BEREDSKAP: – Sammenlignet med de fleste andre land er våre myndigheter og samfunnet vårt godt rustet for å takle uønskede hendelser. Det finnes imidlertid utviklingstrekk som gjør at vi bør gjøre nye tiltak for å være best mulig forberedt, skriver kronikkforfatteren. Foto: Therese Alice Sanne

Debatt

Hva bør vi bekymre oss for i 2019?

En endret sikkerhetspolitisk situasjon, digitaliseringen av samfunnet og klimaendringene skaper nye utfordringer som Norge må forholde seg til.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over ett år gammel

CECILIE DAAE, direktør, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Vi lever heldigvis i et trygt og stabilt samfunn der vi er vant til at det meste fungerer som det skal. Våre ressurser, vår geografiske plassering og vårt stabile demokratiske samfunn gir oss et godt utgangspunkt. Men nettopp denne følelsen av trygghet kan føre til at vi slapper av og mister evnen til å se de alvorlige hendelsene som likevel kan skje.

For Norge er også et sårbart land. Vi er et lite land som er helt avhengige av varer fra utlandet, som for eksempel mat og medisiner. Vi er også et velferdssamfunn som har gjort oss helt avhengige av elektronisk kommunikasjon, strøm og velfungerende logistikk.

les også

Ny rapport: Disse krisene kan ramme oss

En av oppgavene i DSB er å ha oversikt over risiko i det norske samfunnet. Rapporten «Analyser av krisescenarioer 2019» skal hjelpe myndighetene til å være forberedt på alle typer alvorlige hendelser som kan ramme Norge. Her forsøker vi å svare på tre spørsmål: Hva er de alvorligste hendelsene som kan ramme Norge? Hvor sannsynlige er de, og hvilke konsekvenser kan de få?

Rapporten, som er laget på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, samler risikoanalysene som DSB har gjort de ti siste årene. Dette er den eneste nasjonale rapporten som inneholder hele spekteret av hendelser, inkludert naturhendelser, store ulykker, forsyningssvikt og tilsiktede hendelser.

Sammenlignet med de fleste andre land er våre myndigheter og samfunnet vårt godt rustet for å takle uønskede hendelser. Det finnes imidlertid utviklingstrekk som gjør at vi bør gjøre nye tiltak for å være best mulig forberedt.

Den raske digitaliseringen av samfunnet skaper mange muligheter, men også nye avhengigheter, mer uoversiktlige prosesser og dermed nye sårbarheter.

Samfunnet blir i økende grad avhengig av strøm, elektronisk kommunikasjon og logistikk for å fungere. Det gjør oss sårbare for angrep, teknisk svikt og naturhendelser.

Klimaendringer fører til flere og større naturkatastrofer og usikkerhet knyttet til blant annet matproduksjon og drikkevannsforsyning.

les også

PST: - Vi må være oppmerksomme på Huawei

De to hendelsene som DSB nå mener utgjør størst risiko er pandemi og legemiddelmangel – to helsehendelser som synliggjør hvor tett integrert vi er med resten av verden. Vi vurderer at begge hendelsene har både høy sannsynlighet og kan få store konsekvenser. Spesielt for liv og helse, men også for samfunnsstabilitet og økonomi.

Folk flest kjenner ikke til de usynlige og kompliserte forsyningskjedene bak alt det vi tar som en selvfølge i hverdagen. Derfor er de heller ikke særlig bekymret for at forsyningene skal svikte, viser DSBs befolkningsundersøkelser.

Derimot er befolkningen bekymret for digitale angrep mot kritisk infrastruktur. Det er også hendelser som kan gi svært alvorlige konsekvenser. Vi har analysert to mulige hendelser – angrep mot tele- og datanett og mot finanssektoren. Disse tenkte, uønskede hendelsene fører blant annet til at betalingsterminaler ikke vil fungere, og at børsen må stenge.

I Norge utgjør naturhendelser en vesentlig del av risikobildet. Den mest umiddelbare utfordringen er økt nedbør og nedbørintensitet, og dermed økt fare for flom og skred. Mange lokalsamfunn har de siste årene fått betydelige skader på grunn av styrtregn og plutselig flom i mindre vassdrag.

les også

Det første og siste oppdraget

Pluss content

I framtiden må vi regne med mer og kraftigere nedbør enn i dag. Klimaendringene kan også medføre mange andre og til dels mindre forutsigbare konsekvenser på områder som blant annet forsyningssikkerhet og migrasjon. Tørke, flom og havnivåstigning kan medføre at nye millioner av mennesker forlater sine hjem på søken etter en bedre framtid i en annen del av verden. Klimaendringene kan også medføre alvorlig svikt i matproduksjonen og forstyrrelser i verdenshandelen.

Vår sårbarhet – eller manglende motstandsdyktighet og tilpasningsevne – er avgjørende for hvor store konsekvenser de uønskede hendelsene får.

En viktig del av analysene er derfor å undersøke hvor de mest kritiske sårbarhetene i samfunnet finnes.

I rapporten kommer vi dessuten med flere konkrete forslag til hva ansvarlige myndigheter kan gjøre for å gjøre oss mindre sårbare. For eksempel anbefaler vi at kommunene i større grad enn i dag tar hensyn til økt nedbør, og dermed økt fare for flom og skred, i arealplanleggingen. Vi anbefaler også at helsesektoren vurderer kravene til lagre av legemidler hos grossister, på apotek og i sykehus, og at det etableres mekanismer for å håndtere situasjoner med knapphet og mulig hamstring.

Analyser av Krisescenarioer 2019 gir oss viktig kunnskap om risiko og sårbarhet i Norge. Denne kunnskapen ønsker DSB skal brukes både til større tiltak for å styrke samfunnets beredskap og til mindre tiltak hver enkelt av oss kan gjøre.

Mer om

  1. Beredskap
  2. Samfunnssikkerhet
  3. Digitalisering
  4. Digital
  5. Arbeidsliv
  6. Arbeidsmiljøloven
  7. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Flere artikler

  1. Ny rapport: Disse krisene kan ramme oss

  2. Klimaforsker: – Vil se hyppigere jordras i årene som kommer

  3. Klimaendringer kan gi dramatiske følger for Svalbards befolkning

  4. Rekordstor legemiddelmangel i Norge: – Ble desperat og fikk panikk

  5. NVE trenger fire milliarder til sikring mot flom og skred: – Et minimumsbehov

Fra andre aviser

  1. Hvorfor råd om egenberedskap nå?

    Fædrelandsvennen
  2. Klimaforsker, Meteorologisk institutt og NVE: – Vi venter flere skred og flommer

    Aftenposten
  3. Slik så myndighetene for seg en pandemi i fjor

    Bergens Tidende
  4. Menneskeheten har mange utfordringer – klimarisiko er én

    Aftenposten
  5. Debatt: — En sommer har gått. Telefonen har ikke stått stille på Meteorologisk institutt.

    Bergens Tidende
  6. Regjeringen tok seg ikke tid til å beregne prisen på koronatiltak

    Fædrelandsvennen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder