HEDERSMANN: Forfatteren og poeten Walid al-Kubaisi er død. Tankene hans lever videre.
HEDERSMANN: Forfatteren og poeten Walid al-Kubaisi er død. Tankene hans lever videre. Foto: Falch, Knut

Han tok aldri taktiske hensyn

MENINGER

Walid al-Kubaisi er død. Vi skylder ham en stor takk.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 01.08.18 13:14

Forfatteren, poeten, samfunnsdebattanten og ytringsfrihetsforkjemperen døde tirsdag ettermiddag, etter lengre tids sykdom.

Walid al-Kubaisi kom til Norge i 1986 som politisk flyktning fra Saddam Husseins Irak. Ti år senere ga han ut sin første bok «Min tro, din myte: Islam møter norsk hverdag».

Walid al-Kubaisi var på mange måter en pioner. I 1991 hadde han sin første tekst på trykk i en norsk avis. Der tok han til orde for en kritisk debatt om de problematiske sidene med innvandringen til Norge og beklaget seg for at ytterkantene i så stor grad dominerte ordskiftet.

Teksten var forutseende i den forstand at det samme kunne vært skrevet i dag. Al-Kubaisi var aldri redd for å ta opp vanskelige temaer i den offentlige samtalen. Med sin store kunnskap var han også i stand til å se på innvandrermiljøer i Norge på en måte som bidro til både innsikt og nødvendig debatt. Selv om det alltid er krevende å gå foran, var Al-Kubaisi aldri redd for kritikk. Han skrev som regel det han mente uten taktiske hensyn eller omskrivinger. Det gjorde også at han oppnådde respekt i de fleste leire.

Walid al-Kubaisi var en mann full av nyanser og motsetninger. I et intervju med Dag og Tid i februar sa han at han følte seg som en venstreradikaler innerst inne. Den skrivende og tenkende poeten var alltid på vakt mot ekstremisme og ga aldri så mye som en millimeter ved dørene i møte med ufrihet. Han følte seg nok litt misforstått av den venstresiden han egentlig var en del av og sier i intervjuet med Dag og Tid at det var slitsomt å få urettferdig kritikk derfra.

Ikke for at Al-Kubaisi noen gang lot kritikk stoppe seg. Som han selv formulerte det lot han seg styre av verdier og prinsipper. Aldri av blind lojalitet til ideologier eller politiske partier. Det ga han en uangripelig integritet.

Når Al-Kubaisi rettet kritikk mot ufrihet i innvandrermiljøer eller mot den iboende ufriheten i islamistiske, politiske prosjekter var det med etterrettelighet og presisjon. Viktigheten av den jobben er det vanskelig å overdrive.

Al-Kubaisi var en av de første med innvandrerbakgrunn til å reise de vanskelige debattene. Det førte til at majoriteten fikk langt mer kunnskap om brennbare temaer og tilførte et innenfra-perspektiv til komplekse diskusjoner. De tidlige bidragene som Al-Kubaisi gikk i front for var også helt avgjørende for å gjøre samfunnet bedre i stand til å stå opp mot ufrihet som ellers ville vært skjult for storsamfunnet.

Det er selvsagt ikke slik at alt er i orden i dag. Al-Kubaisi kritiserte makt, islamisme og ukultur helt til det siste. Uten hans bidrag og flere som har fulgt hans eksempel ville imidlertid debatten vært på et helt annet sted enn den er i dag. Kunnskapen ville vært lavere, berøringsangsten større og problemene mer omfattende. Vi skylder ham en stor takk for å ha gått foran i flere av samtidens mest krevende debatter.

Det er en hedersmann som takket for seg tirsdag ettermiddag. En skrivende, tenkende, frihetselskende intellektuell. En som konsekvent sto opp for demokratiet og for ytringsfriheten, men samtidig var kompromissløs mot dem som ville ødelegge frihetens institusjoner. En som elsket landet han kom til og utvilsomt har satt sitt eget preg på det.

Jeg var en av veldig mange som lyttet når Al-Kubaisi snakket, men jeg fikk aldri muligheten til å møte han selv. Det føles som en tapt mulighet. Heldigvis står hans tanker igjen som en berikelse for oss alle.

Allerede for 27 år siden, etter bare fem år i Norge, advarte Al-Kubaisi mot «mye snakk og lite ull» i innvandringsdebatten. Det er ikke ord som er mindre aktuelle i dag.

Det er særs få som har favnet så bredt over hele det politiske spekteret som Walid al-Kubaisi. Å bli lyttet til og attpåtil skrytes av fra både høyre- og venstresiden er et stadig mer sjeldent fenomen i et mer splittet politisk landskap. Å oppnå en slik posisjon i de mest polariserende debattene vi har som nasjon vitner om en unik integritet og en unik personlighet.

Al-Kubaisi, hans intellekt og hans klokskap vil bli savnet av mange.

Her kan du lese mer om