeide arbeidsplasser trenger nå.
Ideologien er glassklar. For som Jonas Gahr Støre sier til VG - skatteøkningene skal blant annet gå til teknologiske satsinger i næringslivet. Det begrunner han med at fellesskapet løser dette bedre. Sist jeg sjekket toppet ikke Den Norske Stat lista over verdens ledende teknologiselskaper.
De som derimot gjorde nettopp det er startet av private, enkeltpersoner som det også heter, med evne og vilje til å skape teknologi og løsninger som har revolusjonert vår hverdag. Disse private, altså enkeltpersonene, har også tjent mye penger på den verdiskapingen de har bidratt til, som de reinvesterer i egne og andres bedrifter. Slik har de bidratt til små og store, lokale og verdensledende, teknologiske miljøer, som i konkurranse med hverandre driver verden fremover.
VG MENER: Fornuftig og ansvarlig skattepolitikk fra Ap
Dette mener altså Arbeiderpartiets leder at norske politikere, den stadig med foraktede eliten i Oslo, er mer kompetente til enn norsk næringsliv og næringslivsledere selv. For det er de som må betale for satsingene til Arbeiderpartiet. Både eiere og ansatte bør lytte nøye når Arbeiderpartiet snakker om satsinger. Er ikke deres bransje eller bedrift direkte nevnt som mottager, vil det være deres eier og arbeidsplass som må betale for dem.
Arbeiderpartiet forsvarer ikke sine skatteøkninger med budsjettsprekker, ineffektivt offentlig byråkrati, bistandsmidler vi ikke vet om virker eller IT-prosjekter som går åt skogen. Alle skatteøkninger og et høyt kostnadsnivå unnskyldes nettopp med velferd og fellesskap, som alle er for.
Dersom VG hadde spurt om folk var villige til å betale mer skatt for å finansiere bistandsmidler vi ikke kan gjøre rede for, kostnadssprekker i offentlige prosjekter, skoler som ikke har elever, store mengder unødvendig kontorrekvisita, kulturlunsj i bedrifter og utvikling av en app som viser veien til nærmeste kebab-sjappe, så ville svaret antageligvis vært annerledes. Dette er noen eksempler som har blitt avslørt i mediene i perioden sist Arbeiderpartiet styrte.
VGs kommentator Frithjof Jacobsen tar feil når han skriver at Ap vil plassere den nye skattebyrden hos den rikeste tredelen av Norges befolkning. Aps finanspolitiske talsperson, Marianne Marthinsen, uttalte i Dagsnytt 18 at halvparten av skatteøkningene skulle betales av de rikeste. Hvem skal da betale den andre halvparten?
Men Jacobsen har rett når han påpeker at økte offentlige utgifter og økt antall ansatte i offentlig sektor ikke over tid er kompatibelt med store skatteletter. Selv om en ekspansiv politikk har vært riktig og tilpasset situasjonen i norsk økonomi etter arven fra Arbeiderpartiets oljesmurte økonomi og fallet i oljeprisen, er det store behov for nytenkning og omstilling av staten Norge.
Økt skatt for å reversere endringer og beholde status quo, slik Arbeiderpartiet vil, kan da umulig være svaret på det.
Skatteaksjon mot 400 navngitte Uber-sjåfører
Støre innrømmer: Vanlige folk kan også få skatte- og avgiftsøkning
Slik vil Ap-Jonas' avgiftssmell ramme deg
210.000 norske pensjonister rammes av Støres skatteplan
Her er Jonas Gahr Støres viktigste valgløfte: Å få flest mulig i jobb
Skatteøkning må til
Jonas på skattejakt
Ernas nye skatte-garanti: Skal kutte skattene maks 25 milliarder
