PARADOKSET: – Norges og den norske regjeringens klimainnsats undergraves dessverre av avhengigheten av en stor oljeindustri, skriver David Boyd. Foto: Thomas Nilsson / VG

Debatt

FN-topp refser Norge: – Det norske klimaparadokset

Verden behøver at Norge tar ansvar for å unngå klimaendringer ved å slutte å lete etter ny olje og gass. Norge må få på plass en rettferdig omstilling til en fossilfri økonomi. Hvis ikke Norge, så hvem? Hvis ikke nå, når?

DAVID BOYD, FNs spesialrapportør for menneskerettigheter og miljø

På mitt offisielle FN-besøk i Norge i september fikk jeg se eksempler på godt klimalederskap. Kraftproduksjonen er nærmest utslippsfri, nesten halvparten av alle nye biler som selges er elektriske, titalls milliarder kroner investeres i Det grønne klimafondet og klima- og skoginitiativet for å beskytte verdens regnskoger.

Men samtidig fortsetter Norge å lete etter mer olje og gass, i en tid hvor både Det internasjonale energibyrået (IEA) og FNs klimapanel har slått fast at de fleste kjente fossilreservene ikke kan brennes hvis vi skal nå det kritiske 1,5-gradersmålet i Parisavtalen.

David Boyd. Foto: FN

les også

Vi må snakke om i morgen

Dette er det norske paradokset. Norges klimainnsats på ulike områder undergraves dessverre av avhengigheten av en stor oljeindustri. Som et av verdens rikeste land, og en ledende produsent av olje og gass, har Norge ansvar for å lede arbeidet når det gjelder utslippsreduksjon, klimatilpasning og håndtering av tap og skader

Det norske paradokset kommer til å bli satt på prøve i Borgarting lagmannsrett i Oslo allerede 5. november. I et klimasøksmål som ble fremmet i 2016 mener Natur og Ungdom og Greenpeace at myndighetene bryter nålevende og framtidige generasjoners rett til et trygt og levedyktig miljø ved å gi nye oljeletetillatelser til selskaper som Equinor.

I 2018 anerkjente Oslo tingrett at Grunnlovens § 112 er en rettighet som kan prøves i domstolene, og at retten til et levelig miljø følgelig er en rett med reell beskyttelse i Grunnloven. Myndighetene er juridisk forpliktet til å respektere, beskytte og oppfylle denne fundamentale menneskerettigheten. Dommeren aksepterte derimot statens påstand om at Norge ikke har ansvar for klimagassutslipp fra norsk olje og gass som brennes utenfor Norge. Dermed anket miljøorganisasjonene.

I et klimaperspektiv er det irrelevant hvor verdens fossile ressurser brennes, utslippene forverrer den globale klimakrisen uansett. Det finnes ikke noe som heter rent kull eller ren olje, det er kun varierende grad av skittenhet.

les også

Jo, vi må slutte med olje og gass!

Denne realiteten ble anerkjent da en domstol i Australia opphevet godkjenningen av en ny kullgruve tidligere i år. Retten mente at myndighetene ikke bare måtte vurdere klimakonsekvensene av å grave opp kullet, men også utslippene som til slutt ble produsert ved å brenne kullet, uansett hvor i verden forbrenningen skjedde. Dommeren konkluderte med at den foreslåtte gruven var på "feil sted til feil tid.

Det er ingen tvil om at store petroleumsprodusenter som Norge fyrer opp under den globale klimakrisen og bidrar til at menneskerettighetene brytes over hele verden. Disse menneskerettighetsbruddene går i hovedsak utover små øystater og de minst utviklede landene i verden. Det er bunnløst urettferdig at verdens fattigste mennesker, som i svært liten grad har bidratt til klimaendringene, må betale den høyeste prisen.

Mitt første offisielle landbesøk var til Fiji, et tropisk paradis i Stillehavet. Mitt neste besøk går til Dominica, en karibisk øystat. Hvis det ikke var for de enorme klimagassutslippene, ville jeg foreslått at hver eneste nordmann reiser til land som Fiji eller Dominica. Det gjorde sterkt inntrykk på meg å se virkningene av klimaendringene.

Jeg besøkte Vunidogaloa, et av de første lokalsamfunnene i verden som ble flyttet på grunn av stigende havnivå, stormflo og forsaltning av vann og jordbruksland. Jeg besøkte midlertidige bosetninger i utkanten av byer, befolket av mennesker som hadde fått hjemmene sine ødelagt av den tropiske syklonen Winston i 2016. Disse samfunnene mangler tilstrekkelige sanitæranlegg, og regelmessig flom fører til utbrudd av vannbårne sykdommer som kolera. Winston var den sterkeste stormen noensinne som nådde land på den sørlige halvkule, og påførte skader tilsvarende mer enn en fjerdedel av Fijis BNP.

To orkaner har i løpet av de siste fem årene rammet Dominica og ødelagt mer enn 90 prosent av hjemmene der, til en kostnad som er mer enn tre ganger så stor som landets BNP

Eksemplene fra Fiji og Dominica er toppen av isfjellet når det gjelder menneskerettighetsbrudd forårsaket av klimaendringer. I fremtiden, når den globale temperaturen stiger, vil også størrelsen på menneskerettighetsbruddene stige. Norske myndigheter kan ikke ignorere det globale ansvaret de har for utslippene som kommer fra oljen og gassen de eksporterer. Konsekvensene av klimaendringene er enda mer alvorlige i dag enn i 2016, da Norge ble det første industrialiserte landet som ratifiserte Paris-avtalen. Tiden renner ut.

Verden behøver at Norge tar ansvar for å unngå klimaendringer ved å slutte å lete etter ny olje og gass, stanse utvidelsen av oljeinfrastruktur og beskytte det sårbare Arktis. Ved å benytte den enorme rikdommen og oppfinnsomheten landet har, kan Norge få på plass en rettferdig omstilling til en fossilfri økonomi.

Hvis ikke Norge, hvem? Hvis ikke nå, når?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder