TROR IKKE PÅ GLOBAL OPPVARMING: Donald Trumps magefølelse er blitt til politikk, igjen.
TROR IKKE PÅ GLOBAL OPPVARMING: Donald Trumps magefølelse er blitt til politikk, igjen. Foto: Brendan Smialowski AFP

«Fake news», Donald

Publisert: Oppdatert: 01.06.17 22:33

Del saken på:

Lenken er kopiert
MENINGER

Det verste med Trumps nei til klimaavtalen er at verdens
mektigste mann tror på falske nyheter.

Og det er den falske nyheten om at menneskene ikke varmer opp kloden Donald Trump har sagt han tror på, og som nå ligger bak når han sier nei til Parisavtalen.

- Vi vil ha den reneste lufta i verden, det reneste vannet, vi vil være rene, sa Donald Trump da han offentliggjorde at han vraker avtalen. Presidenten sa også at USA skal prøve å forhandle frem en mye bedre avtale. Men om det ikke lykkes, er det også greit. Hans hovedpoeng er at avtalen er for dyr for USA.

Les mer: Trump-nei til Parisavtalen kan gjøre Kina mektigere

Global oppvarming er helt ekte. Og påstanden om det motsatte er tilbakevist svært mange ganger. At folk fortsatt kaster bort så mye tid på å spre myten om at global oppvarming bare er tull, er frustrerende.

At verdens mektigste mann bruker den til å utforme politikk, er mer skremmende. Å ha en president som stoler på falske nyheter og ikke vitenskap, det er dårlig på alle politikkområder.

Lederen for den frie verden mener altså at hans ideologi eller personlige overbevisning veier tyngre enn tusenvis av vitenskapsfolk. Da hjelper år med forskning, innsamlede data og evidens lite. «The Donald» trenger bare å ha en magefølelse. Og den kan veldig gjerne være feil. Som den altså er i dag.

Når det er sagt, er det ingen stor overraskelse at USAs president vraker Parisavtalen. Han har flere ganger tidligere sagt at han skal skrote den. Sånn sett holder han det han har lovet.

Det er likevel nedslående. Det nesten alle land i verden lovet i Paris, var å kraftig redusere eller bremse utslippene av klimagasser. Målet er å holde stigningen i den globale snittemperaturen på under to grader.

Les mer: Slik er Paris-avtalen - Klimatoppmøtet 2015 - VG

Nå er det åpenbart mange svakheter i avtalen, også før Trump fikk torpedere den. Avtalen er uforpliktende. Det finnes ikke noe internasjonalt klimapoliti til å patruljere de store utslippskildene rundt om i verden. Dessuten kommer avtalen til kort. Sjansene er svært store for at vi ikke kommer til å holde oss under et mål om maks to graders oppvarming.

For Donald Trump er dette innenrikspolitikk. Hva hans avgjørelse betyr for miljøet, er ikke ekspertene enig om. Mange frykter en dominoeffekt, og at flere land også vil blåse i avtalen. Andre er mer optimistiske, og håper avgjørelsen tilsidesetter USA og presser Kina fremst i klimakampen.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Vrakede klimaavtaler til tross: Det har sett litt bedre ut de siste årene. Det internasjonale Energibyrået var på besøk i Oslo denne uken, og gjentok igjen den gledelige nyheten om at verden har hatt økonomisk vekst kombinert med nedgang i utslippene de siste tre årene.

Også USAs utslipp har gått ganske mye ned de siste årene.

Og man kan velge å håpe på mer av sånt: At markedet utkonkurrerer utslippsbombene og at fornybarrevolusjonen får mer å si enn antivitenskapelige presidenter i Det hvite hus. Sol- og vindkraft produseres billigere og i større mengder enn noen har kunnet forutse. Og det er de store mengdene amerikansk skifergass som har ført til kutt i det langt mer forurensende kullet i USA, ikke Parisavtalen, som for øvrig trer i kraft først i 2020.

Les mer: Dette må Norge kutte på 13 år

Det er også høyst uvisst hvor mye amerikansk politikkutforming egentlig betyr for klimaet. En analyse fra det amerikanske Breakthrough Institute viser at det har vært vanskelig å dokumentere effekt av klimapolitikken på de globale utslippene.

Det som derimot har hatt stor betydning i tillegg til ny teknologi, er store verdenshendelser som Sovjetunionens fall, gjenforeningen av Tyskland og finanskrisen.

Det er ikke sikkert at Trump utgjør den store forskjellen. Men det holder jo ikke. For det en stadig varmere verden trenger er mer politikk.

Denne artikkelen handler om