Alle advarte. Politikerne nektet å høre

MENINGER

Toneangivende forskere og store medier sa stopp. Likevel vedtok regjeringen en «miljøpolitikk» som øker utslippene.

kommentar
Publisert:

Sentrale folk i Frp og Venstre skryter av at de to partiene får frem det beste i hverandre. Men de kan også få frem det verste. I kampen om bilkjøring, for eksempel.

Der fikk Venstre gjennom nok et subsidiert miljøtiltak, nemlig satsning på biodrivstoff. Og Frp fikk gjennom mer billig drivstoff til bilistene. En seier for miljøet og for bilistene.

Liksom. Fredag kom tallene fra Miljødirektoratet. Her forsøker direktoratet å selge inn økt bruk av biodrivstoff som en god nyhet. De skriver om hvor store miljøkutt satsningen har ført til i Norge. Men nederst i saken står det som er ille: Halvparten av biodrivstoffet vi brukte i Norge i fjor var palmeolje.

Det er bare å rope «Heia Norge». For dette er skikkelig koko-politikk som fører til økte klimautslipp og koster staten masse penger. Bare i fjor brukte vi rundt en milliard kroner på å subsidiere biodrivstoff. Det ville vært mye bedre om nordmenn kjørte på vanlig diesel.

Venstre har hovedansvaret. De presset gjennom dette som regjeringens støtteparti, godt støttet av miljøorganisasjonen Zero. Selv om de ble advart. Det må være ganske frustrerende å være en av ekspertene som i årevis har prøvd å vise til regnestykkene som tydelig sa hvilken tabbe dette er.

Men ingen med makt hørte på det øret. Tvert om. Miljøorganisasjonen fikk hjelp fra drivstoffindustrien og skoglobbyen, som håpet ny norsk industri basert på skogressurser skulle oppstå. Erna Solberg skjønte det var dumt, men sa ja for å berge husfreden.

Avgiftsfritaket fører til at vi bruker mye mer palmeolje enn tenkt. Miljøminister Ola Elvestuen (V) kan forsvarer seg med at de ikke hadde forutsett at bruken skulle bli så høy. Men dette burde ikke overraske. Da avgiften ble fjernet fikk bransjen en ny forretningsmulighet. Den lite miljøvennlige palmeoljen er blitt billig-varianten, ifølge Energi og Klima får bransjen nesten fire kroner å gå på per liter på grunn av avgiftskuttet.

Og nær sagt ingenting av biodrivstoffet de selger oss er laget i Norge. Det har, som ventet, ikke oppstått noen norsk skogsindustri som kan dekke behovet. 99,6 prosent av biodrivstoffet som ble blandet i bensin og diesel i Norge i fjor, er importert. Det er heller ikke nok frityr- eller slakteavfall til å lage bærekraftig biodrivstoff av. Akkurat som ekspertene sa.

Miljøminister Ola Elvestuen erkjente i Politisk Kvarter på NRK mandag noen av problemene. Han snakket om at det tar tid å etablere produksjon av miljøvennlig biodrivstoff. Men han argumenterte også med at utslippene har gått ned som følge av satsningen.

Da snakker han om de norske utslippene. De har gått ned. Men det er helt irrelevant når kutt hjemme fører til at utslippene øker i land som Indonesia.

SSB-forsker Bjart Holtsmarks nye regnestykke som han la ut på Facebook mandag, viser at biodrivstoffet vi brukte i 2017 øker nettoutslippene med rundt 1,55 millioner tonn CO2, i forhold til om vi hadde fylt fossil på tanken. Det tilsvarer utslippene til litt over 530 000 bensinbiler på veiene. Det er absurd og alvorlig.

De fleste er enig om at vi må kutte i utslipp hjemme. Men det denne saken viser, er hvor negativ retorikken om nasjonale kutt kan bli. Når sentrale miljøaktivister fører en knallhard kamp om at vi rike, fossile nordmenn med meterdype karbonavtrykk må kutte i Norge, går det for langt. Å øke utslippene ute for å kutte hjemme, det er det som er avlatshandel og pynting av nasjonale regnskaper.

Norge, som ellers bruker milliarder på regnskogbevaring, er blitt en virkelig stor bidragsyter til avskogingen i tropene. Vi står til knes i karbonfotavtrykk.

Dette bør regjeringen gjøre noe med så fort som råd. Og det er faktisk snart. I midten av mai legger de blåblå frem revidert nasjonalbusjett. Der bør de innføre veibruksavgift også på det biodrivstoffet som overstiger omsetningskravet. Dernest bør regjeringen begrense seg til bruk av andregenerasjons biodrivstoff, altså av den miljøvennlige typen.

Det sitter langt inne. Det er ikke lett å innrømme at feil. En så krapp sving kan være farlig. Men hva om de tar en grønn u-sving? Regjeringen kan selge dette inn som et nytt, konkret miljøtiltak. Da pleier det alltid å gå bra.

Her kan du lese mer om