DØDEN I VENEDIG: Italias myteomspunne by holder på drukne. Foto: TEGNING: MORTEN MØRLAND

Kommentar

Kan Venezia overleve seg selv?

Skjønnhet og sanselighet, som utvikler seg til et mareritt. Kortromanen «Døden i Venedig» ble skrevet for over 100 år siden, men kan leses som en elegi over vår tids Venezia.

Den stolte byen er døende. Som en uavvendelig profeti om Venezias undergang slo en nådeløs flodbølge denne uken inn over Italias berømte idyll.

Adriaterhavets dronning har inspirert mennesker i to årtusener. Ikke minst på grunn av ideen om at Venezia flyter på sjøen, i en lagune. Så sterk er denne oppfattelsen at selve ordet lagune, som beskrivelse av det geologiske fenomen der smale landtunger av korall stenger havet ute og danner en grunn bukt, sies å komme fra egennavnet Laguna veneta.

les også

Uværet i Italia: Dødstallene stiger

Men det hele er en livsløgn. En rapsodi i blått. La Serenissima – det historiske sjøfartsimperiets hovedstad – grunnlagt av flyktninger på 400-tallet, hviler på kunstige flåter støttet opp av massive trepæler banket fire meter ned i en underliggende saltsump. Disse bærer byrden av byens marmorpalasser og kirker, bygd sammen på 124 oppdemte øyer, labyrintisk forbundet med 177 kanaler og 450 broer.

Sannheten er at Venezia synker. Med to mm i året. Noen ganger er én millimeter altfor mye.

les også

Issmelting kan gi ny migrasjonsbølge

Denne uken har vært en av de mest dramatiske i byens historie. Uvær og flom satte mer enn tre fjerdedeler av Venezias unike sentrum halvannen meter under vann. Den uerstattelige Markuskirken ble i løpet av ett døgn påført skader tilsvarende 20 års forfall, uttalte basilikaens tilsynsleder.

Byen er godt kjent med aqua alta, som det kalles – høyt tidevann – men dette er den femte verste oversvømmelsen byen er rammet av noensinne.

Torsdag fryktet man at flommen kunne slå tilbake og overgå nivået fra 1966, da vannstanden steg med nesten to meter. Men heldigvis trakk sjøen seg tilbake. I hvert fall nok til at trattoriaene rundt Markusplassen kunne åpne sine dører, og servitører i vadestøvler atter fikk falby godt skodde kunder verdens dyreste pizza. Her er det like lite aktuelt å unnlate å forpleie tilreisende, som det er å ta seg normalt betalt for et fingerbøl kaffe.

les også

Forbud mot nye kebabsjapper i Venezia

TV-bildene som viste hvordan kelnerne plasket rundt med espressokopper til 30 euro i den ene hånden og flytevester i den andre, var en talende påminnelse om et folk som ikke gir opp. Slik sicilianske vinbønder og olivendyrkere de siste par tusen år har levd i skjebnefellesskap med den aktive vulkanen Etna, vel vitende om at en dag smeller det en aller siste gang, har Venezias innbyggere i 1500 år ventet på å gå ned med sin by.

Ingen lever mer intenst enn mennesker i slike sivilisasjoner. Mytiske Venezia, den flerkulturelle kunst- og handelsmetropolen som oppfant diplomatiet, følgelig også kontraspionasjen, har fremkalt egne tradisjoner for å imøtekomme gjesters behov.

Alt på 1500-tallet var byen Europas kasino- og bordellhovedstad, frisinnet på alle vis, hvor borgerskapets kvinner åpent kunne la seg ledsage på ball og andre tilstelninger av en yngre cicisbeo – en velpleid kammertjener med forventede tilleggsfunksjoner. Som eneste bystat på den italienske halvøy som aldri ble invadert, varte den maritime republikken i tusen år. Velstående Venezia var artistokratets utstillingsvindu.

les også

Kommentar: Best med ball

Den gjenstridige tradisjonen med å kreve kvadruple beløp fra tilreisende på venetianske serveringssteder, blir i dag utlagt som lokal grådighet, som eksempel på monopolets forbannelse, eller også skrevet inn i den større fortellingen om hvordan Venezia kommer til å gjøre ende på seg selv.

Til det er det to ting å si: venetianerne har alltid vært de dyktigste handelsfolk. Idet ligger også å beskatte handelspartnerne riktig. Den som kommer til Venezia må betale mer for varer og tjenester enn de fastboende, for gjestende har ikke betalt skatt til byen. Prispåslaget er å regne som en kompensasjon, også for kommende vedlikehold utløst av besøket. At noen næringsdrivende i vår tid har overdrevet dette inntil det groteske, er en annen sak.

les også

Hva har nordlendinger og italienere til felles?: Havariet som skapte norsk eksportsuksess

Det andre poenget skulle implisere at slik praksis ville holde folk unna. Siden næringsgrunnlaget er endret fra jordbruk og produksjon til turisme, ville akkurat det være dumt. Tilreisende i dag har imidlertid ikke noe inntrykk av at mennesker skyr stedet. De 55.000 innbyggerne i byens historiske sentrum med Markusplassen, Dogepalasset og alt det der, får hvert år mer enn 20 millioner besøkende trampende over Rialto og Sukkenes bro.

Ja, Venezia er i ferd med å drukne. Av turister. Kan ikke leve med dem. Kan ikke leve uten.

les også

Italia som Europas politiske barometer

Venetianere har klaget på dette mylderet siden 1600-tallet, da det europeiske borgerskapets barn ble sendt på dannelsesreise. Lord Byron, Thomas Mann, og senere filmskaperen Luchino Visconti, er på langt nær de eneste som har diktet metaforisk om den synkende byen og menneskelig forgjengelighet.

Hvordan Venezia skal overleve seg selv er et eksistensielt spørsmål.

Global oppvarming, havstigning og mer ekstremværer kan drukne byen. Salt og forurensning gnager som rotter på de forsteinede trepælene som holder den oppe. Bølger fra gondoler og turistbåter slår kontinuerlig inn mot murene og påskynder erosjon.

Se offisiell video av MOSES her.

I et forsøk på å redde Venezia bygges nå gigantiske diker i lagunens tre åpninger. Det såkalte MOSES-prosjektet til 50 milliarder kr består av et 70-talls flottører som skal stenge havet ute når vannet begynner å stige opp mot én meter.

Det har så langt vært forsinket av korrosjon og korrupsjon, men skal være operativt i 2022.

Venezia er en av den vestlige sivilisasjonens vugger. I så måte også et mytisk symbol på menneskets vilje til å temme naturkreftene. Den kunstige byen ble reist som et bolverk mot naturen. Byggherrene klarte det umulige. Skal Venezia overleve, må det umulige skje igjen.

Les også

  1. Mafiadrapene: Såret som aldri gror

    SICILIA (VG) På årsdagen for bombemassakren som drepte mafiajegeren Paolo Borsellino og fem av hans seks livvakter i…
  2. Store oversvømmelser i Venezia

    Mer enn halvparten av Venezia er oversvømt av en uvanlig stor tidevannsbølge.
  3. Salvini truer EU med russisk rulett

    Italias regjerende visestatsminister Matteo Salvini fremstår som en keiser Nero, spillende på sin lyre, mens Roma…
  4. Italias sterke mann

    SICILIA (VG) Hva var det han het igjen, han som til syvende og sist ble statsminister i Italia? Er det ikke Salvini?
  5. Ny dokumentarfilm: – Mafia-samrøre med høyrepolitikere

    En dokumentar filmet med skjult kamera på innsiden av La Legas valgkamp i Sør-Italia hevder å avsløre forbindelser…
  6. Venezia under vann

    Venezia ble mandag rammet av den verste oversvømmelsen på 22 år. På det meste var vannstanden 1,5 meter over det normale.
  7. Mafiabossen dømt for 127 drap – nå er hans menneskerettigheter krenket

    Italia krenket Bernardo Provenzanos menneskerettigheter da staten holdt den livstidsdømte mafiabossen fengslet under et…
  8. Mørkemenn truer paven

    En dypt konservativ kardinal med forbindelser til president Donald Trumps tidligere sjefstrateg Steve Bannon og Italias…
  9. Fake news-journalist blir kringkastingssjef

    ROMA (VG) Italias populistregjering har innsatt en homofob konspirasjonsteoretiker med bånd til Vladimir Putin og Steve…
  10. Italia nedgraderes, men nekter å lage nytt budsjett

    Italias utøvende regjeringssjef, visestatsminister Matteo Salvini, er i harnisk etter at kredittvurderingsbyrået Moody’s…
  11. Klovn i kamp om politisk makt

    ROMA (VG) En folkelig protestbevegelse holder på å ødelegge italiensk politikk innenfra. Det er kanskje like greit.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder