Som folk flest

Å dele folk inn i oss og dem, på bakgrunn av rase, religion eller
etnisitet, er en oppskrift på hat og mistenksomhet. Det visste vi en gang i denne delen av verden, men noen av oss har visst glemt det.

THOMAS HYLLAND ERIKSEN, professor i sosialantropologi (UiO)

«Som folk flest» var tittelen på en bok av Nils Christie, som handlet om lovbrytere. Han forsøkte å formidle at skurkene var deg og meg. Du og jeg kunne ha endt i samme situasjon som de som havner på skråplanet og i fengsel.

Christies prosjekt som kriminolog var dypt humanistisk. Han ønsket å skape forbindelser, empati og identifikasjon mellom mennesker, ikke grenser, mistenksomhet og avstand.

Jeg kommer stadig i tanker om Nils Christie, ikke bare fordi han forlot oss så plutselig i fjor, men også fordi:

Deg og meg

• De som flykter over Middelhavet, er deg og meg.

• Det er ikke alle som kommer til det protestantiske Nord-Europa. Men de som kommer hit, er også deg og meg, selv om noen har iPhone. Det har du og jeg også.

• Her oppe lever vi i et av verdens mest velorganiserte samfunn. Vi har alt (men, som Ole Paus påpekte for noen år siden, kanskje det er alt vi har).

• Det oppstår problemer når mennesker med ulike erfaringer, kunnskaper og verdisyn møtes, med mindre de er godt forberedt. Ideer om kjønn og religion kan være ganske forskjellige, og det er ikke lett å komme til et langt, kaldt land nesten uten mennesker når man verken har språk, jobb eller penger. Men å påpeke at problemene finnes, er ingen løsning. Det er knapt noen nyhet at kulturforskjeller finnes og kan skape friksjoner.

• Velferdsstaten er basert på særordninger, som trygd og subsidier, som skal hjelpe alle å oppnå selvrespekt, autonomi og et meningsfylt liv. Minoriteter er intet unntak.

• Menneskets natur er ikke å være passiv snylter. Vi drømmer alle om å oppnå andres anerkjennelse. Passivitet får oss både til å miste selvrespekten og andres respekt.

• Politikere og synsere snakker stadig oftere som om det finnes to typer mennesker: oss og dem. Men, som Christie minnet oss om: Alle mennesker har verdi, selv om de har ulike erfaringer, kunnskaper og verdier.

Det er ikke bare ukristelig å mene noe annet, det er i strid med grunnleggende humanistiske verdier. Å dele folk inn i oss og dem, på bakgrunn av rase, religion eller etnisitet, er en oppskrift på hat og mistenksomhet. Det visste vi en gang i denne delen av verden, men noen av oss har visst glemt det.

Tre tankeeksperimenter

1. Du er en afghansk familiefar med intellektuelle og økonomiske ressurser noe over gjennomsnittet. Landet ditt ble først okkupert av russiske kommunister i 1979, deretter kontrollert dels av totalitære, religiøse fanatikere, dels av lunefulle krigsherrer; og de siste femten årene er det blitt bombet i filler av amerikanere, islamister og militære lykkejegere. Du har noen barn som er i ferd med å bli voksne. Du ser ingen nisjer for dem i ditt ødelagte hjemland, og bruker sparepengene på å sende de to eldste til Europa. Den ene kommer seg til Italia, hvor han etter hvert kan jobbe litt som gartner i uformell sektor. Den andre kommer til Norge, hvor han blir registrert som asylsøker og satt på mottak.

2. Du er en eritreisk student som har havnet i klammeri med myndighetene fordi du har skrevet noe på nettet som kan tolkes som regimekritikk. Du har vært fengslet, slått og truet. Du må komme deg ut. Du har hørt at de skandinaviske landene er anstendige; de er aktive i FN og stod i første rekke i kampen mot apartheid. Kanskje, hvis du kunne komme deg dit, lære deg språket og få deg en jobb, så kunne du få et ordentlig liv? Du legger ut på en slitsom, risikabel og dyr reise. Når du kommer frem, er du utmattet, skitten og blakk. Men du vet at asylsøknaden din vil bli behandlet på en rettferdig måte. Du er tross alt kommet til landet som fostret FNs første generalsekretær.

3. Du er en nordmann som er litt misfornøyd med jobben, håndballandslaget, været, ektefellen og sjefen. Afghaneren kommer og banker på døren. Deretter kommer eritreeren. Hva sier du til dem? At du er bekymret for dine barns fremtid? Eller at du har hørt at islam er uforenlig med demokrati? Eller at vi har nok med å integrere de vi allerede har her?

Det er opp til deg hva du vil si til dem. Eller rettere sagt oss.