LEKSE-DEBATT: – Nå er det på tide at leksene settes på dagsorden, skriver Sørdal i dette innlegget. Foto: Scanpix

Debatt

Vi må kvitte oss med leksene!

Lekser har overlevd på tross av endringer i skolen. Nå er tiden overmoden for å kvitte oss med denne arven fra fortiden.

ELISABETH LUNDERVOLD SØRDAL, høgskolelektor i pedagogikk, Høgskolen på Vestlandet

Ferien er over. Det er tid for hverdager og rutiner. Ransel og pennal er klart. Spenning og forventning i luften. Godt å se venner og lærere igjen. For noen har medaljen en bakside. 

Kan du ikke bare se å få gjort de fordømte leksene da? 

Potetene er på kok. Middag om en halv time. Even vil heller gå ut. La tankene fly, men pappa har andre planer. Begynner du nå så er du klar til middag. Hvorfor må du hver dag utsette dem til sent på kveld? Bli ferdig nå! 

Pappa er sur. Samme maset hver dag. Even tusler inn på rommet. Nå er mamma kommet hjem og blitt med i hylekoret hun og. Best å søke dekning. Han lukker ørene. Bare å begynne du liksom. Drittbrøk! Det er jo ikke bare å begynne når en ikke vet hvordan. Han vil heller gå ut. Sykle. Kjenne seg fri fra tallene og bokstavene. Mamma og pappa tror alt er så lett. Even er drittlei leksemaset. Even setter seg ved pulten. Brøk var det ja … og snart er det middag.

Elisabeth Lundervold Sørdal, høgskolelektor Foto: Privat

les også

Ane Dahl Torp vil diskutere et forbud mot sosiale medier før fylte 13 år

I de fleste barnefamilier er lekser en del av hverdagen. For mange en kilde til frustrasjon. Det snakkes ofte om lekser i hjem og skole. Det urovekkende er skolemyndighetenes fravær i debatten om leksene. På tross av endringer i skolen har fenomenet lekser nærmest fått stå urørt gjennom skolehistorien. Skolen står igjen foran endring. Nye læreplaner skal tas i bruk fra 2020. Hva vil skje med leksene? Vil de få sin fornyelse? Jeg mener det er på tide at vi kvitter oss med denne arven fra fortiden.
La oss ta en liten titt på leksenes historie i Norge. Er det mulig å finne svar på hvordan og hvorfor denne praksisen startet? 

Ved søk i gamle læreplaner dukker lekser opp i flere sammenhenger. På 1700 - 1800 tallet var en begrunnelse for lekser at elevene trengte øving i tiden det ikke var omgangsskole. I snitt var det skole omtrent 3 måneder i året, 6-8 timer pr. dag. Skolen var forberedelse til konfirmasjonen og for å delta i konfirmasjonsopplæringen måtte en kunne lese og skrive. Lærestoffet hadde vekt på Bibel, salmer og katekismen. Undervisningen var stort sett utenatlæring og skoledagen gikk til å høre barna i leksen og gi ny lekse til neste dag. Skoledagen var preget av eksaminasjon og hard disiplin. Om en ikke var lydig, eller kunne utenatleksen godt nok vanket det straff i form av ørefik eller ris. Læreren var omreisende etter fast rute og når han kom var det ikke sjelden at han måtte undervise i stuen eller på kjøkkenet. I de 8-9 månedene uten skole skulle leksene forhindre at barna glemte for mye av det de hadde lært.

les også

#Stressa2019: Ja til leksefri skole!

Etterhvert kom debatten om den gode barndommen opp. I 1939 mente de at den gamle opplæringsmetoden med å «høre» i leksen ikke vekket elevenes interesse, og at den tok bort viktig tid av skoledagen. Datidens forskning hevdet at innprenting med spørsmål og svar førte til lite læring over tid. Skolemyndighetene var opptatt av at barna måtte ha nok tid til hvile og lek og dette kom godt til syne i læreplanene. 

Dersom skoledagen var lang, skulle mengden lekser reduseres i takt med det. For mye lekser kunne føre til at elevene ble leie, eller de kunne ty til fusk. Leksene skulle være kjent stoff og elevene måtte få veiledning på skolen før arbeidet skulle gjøres hjemme.

les også

Dagens foreldregenerasjon har feilet

På 1970-tallet ble det advart om at for mye lekser kunne gi elevene uvilje mot skolen. Læreplanene fra den gang sa at leksene måtte være varierte, gjerne kombinert med observasjoner i naturen eller innsamling av ulike opplysninger. De skulle tilpasses forutsetningene til den enkelte elev, både med tanke på vanskegrad og omfang. Lærerne ble dessuten utfordret til å tenke gjennom hvordan de best kunne utnytte skoledagen slik at behovet for lekser ble redusert siden barna nå hadde flere timer på skolen.. 

Jeg vil hevde at lekser er en vesentlig del av det vi i dag kaller skole, men fra 1997 var omtale av lekser helt ute av skolens læreplan. Det er særlig begrepet metodefrihet som er skolemyndighetenes alibi for manglende lekseomtale og debatt. Lærerne står fritt til å bruke den metoden som fremmer elevenes læring. Det vil si: Lærere som mener at lekser er en metode som fremmer læring, kan bruke lekser. Lærere som mener det motsatte, kan med samme begrunnelse la være å gi lekser. 

les også

«Hente i barnehagen»-debatten: – Hvor er alle pappaene?

På andre felt i skolen har vi endret metoder i takt med at vi har fått ny kunnskap om barns utvikling og læring. Barna våre går på skole hver dag, straffemetoder er heldigvis en sagablott og utenatlæring er byttet ut med mer elevaktive, praktiske og varierte metoder. Likevel – leksene henger fortsatt med. Mener vi at lekser er en god metode for læring, eller har vi helt glemt å snakke om det? 

Vi står nå foran endring og innføring av ny læreplan for skolen. Skolefagene skal fornyes og skolemyndighetene begrunner dette med at samfunnet og arbeidslivet forandres. Skolen må henge med og fagene skal gjøres mer relevante for framtiden. I lys av dette kan vi igjen undres over at leksene har fått bli med på lasset. 

les også

«25 under 25: – Eksamen funker ikke!

 I vår vekket debatten om sangens plass i norskfaget stort engasjement. Kanskje på tide at vi nå snakker om leksenes plass? Her kan det virke som om skolemyndighetene ikke har gjort sin lekse. Gamle læreplaner viste en bevissthet rundt leksearbeidet som dessverre er fraværende nå. Leksene har vært ute av læreplanene i 22 år, men er fortsatt en stor del av det mange definerer som skole.  Min påstand er at lekser er noe vi tar for gitt, en glemt debatt og et glemt forskningsfelt. En aktivitet som på tross av endring i samfunn og skole har fått bestå. Lekser er blitt en autoritet i mange hjem. Det foregår leksekamper både under og over kjøkkenbordet. Hver dag er det noen som bærer byrden for denne glemte debatten.  

Nå er det på tide at leksene settes på dagsorden. 

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder