Kommentar

Målstyring og mirakler

Ikke noe kan måle seg med det første, viktige møtet mellom en mor og hennes nyfødte barn. De to må få den tiden de trenger. Seks timer er ikke nok.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Min historie er helt udramatisk. Alt gikk fint. Jeg hadde født for tredje gang, uten komplikasjoner. Jeg var trillet inn på sykehushotellet vegg i vegg med fødeavdelingen. Etter noen timer dro far hjem til de to store barna. Alt var under kontroll.

Så kom natten. Babyen gråt. Jeg hadde vondt overalt. Jeg gråt, natten gjennom. Jeg var over 40 år, voksen og erfaren småbarnsmor. Jeg trodde jeg var proff. Det var jeg ikke.

Morgenen kom. Babyen sov. Far kom tilbake. En natt til, bedre denne gangen, før vi reiste hjem til de store barna. Familien slo seg til ro med den nye. Nå var vi blitt fem. Livet var passe kaotisk – og godt.

En helt vanlig historie, dette. Sjelden er vi mer sårbare enn når vi nettopp har født et barn. Fulle av hormoner, følelsen av hjelpeløshet når babyen ligger der og du glemmer alt du trodde du kunne. Denne natten trengte jeg en som kjente barseltårene, som kunne roe en baby som kavet etter melken som ennå ikke hadde kommet hos meg – en som kunne faget.

«Flinke jenter»

I gamle dager lå kvinner på sykehus i et par uker før de ble sendt hjem. De færreste ønsker seg tilbake dit. Men i dag kan vi være i ferd med å havne i den motsatte ytterlighet. Ved Haukeland sykehus i Bergen planlegges det nå en ny fødeavdeling, der kvinner blir sendt hjem så snart babyen er ute. Bare seks-åtte timer får de før de må forlate sykehuset. Målet er at dette skal gjelde nesten halvparten av mødrene, 40 prosent. Den nye avdelingen skal stå klar i 2022.

Dagsavisen har i en rekke reportasjer de siste ukene gått inn i norsk fødselsomsorg. I deres solide dekning kommer det blant annet frem at liggetiden har gått ned, jevnt og trutt, gjennom de siste tiårene. I løpet av ti år, fra 2007 til 2016, falt liggetiden fra 3,2 døgn til 2,7 døgn etter at kvinnene hadde født.

For mange kvinner er det greit å dra hjem tidlig. Noen ønsker å dra hjem fortest mulig. Det må de selvsagt kunne gjøre. Men mange kvinner oppfatter forventningene om at de skal raskt hjem som et press. De vet at andre venter på plassen. Når “flinke jenter” drar hjem fort, er risikoen stor.

Harde bilseter

To piler peker feil vei akkurat nå. Andelen kvinner med fødselsdepresjon har gått kraftig opp – samtidig som færre norske mødre ammer like mye som før. Fagfolk mener det er en sammenheng her: Mellom kortere liggetid, flere mødre med fødselsdepresjon og færre mødre som ammer over lang tid.

Barselavdelingen på sykehuset er viktig. Det er her nybakte mødre kan få hjelp til å få i gang ammingen. Her kan førstegangsfødende lære hvordan de bader babyen og skifter bleie, hvilke håndgrep som er best for å løsne mageknip – og hvordan de kan forberede seg selv på dagene og ukene som kommer.

Og ikke minst – det er her erfarne fagfolk kan følge med på babyene de første døgnene. De kan ta nødvendige prøver for å avdekke sykdommer, og sjekke at barnet ikke har for eksempel gulsott. Det kan være svært farlig dersom gulsott ikke oppdages i tide.

Blodprøvene tas i dag ofte på sykehuset. Det skjer gjerne et par dager etter fødselen. Norge er et stort land. Folk bor spredt. Å skulle stable en nyfødt baby og seg selv inn i bilen, sitte på et hardt bilsete i et par timer for å komme frem til sykehuset for å ta en blodprøve, kan være en smertefull opplevelse. Det forstår alle kvinner som har født.

Kvinnene gjør jobben

Helsebyråkratene sier at kommunene skal ha ansvaret for de nybakte mødrene når de kommer hjem. De skal få hjemmebesøk og oppfølging. I mange kommuner er det en illusjon. Det er stor mangel på jordmødre. Allerede i dag er det mange kommuner som ikke har det som trengs for å kunne gi et godt nok barseltilbud. Å tenke seg at de skal være i stand til å stille enda mer opp, i takt med at sykehusene kutter i liggetiden, er i beste fall naivt.

Regelen er at nybakte mødre skal få besøk av en jordmor eller helsesøster 1–3 dager etter at de har kommet hjem. Ofte klarer ikke kommunene en gang å oppfylle dette. Det er synd, særlig fordi behovet for slike hjemmebesøk øker i takt med at mødrene sendes stadig tidligere hjem fra sykehuset.

Å føde er den naturligste sak i verden. Det skjer hver dag, hvert minutt. Og hver gang er det som et mirakel. Det er en sterk fysisk opplevelse, smertefullt og kraftig. Men mest av alt er det følelser. Hormoner. Tårer og latter.

Sårbarhet og styrke. Kvinneliv på sitt mest intense. Kvinnene gjør jobben. De må få rammene de trenger til å få et godt første møte.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder