PÅ GRUNN: «Helge Ingstad» ved skadestedet i Øygarden.
PÅ GRUNN: «Helge Ingstad» ved skadestedet i Øygarden. Foto: Harald Vikøyr / VG

Budsjett og havari

MENINGER

Regningen etter skadene på KNM Helge Ingstad bør tas utenom det vedtatte forsvarsbudsjettet. Paradoksalt nok kan det hjelpe Norge til å nærme seg pengeløftet man har gitt USA og NATO.

leder
Publisert: Oppdatert: 16.11.18 10:47

Bildet av fregatten KNM Helge Ingstad liggende med oppreven skuteside er et trist og skremmende syn. Man ser hvilke krefter som var involvert i det dramatiske sammenstøtet, og gjør seg sin tanker om hvilken fare mannskapet om bord var i da fregatten og tankskipet M/S SOLA kolliderte i natten. Det ser heldigvis ut til at nødprosedyrene om bord på Helge Ingstad fungerte godt da uhellet var ute. Vi kan også være glade for at de ansvarlige om bord klarte å få fregatten inn på grunn, slik at skipet ikke gikk ned.

Hendelsesforløpet den fatale natten må selvsagt granskes nøye. Ikke for å finne syndebukker, men for å forstå hvordan dette kunne skje, og lære av det så det ikke skjer igjen. Forsvaret bør ta en aktiv rolle for å opplyse offentligheten om saken, ikke minst for å unngå at spekulasjoner om handlingsforløpet får etablere seg som sannheter. Uhellet skal selvfølgelig granskes av Havarikommisjonen, men også før konklusjonene derfra foreligger bør Forsvaret sørge for at publikum og presse får mest mulig innsikt i situasjonen.

Det er også viktig å få begynt reparasjonen av Helge Ingstad så fort det er mulig. Norge trenger alle fregattene vi har for å løse viktige oppgaver på havet. Når en av fem er ute av drift får det konsekvenser for vår operative evne i de viktige havområdene i Nord-Atlanteren. Utgiftene til å reparere fregatten må tas utenom det ordinære forsvarsbudsjettet, slik at andre deler av Forsvaret ikke blir skadelidende.

Havariet viser hvor sårbart Forsvaret er. Vi har en liten marine som skal operere i store havområder. I mellomfasen mellom F16 og de nye kampflyene F35 har vi et ganske tynt luftforsvar. Hæren er også oppsiktsvekkende liten med tanke på dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Det er dette det bør handle om når man diskuterer størrelsen på forsvarsbudsjettene fremover, særlig målt mot NATOs krav om at det på sikt skal utgjøre to prosent av BNP. Norge er ikke i nærheten av å komme dit, fordi dagens regjering prioriterer andre formål høyere.

Det er riktig at forsvarsbudsjettene øker, men fortsatt legges det opp til helt minimale strukturer mange steder. For eksempel kjøper man bare fire nye ubåter istedenfor seks, som ville gitt oss langt større og mindre utsatt kapasitet. Hæren er også oppsiktsvekkende tynt bemannet og utstyrt i planene som foreligger. Dette kunne vært unngått dersom Erna Solberg og hennes regjering hadde prioritert annerledes. Det bør de gjøre. Toprosentsmålet er ikke bare ord, det er et godt svar på vår tids sikkerhetspolitiske utfordringer.

Her kan du lese mer om