SVARER: Kari Elisabeth Kaski er finanspolitisk talsperson i SV.
SVARER: Kari Elisabeth Kaski er finanspolitisk talsperson i SV. Foto: Meek, Tore / NTB scanpix

SV svarer: Innvandring og økonomiske forskjeller

MENINGER

VGs kommentator Astrid Meland skriver den 6. desember om faktaresistens i politikken. Hun har mange gode poenger. Men det er feil når hun skriver at SV «benekter at innvandring har noe med» barnefattigdom å gjøre. 

debatt
Publisert:

KARI ELISABETH KASKI, Finanspolitisk talsperson i SV.

Tallenes tale er klare. Veksten i antall barn i lavinntektsfamilier øker sterkest blant dem som har innvandrerbakgrunn. Men det er like fullt også et faktum at barnefattigdommen også øker blant barn uten innvandrerbakgrunn. Det blir altså flere fattige barn, uavhengig av innvandring eller ikke.

Det er ingen ny erkjennelse i SV at innvandring bidrar til flere barn i lavinntektsfamilier. Det er for eksempel grundig omtalt i vår ulikhetsrapport fra 2016. Likevel gikk Høyres Torbjørn Røe Isaksen nylig til angrep på SV og mente at vi underslår dette.

For å underbygge dette trekker han fram vårt forslag om å øke antall kvoteflyktninger til 5000, altså 2000 over regjeringens forslag. Det er fra denne saken Astrid Meland finner sitatene hun bruker for å underbygge poenget sitt om SV.

Men det er Røe Isaksen som trekker fram de tallene som passer han best. At det å ta i mot flere flyktninger vil kunne bidra til å øke antallet fattige barn, er på det rene. Men det er likevel ikke antallet asylsøkere og flyktninger som er driveren bak økningen i antallet barn i lavinntektsfamilier.

Statistisk sentralbyrå (SSB) gikk gjennom dette i sin rapport «Barnefamilienes inntekter, formue og gjeld 2004-2014». Den gruppen som skiller seg aller mest ut er barnefamilier innvandret fra såkalte vestlige land.

Her utgjør arbeidsinnvandrere fra EU/EØS-området den største gruppen, og antallet har vokst kraftig etter østutvidelsen av EU. Det er det store antallet mennesker i denne gruppen som har gjort dette til en driver. Dette hopper Røe Isaksen bukk over. Kanskje fordi det ikke passer med hans virkelighetsbilde.

Det ville likevel vært feil reaksjon å skulle stenge grensene for flyktninger og arbeidsinnvandrere fra EØS-området bare fordi det ser leit ut med flere fattige barn i statistikken. Derfor foreslår SV heller en rekke grep som vil bedre situasjonen.

Økt innsats mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, for økt organisering i arbeidslivet, avskaffelse av kontantstøtten, og universelle velferdsordninger som man får uavhengig av om man er i arbeid eller ikke. Denne regjeringen har på sin side utvidet antallet behovsprøvde ordninger, som man mister når man begynner å jobbe. Et stort mindretall på Høyres landsmøte mente på alvor at barnetrygden burde behovsprøves, noe som virkelig ville gjort at det straffer seg økonomisk å jobbe.

Røe Isaksens utspill er et forsøk på å få debatten bort fra at regjeringen fører en politikk som gir økte forskjeller. Til neste år går 40 prosent av skattekuttene til de 10 prosent med høyest formue. Det bidrar til å øke forskjellene. Realinntektene gikk betydelig ned i 2017.

Størst nedgang var det for barnefamilier. Om Høyre hadde bekymret seg like mye for dette som de bekymrer seg for formuleringene i SVs alternative statsbudsjetter, kunne det vært en god start.

Her kan du lese mer om