En ny og farlig supermakt

MENINGER

Mange er imponert over dagens Kina. Men det som skjer, er skremmende.

kommentar
Publisert:

For første gang i moderne historie kan et udemokratisk land bli verdens største økonomi. Det eneste som er sikkert, er at det blir en annen verdensorden enn den vi kjenner i dag.
Mens Europas andel av verdens befolkning har falt kraftig, har Kina har nær tredoblet sitt folketall siden kommunistene vant makten i 1949. Lenge var landet vanstyrt, utsultet og fattig. De siste tiårene har det skjedd en enorm økonomisk vekst. Mange spår at Kina i løpet av få år er verdens største økonomi. Avhengig av hvordan man regner, mener noen at de er der allerede.
Balansen i verden er i ferd med å endre seg. Europa og USA har vært tyngdepunktet, både politisk, økonomisk og kulturelt. Internasjonale organisasjoner som FN, Verdensbanken og Verdens Handelsorganisasjon har vokst ut fra idealene i vår del av verden.

Demokrati og rettsstat, menneskerettigheter, enkeltmenneskets plass i samfunnet, alt dette er sentrale verdier i våre samfunn. Det er ikke alltid alle klarer å leve opp til idealene. Men det er bred enighet om at det er dette vi ønsker å strekke oss etter.
Slik er det ikke i Kina. Kinesiske ledere er ikke opptatt av demokrati. Tvert om mener de det er en vestlig oppfinnelse som de ønsker å undergrave. Målet er å skape et alternativ til vestlige demokratier, en slags «Kinesisk løsning».
Det har lenge vært en gjengs oppfatning at det er umulig å skape et moderne kapitalistisk samfunn uten demokrati. Innovasjon og utvikling er ikke mulig uten frihet, har vært tanken - en nasjon kan bare komme et stykke på vei ved å kopiere andre og drive rovdrift på egne folk. Men når den økonomiske veksten når et visst nivå, vil folk flest kreve mer. De vil kreve innflytelse, ytringsfrihet og politiske rettigheter.

Kina kan være i ferd med å motbevise denne sammenhengen mellom demokrati og kapitalisme. To av Kinas teknologiselskaper er blant de ti største i verden. Markedsverdien på det kinesiske internett-selskapet Tencent har tidvis passert Facebook. Kineserne er langt fremme i automatisering og kunstig intelligens. Mange frykter at de setter mer ressurser inn i digitalisering og teknologisk utvikling enn det både USA og Europa gjør.
Med en amerikansk president som er kritisk til frihandel og globalisering, får kineserne nye muligheter til å fremstille seg som beskyttere av den bestående økonomiske orden. Noe av det første Donald Trump gjorde, var å trekke USA ut av en fremforhandlet frihandelsavtale mellom USA og viktige land i Asia. Denne avtalen var ment som en motvekt mot Kinas økende makt i regionen.

Kina gikk straks inn for å fylle tomrommet etter amerikanerne. Kineserne forhandler nå med andre land for å lage en egen frihandelsavtale for området - uten USA. Hvis den blir signert neste år, blir dette verdens største handelsblokk, målt i antall innbyggere. President Trump ser omsider ut til å ha forstått alvoret. Han har nylig signalisert at USA vil tilbake og forhandle om avtalen han gikk ut av. Spørsmålet er om det er for sent.
Det er farlig, det som nå skjer mellom USA og Kina. Trump har allerede lagt toll på stål og aluminium. Fra kinesisk side er motsvaret at Kina er forberedt på handelskrig dersom USA fortsetter langs det samme sporet.
Tollmurer og nye handelshindringer har aldri bragt verden noe godt. Noe av bakgrunnen for dagens uro er maktforskyvningen mellom USA og Kina. USA har en posisjon å beskytte. Kina har en posisjon de ønsker å vinne. Det er hverken harmonisk eller fredfylt når den mektigste blir passert av nummer to.

Kineserne så lenge seg selv som offer, ydmyket og sett ned på. Dette selvbildet er i ferd med å endre seg. Mens Kina de første tiårene etter kommunistenes overtagelse i 1949 var lukket og innadvent, er landet nå aktivt med i internasjonale organisasjoner, og er en av de største bidragsyterne til FN. Kineserne krever det de ser som sin rettmessige plass, som Midtens rike.
Blant annet gjennom kinesernes engasjement og alliansebygging ser vi hvordan gamle kommunistland ofte danner en mektig blokk sammen med udemokratiske land i den muslimske verden. Resultatet er at organisasjoner som FN i økende grad blir et redskap for autoritære regimer.
Kina er kanskje det mest skremmende av disse regimene - fordi det har metoder ingen andre har. Gjennom digitalisering og teknologiske nyvinninger kan myndighetene overvåke borgerne på måter vi bare kjenner fra dystre fremtidsromaner.

Kineserne er i ferd med å utvikle detaljerte systemer som gir borgerne såkalte sosiale poeng, ut fra hvordan de oppfører seg. Alt fra bilkjøring til nettspill til uttalelser på sosiale medier kan registreres. Flere millioner kinesere skal allerede ha blitt nektet å kjøpe flybilletter, basert på sin lave poengsum. Det kan bli vanskelig for dem som scorer dårlig å få plass til barna sine på gode skoler, å få gode jobber eller få reise til utlandet.
Myndighetene tar et stadig hardere grep om landets opposisjonelle. Kina sluttet for mer enn ti år siden å offentliggjøre tallet på lokale opprør. Da var det flere titusen hvert år. Fortsatt er landet herjet av korrupsjon og maktmisbruk, særlig lokalt. Fortsatt vet vi ikke om Kina når de ambisiøse målene landets ledere har satt.
Som et lite land er Norge avhengig av at den internasjonale orden fungerer. Vi må selvsagt forholde oss til et land som kan komme til å legge rammene for mange av verdens vedtatte og usagte regler.
Men det er de store som bestemmer. Vi må håpe de er fornuftige. Og at de vi stoler på, ikke gir slipp på våre verdier. Selv ikke i urolig tider. Særlig ikke da.

Her kan du lese mer om