PRESIDENT: Robert Mood er president i Norges Røde Kors, og har erfaring fra Forsvaret, NATO og FN Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Debatt

Våre inhumane atomvåpen

Atomvåpnene er tilbake i internasjonal storpolitikk. Norske politikere gambler på at vår atomflaks vil vare og overlater spørsmålet om vår felles sikkerhet til fagbyråkrater. Det er et farlig spill.

ROBERT MOOD, president Norges Røde Kors
MORTEN BREMER MÆRLI, tidligere NUPI-forsker

I dag kom nyheten om at USA vil forlate atomnedrustningsavtalen INF som ble inngått med Russland (Sovjetunionen) i 1987. Det skjer etter at Russland har plassert ut en ny type raketter som kan bære atomstridshoder og potensielt utslette europeiske byer på noen minutters varsel. Et nytt atomvåpenkappløp mellom verdens atommakter er en eksistensiell utfordring for menneskeheten.

les også

USA bryter ut av atomavtalen - fare for opprustning

Atomvåpen er inhumane massedrapsvåpen som ikke skiller mellom stridende og sivile, slik alle krigførende parter er forpliktet til etter internasjonal humanitær rett. Når et kjernevåpen detonerer i et tettbefolket område er de som dør øyeblikkelig kanskje de heldigste, de som rett og slett fordamper i den intense varmen.

Verden har flere ganger vært på randen av atomkrig siden de enorme lidelsene i Hiroshima og Nagasaki for 74 år siden. Kun atomflaks har reddet oss. Men nå er våpnene tilbake i internasjonal storpolitikk og militær taktikk. Arsenaler moderniseres, retorikken hardner til og rustningskontrollen svekkes i takt med nye bruksplaner. NATO-sjefen advarer mot faren for nye rustningskappløp, og mot Europa som kjernefysisk slagmark.

BRYTER UT: USAs president Donald Trump forlater INF-avtalen, her sammen med Kinas visestatsminiser Liu He, visepresident Mike Pence og utenriksminister Mike Pompeo torsdag. Foto: Susan Walsh / TT NYHETSBYRÅN

Det haster med andre ord med en massiv delegitimering av atomvåpnenes militære rolle og politiske status. Men folkemobiliseringen mot atomvåpen som vi hadde på 1980-tallet, er ikke der i dag. Og våre folkevalgte har overlatt spørsmålet til fagbyråkrater.

les også

Russisk militærekspert: 10 slike atomraketter utsletter hele USAs befolkning

7. juli 2017 vedtok FN en historisk avtale som forbyr atomvåpen. Den internasjonale kampanjen for å forby atomvåpen (ICAN) ble tildelt Nobels fredspris 2017 for sin innsats for forbudet. Så langt har 70 stater undertegnet «The Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons, mens 21 også har ratifisert den. Avtalen blir gjeldende folkerett så snart den har 50 statsparter, forhåpentligvis allerede i 2019.

Konsekvensene av kjernevåpen er så horrible at både å ha, produsere og bruke må gjøres lovstridig. Dette kan best sikres med en internasjonalt bindende avtale, på linje med Landminekonvensjonen og avtalen som forbyr klasevåpen. Selv om sentrale stater har uteblitt fra disse, danner avtalene en viktig norm mot produksjon og bruk. Tilsvarende er tenkt for atomvåpen.

les også

Atomforhandlingene brøt sammen. Lørdag kan våpenkappløpet starte igjen

Norge har så langt boikottet både forhandlingene og forbudsavtalen, sammen med atomvåpenstatene og så å si alle NATO-land. Nederland deltok i forhandlingene som eneste NATO-land, men stemte imot den endelige forbudstraktaten. NATO har slått fast at avtaleforbudet ikke er forenlig med alliansens strategiske konsept.

Ifølge en utredning fra Utenriksdepartementet kan ikke Norge signere avtalen på grunn av vårt NATO-medlemskap, og fordi den ikke tar høyde for den sikkerhetspolitiske konteksten den skal operere i. Denne utredningen har nok gått mange hus forbi. Den ble opprinnelig presentert av regjeringen som en del av Utenriksdepartementets proposisjon tilknyttet regjeringens forslag til statsbudsjett. Det var ikke lagt opp til egen prosess og høringsrunde. Det gikk ikke stortingsflertallet med på, og utredningen og diskusjonen om Norges eventuelle tilslutning til avtalen skal derfor opp på nytt i Stortinget i februar. Dette er viktig for å sikre kunnskapsspredning og reell politisk diskusjon hos våre folkevalgte.

les også

Et alvorlig varsel: Rust opp!

Brukes atomvåpen igjen, blir ødeleggelsene massive. To spørsmål tvinger seg fram: Hva burde vi ha gjort for å unngå det? Og, det like ubehagelige: Hvorfor gjør vi det ikke? Å ikke gjøre noe, er også et valg. Atomvåpenproblematikken er for viktig til at norske prioriteringer og valg blir gjort av en engere krets av fagbyråkrater, uten en bred nasjonal debatt. Vi mener Norge må følge opp det humanitære nedrustningssporet og arrangere en ny konferanse om effekter av atomvåpen. Oslo-konferansen i 2013, representerte en ny giv.

Vi kan også gjøre som svenskene og etablere et utvalg som vurderer hvilke konsekvenser det kan få for vår sikkerhetspolitikk om vi slutter oss til atomvåpenforbudet. Et slikt utvalg bør også vurdere avtalen opp mot NATOs atomavskrekking og alliansens trussel om å bruke atomvåpen først i en konflikt.

Røde Kors har lenge vært en internasjonal støttespiller for atomvåpenforbudet. De nakne faktaene knyttet til kjernevåpnenes uhyggelige konsekvenser består, uavhengig av politiske og juridiske landskap våpnene opererer i. Dette trenger vi å bli minnet på, gang på gang. Kun slik kan atomvåpen forbli historie.

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder