Kommentar

Julens mysterium

Enda julen er årets største høytid i vår kulturkrets, er det forunderlig lite vi med sikkerhet vet om hvorfor vi feirer som vi gjør, hvor lenge vi har holdt på med det - og hva festen egentlig handler om.

ARTIKKELEN ER OVER 15 ÅR GAMMEL

Det vi vet, er at julens eldste røtter går tilbake til førkristen tid; vi kan slå fast at det i århundrer før Kristi fødsel er blitt feiret både sjelemesser og lysfester i Romerriket, i det antikke Hellas og i Egypt. En dato som går igjen for solfesten - sol invictus - «den uovervinnelige solen», er 25. desember. Dette er også samme dag som solguden Mithras ble feiret i det persiske riket. Senere tok den kristne kirke begrepet Sol Invictus i bruk om Kristus.

Endret seg mye

Vårres jul, som folkeminnegranskeren og etter hvert artisten Hans Rotmo i sin tid satte ord på, er en syntese av skikker fra den eldste hedenske dødsfest og fra asadyrkernes lysfest koblet opp mot feiringen av Jesu fødselsfest. Hva som har sin opprinnelse i hva, er ikke like lett å påvise, siden disse skikkene også har endret seg opp gjennom seklene etter hvert som de er blitt påvirket av nye forhold og indre motsetninger.

«Hva som dypest sett gjemmer seg i begrepet jul, blir en vandring i menneskesinnets irrganger og menneskenes livskår gjennom tidene,» skrev Ingrid Sahlin-Sveberg i sin bok «Som julekvelden på kjerringa» i 2000.

Dødelig behag

Henning Frederik Feilberg, dansk prest, språkforsker og folkeminnegransker, ga nesten hundre år tidligere ut sitt store verk «Jul». Her påpeker han at hvis vi skal forstå hva julefesten består av, dypest sett, må vi ta en omvei og sette oss inn i forhold som har møtt, og som møter, alle mennesker, nemlig døden. Også i norsk folklore har forestillinger knyttet til døden vært en del av julemytologien; i årets mørkeste natt sto de avlidne og de underjordiske opp og holdt messe. I sagatiden var midtvintersblotet (midtsvetrarblót) det heftigste, hvor det også ble ofret for god grøde i det kommende året. Da var det ikke minst viktig å behage de døde. Å sette ut grøt til den gavmilde julenissen er en tradisjon som går tilbake til den tid da nissen helst var en hevngjerrig tass som kunne kaste forbannelse over hus og hjem dersom oppvartningen ikke var bra nok.

Lovpåleggelse

Ifølge Snorre Sturluson befalte Håkon den gode - Harald Hårfagres sønn - rundt år 936 at i Norge skulle alle «halda jul på same dagen som dei kristne, og da skulle kvar mann eige ein mæle øl (ca. 16 liter) ... og halde helg så lenge ølet varte». Med dette lovpålegget flyttet han julefeiringen tre uker frem i tid, fra hokunatta - midtvintersnatt, 12. januar - til 25. desember.

Alt på 200-tallet er ordet jul kjent, i betydningen «fest». Det forekommer i et gotisk dokument fra ca. år 300, og rundt 870 finner vi det første gang nedskrevet på norsk, i Haraldskvadet, hvor Torbjørn Hornklove priser Harald Hårfagre:

Kongen etlar seg til ute jol å drikke

Jol var et flertallsord for fest(tid), og kildene er klare på at julen var et drabelig drikkegilde. Så helt historieløse er vi altså ikke. Mjøden var fra før gudenes drikk, og overgangen til Kvitekrist ble noe smidigere for både folk og drott når fellesskapet med den nye guden også innebar å drikke sammen.

Gammelengelsk?

Hva ordet jul faktisk kommer fra, er imidlertid usikkert. På 300-tallet blir måneden november omtalt som fruma jiuleis (Sahlin-Sveberg), som betyr noe sånt som «måneden før offerfesten». En gammelnorsk avledning kan være hjul, eller joul, som igjen kan være avledet av geohol, i betydningen «å holde seg lystig». Ordet er lånt inn i gammelengelsk og i finsk - juhla. Da betyr det «fest».

På engelsk er begrepet Christmas - Kristmesse, simpelthen. Mens amerikanernes X-mas har en like naturlig forklaring i Xristos, Kristus på gresk. Noen tilsvarende parallell finnes ikke på norsk i førkristen tid, så folkeminnegranskerne holder seg til teorien om at ordet «jul» betyr «offerfest» og «vending» (av året).

Dette reduserer på ingen måte julens kristne innhold. Også våre forfedre gikk inn i høytiden med ønske om samhold, med bønn om fred og håp om frelse. Slik er julen et bindeledd mellom da og nå, men budskapet er i bunn og grunn det samme.

Måtte alle få en fredelig høytid!

GOD JUL!

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder