Foto: Tegning: Roar Hagen VG

Kommentar

Lofoten er den perfekte klimasaken

Striden om oljeboring utenfor Lofoten er en politisk avsporing alle tjener på.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

En liten stund i høst kunne man tro at det var bilen som var selve Klimasaken i Norge. Eller rettere sagt: Noen tiører økning i literprisen på bensin og diesel. En prisøkning som sannsynligvis har absolutt null effekt på bruken av bil. Denne prisøkningen veltet nesten det borgerlige samarbeidet, og ble omtalt som det eneste mål på Norges evne og vilje til å være en klimanasjon.

Men, nå er vi tilbake til Lofoten. Syvende far i det norske klimahuset. Den største og viktigste saken i norsk klimadebatt de siste ti årene. Utenfor debatten, i selve virkeligheten, betyr den mindre. Men holdningen til oljevirksomhet i havet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, har lenge vært den viktigste skillelinjen i norsk politiske klimadebatt, og det ser ut til at den er det fremdeles.

Det er den perfekte klimasak for politikerne. Og den er talende for klimadebatten i oljelandet Norge.

LES OGSÅ FRITHJOF JACOBSEN: Politisk fyllekjøring

Den er perfekt for politikken fordi man debatterer noe som ikke finnes. Det er ingen oljevirksomhet i havområdene i dag. Man tar ikke bort en eneste arbeidsplass eller en eneste kommunal skattekrone ved å være mot oljeboring der. I motsetning til mange andre klimasaker, som handler om å få folk til å slutte med noe, slutte å reise med fly, slutte å kjøre bil og slutte å spise kjøtt, så trenger ingen slutte med noe som helst i Lofoten. De behøver bare å la være å begynne.

LES OGSÅ: Fyll tanken i dag

I tillegg snakker vi altså om Lofoten. Det er ikke mange som har vært i Lofoten og tenkt at det stykket norsk natur mangler en rigg i horisonten og et ilandføringsanlegg i fjæra. Tvert imot. Lofoten er et unikt stykke norsk natur, et sånt som gir deg en sterk trang til å stanse tiden for godt og verne alt du ser.

Jeg har vondt for å tro at det noensinne blir oljeboring i havet utenfor Lofoten. Det går ikke opp. Det er for brutalt. Ifølge Oljedirektoratets beregninger sist debatten var oppe er det heller ikke store sjanser for å finne så mye olje eller gass der. Lite tyder på at det ligger noe nytt Johan Sverdrup-felt under havet der skreien kommer inn for å gyte.

At debatten handler om Lofoten er dermed også perfekt for oljebransjen. Mens all oppmerksomheten har vært rettet mot akkurat dette havområdet har nemlig de fått gjøre omtrent som de vil over alt ellers. Det letes og borres og drives overalt, og det er lite tegn til at det vil stoppe på noe annet grunnlag enn at oljeprisen blir så lav at enkelte felt ikke blir lønnsomme. For oljebransjen er det en drøm at norske klimapartier bruker ressursene på Lofoten, og ikke bryr seg stort om resten. Oljefolk tåler noen symbolpolitiske nederlag så lenge den egentlige linjen i norsk oljepolitikk ligger fast.

Og den er fortsatt at alt som lønner seg skal opp, og inn i oljefondet.

Nå er Ap på vei bort fra sitt standpunkt om at hele havområdet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja skal konsekvensutredes, og dermed ta et skritt nærmere olje- og gassvirksomhet. Det er nye takter fra partiet som tradisjonelt har vært ekstremt oljevennlig.

LES OGSÅ: Klimaminister Helgesen be kastet til ulvene

Men, det er interessant å se hvilken linje Ap ser ut til å legge seg på. Nemlig at bare noen få utvalgte områder, les Lofoten, skal få ligge i fred. Mens resten skal åpnes. Dette ser ut som et skritt i mer klimavennlig retning, men kan fort bli det motsatte. Hvis Ap klarer å kutte forbindelsen mellom Lofoten og resten av havområdene som i dag ikke røres, så kan det bety oljevirksomhet i områder som i dag er unntatt fordi de «fredes» sammen med Lofoten.

Ap får da i pose og sekk. Partiet ser ut som om de har tatt et skritt i grønn retning, mens støttespillerne i Olje-Norge får nye områder å boltre seg i. Lofoten som klimasak er full av muligheter.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder