bilde

Kommentar

En blass kopi av Senterpartiet

Jonas Gahr Støre fortsetter å hoppe etter Wirkola med sitt forslag om å droppe politireformen.

– Reverseringsordet, Erna, finnes ikke i mitt vokabular, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre i valgkampen i 2017. Ting har endret seg. Alt kan reverseres. Denne uken trakk Støre Arbeiderpartiets støtte til politireformen.

Siden Senterpartiet for lengst har foreslått å stoppe alt som går an og mer til, virker Støres utspill mest som stresset stemmesanking fra en etternøler.

Er det reversering velgerne er giret på - og mye tyder på det - kan de stemme på originalen. For Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er selveste Hermetix i denne historien.

Gahr Støre minner mer om en av de mange romerne gallerne kjemper imot. Han har heiet på politireformen. Naturlig nok. Det var særlig Ap som så behovet for en seriøs omlegging i politiet etter 22. juli-terroren i 2011. Og reformkravet fikk bred støtte.

les også

Politireformen: «I en privat bedrift ville det ikke vært en eneste ansatt igjen» 

Ikke dermed sagt at politireformen er vellykket. Selv justispolitikere fra Frp - som man ikke lenger kan forventes å huske navnet på - mener vi må legge om deler av reformen.

Det går såpass dårlig at staute politifolk gråter på jobb, ifølge VG.

Nå er ikke fagforeningstopper de første man skal la seg røre av i slike prosesser. Kulturen i politiet beskrives som konservativ og lite endringsvillig.

Men de offisielle evalueringene av reformen fra statens eget organ Difi, er heller ikke så lystig lesning.

les også

Jubler over kuvending: - Hva var det vi sa, Jonas!

Fjoråret var ikke så bra. Til tross for at politiet har fått mye mer penger, har saksbehandlingstiden økt. Oppgavene hoper seg opp. Det tar lenger tid for politiet å respondere på ulike hendelser. Tilliten til politiet har gått ned. Antall ansatte har gått opp, men de er ikke på gata. De er hos tjenesteleverandørene og i direktoratet.

At en reform av denne størrelsen skaper friksjon og tar tid, det er som forventet. En rekke mål med reformen er ikke oppnådd. Ifølge evalueringen har det vært for mange mål samtidig.

Et vanlig svar på kritikken om mindre synlig politi, er at politiet skal være på nett. - Da er det en utfordring at politiet ligger etter samfunnsutviklingen på dette området, skriver Difi.

les også

Støre burde stått i stormen for politireformen

Dessuten kan det være at reformen var for dårlig utredet og planlagt.

For et par år siden sa en uvanlig åpenhjertig toppbyråkrat i Justisdepartementet nettopp det. Den nå pensjonerte Tor Saglie kritiserte politikerne for å forhaste seg. De er opptatt av å være synlige og vise handlekraft.

– Det dokumentet som ble politireformen, henger ikke helt på greip. Det er blant annet målkonflikter der: man skal ha et nærpoliti, samtidig som man skal redusere antall lensmannskontor. Slike målkonflikter kjennetegner mange politiske dokumenter, sa Saglie ifølge Stat og Styring.

Han spådde at problemene med politireformene ville øke de kommende årene. Og han fikk rett.

les også

Politifolk gråter på jobb – etterlyser tiltak

Å reversere reformer, alt fra sammenslåingen av regionene til politireformen, kan virke forlokkende. Men problemet er at flertallet en gang i tiden sa ja til reformene, og at mye arbeid alt er gjort.

Og hva mener egentlig Støre konkret med at han trekker støtten til politireformen?

Om han vil reversere reformen, er det så komplisert at han må han lage en ny reform for å reversere reformen. Han må for eksempel gjenopprette alle de 15 politidistriktene og over 120 tjenestestedene som nå er nedlagt.

Dessuten, «alle» er enig om at det ikke fungerte slik politiet var organisert før.

les også

Ap svarer politidirektøren: Helt bak mål

Temmelig oppsiktsvekkende gikk da også politidirektør Benedicte Bjørnland ut i VG og kritiserte Støres utspill denne uken. Byråkrater har ikke for vane å kaste seg inn i valgkampen på denne måten.

Hun må ha vært ganske irritert.

Og det er ikke så rart.

Om vi skal reversere politireformen, kommer det til å koste så mye tid og krefter at politiet ikke får gjort annet enn reversering i årene fremover.

Det kan jo være bra for noen av dem vi ikke klarer å huske navnet på lenger.

Og får vi en reverseringsreform, vil det definitivt være kun lovbrytere igjen blant «nærpolitireformens» tilhengere.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder