KVARTFINALE: England – stort sett et kult lag, en kul trener, ganske kul fotball. Håper de taper!
KVARTFINALE: England – stort sett et kult lag, en kul trener, ganske kul fotball. Håper de taper! Foto: CHRISTIAN HARTMANN / X90079

Good riddance, England!

MENINGER

England-Sverige er en tråkmatch som ingen fortjener å vinne. Men likevel: Heja Sverige!

kommentar
Publisert:

I just don’t get it. Jeg elsker England – musikken, filmene, litteraturen, humoren, ironien, selvforakten, den fallerte overlegenhetsfølelsen, språket, historien, Churchill, Blair, dronningen (og jeg er mot monarkiet), Monty Python, London (verdens beste by), trip hop (noen som husker det?), arbeiderklassen, overklassen, multikulturalismen, ølet, Gallagher-storebroren, Shakespeare, Iris Murdoch, Hanif Kureshi, Christopher Hitchens, Edward St Aubyn, Ruth Wilson, The White Album, Tommy Cooper, Pink Floyd, Colman’s Mustard, Helen Mirren – men håper alltid at England taper fotballkamper.

Hvorfor?

Aner ikke, men hver gang de spiller, og uansett om jeg liker laget og spillerne, så håper jeg at de taper. Da Jordan Henderson – VMs dårligste spiller (minst!) – bommet på straffe i konken mot Colombia, frydet jeg meg, og nesten mer enn det. Men da colombianerne begynte å rote, og engelskmennene klarte å vinne likevel, ble jeg bare sur. For jeg elsker når engelskmennene taper.

Hvorfor?

Snart går de i krigen mot Sverige, lenge mitt andre hjemland, siden min farmor var gift med en svenske og vi kjørte de 40 milene til den halvstore svenske byen de bodde i flere ganger i året, og som vi elsket. Sverige var alt det Norge ikke var – stort, moderne, velordnet, voksent, relevant – og jeg er fortsatt svak for det meste som er svensk – Abba, leverpastej, folkøl (yes), Löfven (stakkar), Monica Zetterlund, Zlatan, Robert Gustafsson, von Sydow, han blide Wallenberg-arvingen, høfligheten, Ack Värmland, krepslag – men dette fotballaget deres er så grått som en døende granskog og kjemper og løper og ødelegger for motstanderen omtrent på samme måte som selve hatlaget, Island, med denne redselsfulle klappingen som gir meg samme type frysninger som når jeg ser en Leni Riefenstahl-film. Nei, Sveriges landslag er anti-fotball, helt uten finesse, helt uten tekniske kvaliteter, masse pælm og spark og bunnsolid defensiv struktur. Men gud bedre som jeg håper de slår et England, som denne gangen, under hedersmannen Gareth Southgate, spiller et relativt attraktivt spill, attpåtil med kule typer som Raheem Sterling og Kyle Walker i sin midte.

Hvorfor?

Aner ikke, men slik er fotball. Det er mye som ikke gir mening. Fotball er tullete og irrasjonelt – selv blant de av oss som hevder å ha en rasjonell tilnærming til galskapen. Men det minst tiltalende med England er den meningsløse tanken om at de representerer den ekte fotballen, den opprinnelige, ur-fotballen, den rene og ranke, fritt for usportslig lort og larv, gentleman-fotballen. I går, etter at Belgia vant kvartfinalen, skrev en fyr på Facebook at Brasil er en overvurdert VM-nasjon på linje med England. What the f**k??! Brasil har vunnet VM fem ganger, og to ganger etter at fotball ble en virkelig seriøs idrett - 1994 og 2002 – mens England? Nada. Gull i 1966, den gangen fotballspillere røykte og tok seg en skarp en i pausen – altså i premoderne tid. Etter det? Nada. England er på nivå med Sverige, i midtsjiktet, under de store og viktige landene. Men fortsatt insisterer fansen på at England er en fotballstormakt, og det er nesten ikke til å holde ut, vet du.

Så det handler altså om nordmenn som heier på England? Kanskje. Det er mange av dem, og mange av dem holder dessuten med Liverpool. De lider av kognitiv dissonans (som Lise Klaveness ville ha sagt det), og tror hardnakket på mytene om «balløya» og Geoff Hurst og Keegan. Dem om det, for å si det sånn.

Mitt håp for kampen er at det blir 2–2 etter full tid, og total kollaps på begge sider i ekstraomgangene, med kramper og masse rør, og at svenskene vinner straffekonken, og Jordan Henderson blir den store synderen. Men det kan jo like gjerne blir motsatt: At England vinner overlegent, med ypperlig spill, og Henderson blir kåret til banens beste med to målgivende til Harry «at the end of the day» Kane, som blir VMs toppscorer, mens Boris Johnson og Nigel Farage skåler så ølskummet fyker omkring i herreklubben deres, og erklærer at England is Great Again.

Good grief!

Her kan du lese mer om