GRANSKES: Morgenbladets «faktasjekk» av Amal Aden foregir seg å ville forstå og forklare, men spekulerer og stigmatiserer, skriver kronikkforfatteren. Foto: Kyrre Lien VG

Debatt

Amal Adens «ekstreme psykologi»

Morgenbladets har gitt sitt bidrag til Amal Aden-debatten: En paternalistisk, psykologisk teori om unge, kvinnelige
«varslere» i innvandringsmiljøene. De er stakkarslige, de er sårbare, de sliter seg ut og du kan ikke vite om det de sier er sant.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over tre år gammel

KJETIL ROLNESS, skribent og sosiolog

Hele tre journalister fra avisen - Simæn Sætre, Anders Firing Lund og Sigve Indregård - har gitt seg fore å faktasjekke Amal Aden i dagens utgave av Morgenbladet. Det er i utgangspunktet bra. Alle samfunnsdebattanter - ikke minst en kontroversiell stemme som får mye medieplass og mye heder - må regne med å krav om dokumentasjon av sterke påstander. Men hva er det egentlig Morgenbladet selv dokumenterer i denne artikkelen, der de altså ikke har fått hovedpersonen i tale?

Kjetil Rolness. Foto: Line Møller VG

Tittelen lyder: «Sant og usant hos Amal Aden», men hva som er hva, er vel omtrent like uklart etter lesning av artikkelen. Faktisk er ingressen på forsiden helt ufrivillig mer treffende: «Ytringsfrihetshelten Amal Aden i faktasjekkernes vold».

BAKGRUNN: Amal Aden: Jeg fikk 322 trusler

Bekrefter trusselbildet

Artikkelen ripper opp i gamle, velkjente saker, som striden mellom Aden og Human Right Service, der påstand fortsatt står mot påstand. Journalistene intervjuer den somaliske Ap-politikeren Bashe Musse, som er sterkt kritisk til hennes posisjon i norske offentlighet og mener hun fusker med fakta:

«Hun skriver om bruder som giftes bort som barn. Det skjer i Jemen, men neppe i Somalia. Jeg forstår ikke hva som er fakta fra henne, og hva som er fiksjon»

Det ganske vanskelig å forstå Musse også, fordi UNICEFs tall sier at 45 prosent av somaliske kvinner i alderen 20-24 år ble gift før de fylte 18, og 8 prosent før de fylte 15. Morgenbladets faktasjekkere merker ikke bløffen.

BAKGRUNN: Slik rammes de av hat-ytringer

Amal Aden har vært uklar og endret forklaring i noen tilfeller, men det er ingenting i artikkelen som rokker ved trusselbildet som politiet har bekreftet. Morgenbladet har ikke snakket med politiet, som kanskje kunne fortalt at de har gitt Amal klar beskjed å ikke dele truslene med andre, fordi det øker risikoen. Artikkelen tar etterhvert form av generell mistenkeliggjøring basert på hennes opprinnelse, posisjon, alder og kjønn:

«Aden kommer fra en muntlig, somalisk fortellertradisjon uten moderne, vestlige krav til dokumentasjon og etterprøvbarhet. Hun var analfabet til tenårene. I Norge løftes hun opp i en medievirkelighet med sannhetskrav. Detaljene hun maler ut, siver gjennom mediene og inn i politikken, inn i et betent ordskifte. Der brukes de som argumenter» (...)

Stigmatiserer

Morgenbladet mener videre at dette problemet gjelder flere enn Amal Aden. Artikkelen ender i en kapittel med den lett utrolige tittelen "Ung debattant-syndromet":

«Vi ringer en kvinne som står henne nær. Hun refererer til noe Aden skal ha skrevet på Facebook, at hun ønsker ro. Kanskje hoper meldingene seg opp hos henne, og hun forsøker å verne seg mot debatten som pågår rundt henne. Hun mistet foreldrene i ung alder, hun har vært rusmisbruker og selv fortalt om sine problemer. Hun representerer en type ung, kvinnelig debattant som norsk offentlighet de siste årene har sett flere av. De er skarpe, handlende, vel formulerte. De gir innblikk i det som oppfattes som det skjulte, «egentlige» livet i minoritetssamfunnene, innvandrernes mørke kjellere. De fanges opp i en betent offentlighet og blir levende argumenter. De er også sårbare, på kant med viktige personer i sine opprinnelige miljøer, de er helter for utenforstående i majoriteten. Livene deres utspiller seg i offentligheten, i selvopplevde kronikker og bøker, flere av dem sliter seg ut. To av dem, Sara Azmeh Rasmussen og Louiza Louhibi, har nå trukket seg fra offentlig debatt. I Danmark stilles Yahya Hassan for retten etter grenseløs oppførsel, slukt av offentligheten og spyttet ut igjen»

Men Morgenbladet reflekter ikke over om de selv gjør akkurat det samme. Dette er journalististikk som foregir seg å ville forstå og forklare, men som spekulerer og stigmatiserer. Den plasserer alle varslere i minoritetsmiljøene i en gruppe merket: «Ung, kvinnelig debattant. Utsatt og ustabil. Vanskelig å stole på» Hvor langt går teorien? Gjelder det også Kadra Yusuf? Eller Faten Mahdi Al-Hussaini? Det er en oppsiktsvekkende teori fra en avis som ellers er feministisk og innvandringspositiv.

Hobbypsykologer

Og hvordan bidrar denne artikkelen til Amal Adens sikkerhet? I artikkelens ingress heter det at hun er «Norges kanskje mest truede debattant». Hun har selv sagt at det har blitt mye kjør i det siste og at hun trenger ro. Likevel driver Morgenbladet og ringer, tekster og mailer. Og når de ikke får svarene de ønsker, går de inn i rollen som hobbypsykologer, og begår noe nær et karakterdrap forkledt som medfølende analyse. Tre hvite, veltilpassede menn mot en sort, utsatt kvinne med politibeskyttelse og hemmelig adresse.

HUSKER DU? Statsministeren til Amal Aden: Ikke demp deg

Som ikke dette var nok, har dagens Morgenbladet en lederartikkel, der også debattredaktør Marit Slotnes går inn i psykolorollen overfor «unge kvinner som gjør opprør mot før-moderne og patriarkalske kulturer». I tillegg til Amal Aden, nevner hun navn som Ayaan Hirsi Ali, Shabana Rehman og Sara Matz Azmeh Rasmussen og skriver:

«Avgjørende for frihetskjempernes slagskraft i offentligheten, er forestillingen om autensitet. Dette er innsiderapporter. Men hvis man vil ha hele fortellingen om de mest slående skikkelsene, så omfatter den også ekstrem psykologi - i tillegg til vold, trusler og kriminalitet»

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Ekstrem psykologi

Ekstrem psykologi? Morgenbladet er opptatt av dokumentasjon i denne saken. Hva slags dokumentasjon har avisen på «ekstrem psykologi» hos disse kvinnene? Og hva betyr det egentlig uttrykket? Jeg spurte Shabana Rehman på Facebook, og fikk til svar:

«WTF? jeg hadde ikke sett lederen til Marit Slotnæs. Hva faen er ekstrempsykologi? Dette vil jeg gjerne ha svar på. Hun blander det ikke med ekstrem-sport da? Som løfting og standup:-)»

Og Kadra Yusuf kommenterer:

«Skulle ha deltatt i denne tråden men jeg er forvirra:) Ifølge Morgenbladet er kvinnelige debattanter med minoritetbakgrunn stakkarslige, men mektige? Også er vi ustabile, løgnere og vi blir brukt av de store slemme mediene? Nei, ikke fordomsfullt i det hele tatt:))».

I lederen slås det høytidelig fast at: «For å kunne vurdere hva som til enhver tid er sant, hvem som har mest rett i en konflikt, må vi kjenne faktagrunnlaget» Med andre ord: For å vite hva som er fakta, må vi kjenne fakta. Veldig vanskelig å være uenig i det. Men så kommer en overraskende bemerkning, med henvisning til det omdiskuterte tallet på truslene Amal Aden har mottatt:

«Om det viser seg at bare 10 av de 300 truslene var reelle, spiller det noen rolle?»

Kanskje ikke det, nei. Men hvorfor setter da Morgenbladet tre journalister på en sak som ifølge samme avis' lederartikkel ikke spiller noen rolle? Og slår den opp over tre sider, uten at journalistene har avklart noen fakta, men bare «stilt spørsmål» ved psyken og troverdigheten til modige kvinnelige minoritetsstemmer. Det er bare å gratulere Morgenbladet med årets mest underlige bidrag til faktajournalistikkens fremme.

Les også

Flere artikler

  1. Amal Aden svarer på kritikken: Meg selv

  2. Kultur uten ære

  3. Prisen for likegyldigheten

  4. Saabyes mangel på proporsjoner

  5. Saabyes mangel på proporsjoner

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder