GLEMT ALLEREDE? – Jeg hører eller ser ingenting som kan minne om at noen husker på det som skjedde i Danmark for bare en håndfull uker siden, skirver Monica Csango. Bildet viser sikkerhetsvakter ved synagogen i København. Foto:Jon Magnus,VG

Debatt

Kronikk: Stillheten etterpå

––

Sist helg våknet jeg opp med minnet om at det var en måned siden terroren i København. En måned siden Danmark ble rammet på den mest brutale måten. Er det noe grunn til at noen ukers avstand til terror skal gi oss kollektivt sviktende hukommelse?

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

MONICA CSANGO, journalist/regissør.

Det er en måned siden to mennesker måtte bøte med livet, en av dem jødiske Dan Uzan. Fokuset var enormt i dagene etterpå, men brått ble det stille.

Akkurat som hele verden var «JeSuisCharlie» og #CharlieHebdo i noen uker etter terroren i Paris, hører eller ser jeg ingenting som kan minne om at noen husker på det som skjedde i Danmark for bare en håndfull uker siden. For de fleste går hverdagen videre.

Kontinuerlig beskyttelse

Men ikke for alle: Da jeg gikk forbi synagogen i Bergstien denne uken fikk jeg en påminnelse om at for noen er det mye som ikke går videre. Gaten er nå stengt for trafikk. Og det er politi som passer på. Jeg vil minne om at dette ikke er en gate der det foregår åpen kriminalitet; det er en gate i Oslo som huser det jødiske gudshuset, synagogen. For å be trenger altså norske jøder kontinuerlig beskyttelse. Eneste lyden jeg hørte var lyden fra jakkene til sikkerhetsvaktene når de beveget seg opp og ned gaten.

Men i min innboks er det ikke stille, der får de makabre historiene om jødiske skjebner i Skandinavia utløp:

Monica Csango. Foto: ,

– Hei Monica. I dag våknet jeg opp til at noen hadde tegnet et hakekors på ytterdøren min.

Det er min svenskjødiske vennninne Natalie som har skrevet til meg.
Jeg skvatt til og tenkte med gru på min egen reaksjon dersom dette hadde skjedd meg eller noen andre jeg kjente. Min venninne sier videre:

– Akkurat nå er vi bare utrolig slitne. Vi får aldri slappet av, vi går på tå hev hele tiden og det føles som vi aldri får hvile.
Natalie har fått tusjet ned ytterdøren sin med en Davidsstjerne 15 ganger. Denne gangen var det et hakekors. Jeg kjenner det går kaldt nedover ryggen min. Noe har tatt seg tid til å stille seg opp iskaldt foran ytterdøren hennes som for å si: «Her bor det en jøde.»
Natalie sier til meg:

– Jeg kaster ikke opp lenger når jeg finner slikt på døren min, og jeg bryter ikke lenger sammen gråtende. Det jeg gjør er at jeg sammen med kjæresten min setter meg ned og funderer over hvem av oss som har kapasitet den dagen for å ta tak i dette og politianmelde det. For oss har det blitt en rutine nå.

«Hitler var jo bra»

Et annet sted i Malmø går unge Jonathan på videregående skole. Han er 19 år gammel.

En guttegjeng spør om veien til matsalen og Jonathan gir dem retningen. Dette er responsen han får:
– Er du jøde eller?
Jonathan svarer: – Ja jeg er jøde.
Kort etter eksploderer det for guttegjengen:
– Hitler var jo bra
– Din jævla jøde
– Fuck alle jøder, jeg skal knulle deg og familien din. Du skal dø.

Går ikke bort av seg selv

Og her da hvordan er det egentlig i Norge?

Bare en liten sykkeltur unna meg er det noen timer til en liten gutt skal legge seg. Problemet er bare at den lille gutten ikke vil legge seg fordi han er redd for at han skal dø. Etter skuddene i København vet han dessuten hvordan det kan skje: At terrorister ser seg ut jøder og kan skyte dem i hodet. Hvordan hans foreldre reagerer? Med sorg selvsagt. Og det verste av alt er at det er vanskelig å fortelle den lille gutten at han ikke har rett. De kan ikke gi ham trøst fordi de også er redde.

Jeg føler sorgen deres, og jeg blir rasende: Det finnes altså jødiske barn i Norge som er så redde nå at de ikke får sove. Det finnes også mange jødiske foreldre som kvier seg for å sende barna sine til den jødiske barnehagen fordi de dessverre skjønner at den kan være et potensielt terrormål.
Og helt til slutt, dette er historien som slo meg som et knytteneveslag da jeg hadde en samtale med en liten jødisk jente.
– Jeg kan være jøde en stund til, sa hun til meg.
– Men hører jeg mer om at det er jødekrig så kan jeg ikke det lenger.
– Hva mener du med det? Hva er jødekrig?
– Da må jeg skjule at jeg er jøde og aldri si det til noen igjen. Aldri mer igjen.

Dette er hverdagen for jødene i Skandinavia. Jeg synes ikke vi skal slutte å snakke om det. Vi trenger en plan nå – og handling, fordi dette går ikke bort av seg selv. Det er faktisk bare fem uker siden København.

LES: VG MENER: Jødene må beskyttes bedre.

Les også

  1. Antisemittisme i Gaza-protester fordømmes

    Utenriksministrene i Tyskland, Frankrike og Italia fordømmer uttrykk for antisemittisme som har skjemmet demonstrasjoner…
  2. Norske muslimers fredsring får bred internasjonal omtale

    Flere store nyhetsbyrå og aviser verden rundt omtalte lørdagens historiske begivenhet i Oslo.
  3. Kronikk: Solidaritet til besvær

    Solidaritetsringen ved moskeen Central Jamaat Ahle Sunnat i Oslo lørdag ettermiddag ble ikke særlig vellykket.
  4. Muslimske Linstad:
    – Fredsringen er en alvorlig feil

    Hånd i hånd dannet norske muslimer den planlagte ringen rundt jødenes gudshus i Oslo.
  5. Kronikk: Att spela kränkt jude ...

    En journalist i Aftonbladet ble avslørt da han latterliggjorde de som «spiller krenket jøde.
  6. – Jeg gjorde det for å provosere

    I 2009 holdt han talen «Derfor hater jeg jøder og…
  7. Høyner sikkerheten i synagogene i Oslo og Trondheim

    Det Mosaiske Trossamfunnet i Trondheim og Oslo sier sikkerheten i synagogene er blitt skjerpet etter angrepet…
  8. VG mener: Oppgjør med jødehatet

    VG RETTER: I en tidligere publisert versjon av denne lederen skrev vi at «Tyske muslimer er altså mer positive til jøder…
  9. VG mener: Jødene må beskyttes bedre

    Terrorangrepet mot Charlie Hebdo har fått store deler av Europa til å mobilisere.
  10. Stortingspolitiker beskylder Kåre Willoch for jødehat

    Stortingspolitiker Erlend Wiborg (Frp) mener tidligere statsminister Kåre Willoch må ta sin del av ansvaret for det han…
  11. Israel - jødenes siste fristed

    Franske jøders flukt til Israel viser oss det verdens jøder alltid har visst: De kan aldri være helt trygge.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder