PÅGÅENDE KAMP: – Vi vet at demokratiet er unntaket og ikke regelen. Vi vet at vi alltid må kjempe for demokratiet, skriver Timothy Snyder. Foto: Thomas Nilsson / VG

Debatt

Uten historien mister vi friheten

Frihetens fiender er også fremtidens fiender. Derfor er historien er så viktig.

TIMOTHY SNYDER, professor, historiker og forfatter

Jeg er historiker, og vil bruke denne plassen til å si litt om hva det betyr å skape historie. Hvordan gjør vi det? Hvorfor trenger vi historien? Hva er sammenhengen mellom historien og menneskerettigheter, frihet, og demokrati?

Vi vet alle at historien kan lære oss noe om mønstre.

Hvis vi tenker historisk, er det mindre sannsynlig å bli overrasket. Det er mindre sannsynlig at vi sovner på vår vakt.

Hvis vi tenker historisk, som et eksempel, vet vi at klimaendringer kan bringe en sivilisasjon ned på knærne

Hvis vi tenker historisk, vet vi at medieskapte raske endringer kan føre til tiår med forvirring, og til og med krig.

les også

Historieprofessor i VG-intervju: - Trump en sjeldent farlig person

Og hvis vi tenker historisk, vet vi at demokratiet er unntaket og ikke regelen. Vi vet at vi alltid må kjempe for demokratiet. De gamle grekerne, som ga oss begrepet «demokrati», konkluderte med at det var en kamp som ikke kunne vinnes. I den amerikanske tradisjonen som jeg er en del av, eller rettere sagt i en av gode delene av den amerikanske tradisjonen, minner 1800-tallets borgerrettighetsaktivist Frederick Douglass oss om at demokratiet alltid er en kamp i oppoverbakke, mot ulikhet og urettferdighet – men også at det er en kamp som er verdt å kjempe. Demokratiet har også mønstre. Demokratiet gjør oss bedre rustet mot overraskelser.

I tillegg gir historien oss viktige lærdommer. Det er ikke lenge siden vi var i det 20. århundre. I det 21. trenger vi det 20. århundre som en påminnelse om hvordan ting kan gå galt avsted, men også som en kilde til lærdommer for hvordan vi kan rette det opp igjen. Det 20. århundre var konsentrasjonsleirene og gasskamrenes århundre. Gulagene, sultkatastrofene og drapsmarkenes århundre. Men det var også århundret som fostret menneskene som dokumenterte disse hendelsene og andre former for massevold rundt om i verden, og som har etterlatt seg en rekke svært spesifikke lærdommer som jeg synes er verdt å huske på.

les også

Kampen om historien

Vi vet fra det 20. århundre at det er svært viktig å være kritiske. Ikke adlyde og godta ukritisk. Tyranner ønsker å ta makten, men de er avhengige av mennesker som er villige til å normalisere dem for å få det til. En lærdom fra det 20. århundre er at det er viktig å kunne tenke selvstendig. Våge å være litt annerledes. Hvis du ikke gjør noe som er forskjellig fra hva det andre mennesker gjør, er du sannsynligvis ikke fri nok.

Vi vet fra det 20. århundre at frihet er knyttet sammen med tilhørighet. Vi ønsker alle å være frie individer, men for å oppnå individuell frihet må vi kunne samarbeide. Være en del av et fellesskap. I det øyeblikket alle er overlatt til seg selv har vi tapt. Derfor er sterke statlige institusjoner så viktige for å beskytte individuell frihet, men like viktige er også sterke ikke-statlige institusjoner. Slik som fagforeninger.

Vi vet fra det 20. århundre at måten vi bruker språket på har en betydning. Våre ledere bruker språket for å forberede oss på regimeendringer. Derfor må vi være bevisste hvordan vi selv svarer og bruker språket.

Vi vet fra det 20. århundre at vi må være oppmerksomme på krisesituasjoner, nødstilfeller, bruk av ekstraordinære tiltak og unntakstilstand. Nesten alle autoritære eller totalitære ledere som ønsker regimeendringer vil si at «dette er tidsbegrenset. En eksepsjonell omstendighet. Dine rettigheter blir bare innskrenket inntil situasjonen er normalisert». Men veldig ofte viser innskrenkningene seg å gjelde så å si for alltid.

Sist, men ikke minst, vet vi fra det 20. århundre at sannhet er viktig. Fakta teller. Vi vet at de som vil ta friheten vår først fjerner ideen om den objektive sannheten. I det 20. århundre ble sannheten erstattet av myter. Nå ser vi sannheten bli erstattet av en total kynisme - og likegyldighet, eller fornektelse.

les også

Når det går troll i ord

Derfor begikk vi stor feil da vi hevdet at historien var over. Uten historien blir vi forvirret. Vi mister lærdommene. Uten historien mister vi friheten. Vi mister demokratiet. Hvis vi godtar at det ikke finnes alternativer. At det ikke spiller noen rolle lenger hva du eller jeg gjør. At alt på en eller annen måte skal løse seg av seg selv. Hvis vi tror at Europa er en garanti for demokrati, eller at kapitalismen er det, eller en annen større kraft er en garanti for demokrati, så betyr det i realiteten at vi ikke bryr oss om frihet. Friheten spiller ikke lenger noen rolle.

Den eneste garantien for demokrati er at menneskene som bryr seg om det bestemmer seg for at det har en verdi, jobber for det, og er villige til å ta risikoene det fører med seg.

I dag er vi på vei mot en verden av ufrihet. Fra en verden der vi tenkte at en utvikling mot en bedre fremtid var uunngåelig, er vi på vei mot en verden der vi frykter for fremtiden.

Et slående fellestrekk ved de menneskene eller grupperingene som prøver å ta friheten fra oss er at de «dreper fremtiden». De prøver å ta fra oss forståelsen av tid. Enten de er tradisjonelle diktatorer som forsøker å ta fra oss vår felles historie og erstatte den med en myte om  vår rett, og «de andres» skyld. Eller om det er digitale aktører, private eller offentlige, som tvinger oss inn i en evig nåtid der vi sitter foran en skjerm og er sinte på andre - eller om det er de som nekter for klimaendringene og tar fremtiden fra oss ved å benekte konsekvensene og dermed bringer katastrofen nærmere. Frihetens fiender er derfor også fremtidens fiender.

les også

Et dystopisk framtidssamfunn

Derfor, mine venner, tror jeg at historien er så viktig. Historien løser opp i floker. Historien forteller oss at fakta må være sanne og at vi må søke etter sannheten. Historien sier at vi står sammen i et skjebnefellesskap og at perspektiv er viktig og må forstås. Historien forteller oss at tiden beveger seg i en retning og at vi må lære fra fortiden om nåtidens begrensninger. Samtidig lærer vi om hvordan vi kan komme over begrensningene. Rundt dem, og gjennom dem. Vi trenger historien for å oppnå en bedre fremtid. Frihet handler om å kunne velge det som er bra fremfor det dårlige. Historien gir oss evnen til å forestille oss hva det er som er bra og å projisere det inn i fremtiden. Vi trenger med andre ord historien for å kunne gjøre frie og gode valg for fremtiden.

Dette er mitt anliggende. Til de av dere som har makt, og noen av dere er her - og noen av dere lytter: Vær bekymret for strukturene, enten de er digitale, økologiske eller skaper ulikhet. Til mine venner - dissidentene, aktivistene, journalistene, arrangørene: Dere skaper ikke bare historie i den forstand at andre vil skrive om det dere gjør. Dere skaper historie i den forstand at dere hjelper alle oss andre til å få en fremtid. Det er derfor mitt siste ord: Takk!


Professor Snyder fremførte denne teksten under årets Oslo Freedom Forum, som gikk av stabelen sist uke.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder