Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Bompenger er no’ dritt

MENINGER

Det er verdens nest eldste yrke: Å kreve inn bompenger.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 22.08.18 21:46

For å få tilgang til noe, koster det noe. All regulering har en pris. Huleboerne hadde sine portvoktere. Assyrerne drev med veitoll i tusenåret før Jesu tid. Aristoteles filosoferte over fenomenet bompenger i arabiske og asiatiske land, og satte de gamle grekere på tanken. Romerne tok ideen med seg videre ut i verden.

Men det er fattig trøst for en småbarnsfamilie i Sandnes, med unger som skal kjøres til barnehage og fobbaltrening, en mor som skal på yoga og far på dugnad, at vederlag for passering var innarbeidet i India 400 år før vår tidsregning.

Det hjelper aleneforsørgeren lite at Bergen praktiserte veiprising allerede på 1600-tallet, eller at Nygårdsbroen samme sted ble finansiert av bompenger så tidlig som i 1851.

Mennesker har i uminnelige tider påført hverandre to ting. Skatt og syfilis. Det er urettferdig, og rammer av og til vilkårlig. Noen ganger har det med graden av aktivitet å gjøre, men like gjerne er utslaget geografisk betinget.

For bilist A som bor ett sted, jobber et annet og har fått barnehageplass utenfor skolekretsen kan en bomring koste skjorten. Samtidig kan bilist B, som kjører mye i samme region og belaster veinettet mer enn A, slippe billigere unna.

Så, ja: Bompenger er no’ dritt. Det er en usosial skatt.

Men pek på et bedre alternativ?!

Når Stavanger Aftenblad og NRK Rogaland presenterer nyheten om at syv av ti spurte rogalendinger er sterkt imot å betale bompenger for å finansiere en vedtatt bymiljøpakke til 32 milliarder kroner, er det grunn til å spørre:

– Hæ?

Når ble det et oppsiktsvekkende nyhetskriterium at folk flest ikke liker å få skåret en rand i ryggen hvori det skal helles salt?

De fleste av oss betaler vår skatt med betinget glede. Men vi forstår hvorfor hver eneste gang vi må innom fastlegen eller Den Norske Opera.

Å ha en opplevelse av at vårt bidrag til felleskassen utgjør en forskjell, er viktig. At vi og våre familiemedlemmer kan gjennomgå et svindyrt behandlingsopplegg på et offentlig sykehus, og slippe unna med en symbolsk egenandel, har en verdi. Likeså at vi kan kjøre på trygge veier, sende våre barn på gode skoler og sovne søtt i visshet om at fenrik Ibsen og 91 Stomperud forsvarer oss.

Bompenger er en form for beskatning som ikke er like godt forankret som folketrygden. Simpelthen fordi vi allerede har gitt kemneren det som kemnerens er. Vi har innfridd vår veiavgift, og toppet det hele med en neve sølvpenger til staten fordi vi gjorde som staten befalte og kjøpte dieselbil.

Derfor finnes det opplagte grunner til å reagere som syv av ti rogalendinger gjør.

Bompenger er likevel det beste av alle enerverende forslag til hvordan nye veier, tuneller og brokonstruksjoner kan kostes og driftes.

I historisk sammenheng har denne finansieringsmodellen der de konkrete brukerne også betaler en større andel av gildet, vært omstridt. Men også anerkjent. Når prosjektet både er realisert og nedbetalt – gjerne lenge før tiden det ellers ville tatt om normal budsjettprosedyre skulle vært fulgt – er det ingen som klager.

I disse dager går sindige jærbuer i protesttog mot den nye bomringen som skal gi dem flere sykkelstier, et utvidet kollektivtilbud og bedre veier.

Det hele er et spleiselag der halvparten av pengene skal fremskaffes lokalt, resten vil bli bevilget av Stortinget. At politikerne i de fire berørte kommunene Sandnes, Sola, Randaberg og Stavanger har landet på bompenger, er deres eget valg. Alternativt kunne de tatt det over skatteseddelen, eller de kunne satt av penger på budsjettet til en senere fullfinansiering. Om ca. tredve år.

I mellomtiden ville antagelig både byer og folk blitt kvalt. I tillegg til å finansiere bedre infrastruktur har bompenger også en regulerende effekt som ville gått tapt om oppgraderingene ble finansiert via ligningsmyndighetene. Det er et selvstendig poeng å strupe veksten i biltrafikken.

Å velge privatbilen må svi såpass at man finner det mer lønnsomt å kjøre kollektivt. Forutsatt at det finnes kollektive tilbud og målrettede avganger å velge. Akkurat det er helt vesentlig for å kunne forankre bompenger i folkeviljen.

All erfaring fra andre regioner i Norge tilsier at den hissigste bompenge-aversjonen går over etter hvert. Det har både med legende tid å gjøre, men også at folk venner seg til andre transportvaner og et trafikkbilde med mindre støy og bedre luft. Oslo er et eksempel på en grønn omlegging som har møtt mye motstand, men som de færreste i dag ønsker å reversere. Det samme gjelder for Trondheim og Bergen, som nylig ble kåret til Norges elbilhovedstad

Kommunene på Nord-Jæren synes å stå overfor en pedagogisk utfordring når det gjelder å få innbyggerne til å akseptere at bompenger hverken er djevelens verk eller en sentral sammensvergelse. Den kommende bomringen finner sågar gjenklang hos egnens største kjendis etter brødrene Ingebrigtsen–Arne Garborg, som konstaterte:

«Det som visst er, at straffa for å vera til, den vert strengare og strengare.»

Her kan du lese mer om