KONFLIKT: –  Ungdommer meg at de har foreldre som nekter å innse at de bor i Norge, skriver Amal Aden.
KONFLIKT: – Ungdommer meg at de har foreldre som nekter å innse at de bor i Norge, skriver Amal Aden. Foto: Solberg, Trond

Minoritetsforeldrene må utfordres

MENINGER

Generasjonskonflikten mellom ungdom og foreldre, er økende i mange minoritetshjem.

debatt
Publisert:

AMAL ADEN, forfatter og foredragsholder

Mange barn og ungdom som er født og oppvokst i Norge sliter med å bli integrert i samfunnet fordi foreldrene deres ikke er integrert. De har foreldre som fysisk bor i Norge, men ikke mentalt. Ungdom har fortalt meg at de har foreldre som nekter å innse at de bor i Norge. De har foreldre som vet veldig lite om det norske samfunnet, og de klarer ikke å følge opp barna sine. Flere foreldre sliter med traumer eller har andre utfordringer. Det er foreldre som slår og truer barn og ungdom. Det er foreldre som er mer opptatt av disiplin enn av kjærlighet og omsorg. Det er foreldre som er mer opptatt av religion og kultur, enn av hvordan barna og ungdommen deres har det.  

En del ungdom fra slike hjem sliter med tilhørighet. Altfor mange barn og ungdom forteller om mye vold i hjemmet. Mange barn og ungdom forteller at de ikke føler seg sett av foreldrene, de blir aldri spurt om hvordan det gikk på skolen eller hvordan de ellers har det.

Mange foreldre reagerer ikke når ungdommen plutselig har mye penger, eller har ny mobil. En mor fortalte meg en gang at sønnen hennes var så heldig «han hadde flere ganger funnet mobiler på vei hjem fra skolen». Forstod virkelig ikke denne kvinnen at sønnen hadde stjålet disse mobilene? Når jeg spør henne svarer hun bare at hun er alene med mange barn, og har ikke mulighet til å følge med på hva sønnen driver med.

Noen minoritetsforeldre mener norske myndigheter overdriver, det er vanlig at gutter er rampete. Noen foreldre vet hva barna og ungdommen deres driver med, men lukker øynene for det. Det virker som flere foreldre ikke ser deres ungdom som sitt ansvar lenger. Det etterlyses mer politi i gatene, det burde etterlyses hvorfor foreldrene ikke snakker med barna og ungdommen sin. Hvor er foreldrene til barn og mindreårig ungdom som er ute hele natta? Hvor er foreldrene til barna og ungdommen som raner? Det må stilles mer krav til disse foreldrene. Politiet skal ikke drive barneoppdragelse, det er foreldrene som må ta seg sammen og ta mer ansvar for sine barn.

Det er ungdommer som strever med mye, men som ikke vil be foreldrene om hjelp, de mener foreldrene har nok fra før. Andre ungdom er redde foreldrene sine, de er redd foreldene skal bli sinte og slå, de er redd for å bli sendt ut av Norge til foreldrenes opprinnelsesland. Flere ungdommer føler at de har blitt fanget i en ond sirkel, og at det er ingen som forstår dem, eller har tid til dem. Mange ungdommer føler seg nedprioritert.

Mange, spesielt i Oslo, klager over at de bor trangt. Det er ikke lett å gjøre lekser eller få besøk av venner hvis du deler rom med mange søsken. Men, det går an å flytte ut av Oslo der bolig prisene ikke er så høye. Foreldre må begynne å tenke på barnas beste, de må ikke svikte foreldreansvaret sitt. En annen utfordring er foreldre som har sønner som ikke har noen grenser, og døtre som blir overvåket dag og natt. Alle barn trenger kjærlighet og omsorg fra foreldrene sine, begge kjønn trenger oppfølging og grensesetting fra foreldrene sine. Det er altfor mange passive foreldre, som ikke følger opp barna sine – de skylder på at de har mange barn og at det er vanskelig å følge dem opp. Temaet prevensjon er kontroversielt å ta opp i noen miljøer, men jeg mener dette er tema vi må tørre å ta opp.

Tiden er inne for å utfordre den delen av minoritetsforeldre som ikke følger opp barna sine. Det er viktig å ha debatt om barneoppdragelse og vanlig folkeskikk. Vi kan ikke skyld på storsamfunnet. Barn og ungdom er foreldrenes hovedansvar, klarer du det ikke må du be om hjelp.

Her kan du lese mer om