- Forrige søndag ble Nicolás Maduro som forventet gjenvalgt som president i Venezuela. Valget forgikk uten forutgående politiske debatter, uten frie medier og uavhengige valgobservatører ble utelukket, skriver kronikkforfatteren.
- Forrige søndag ble Nicolás Maduro som forventet gjenvalgt som president i Venezuela. Valget forgikk uten forutgående politiske debatter, uten frie medier og uavhengige valgobservatører ble utelukket, skriver kronikkforfatteren. Foto: Alejandro Cegarra / AP

Venezuela er under beleiring

MENINGER

Regimet i Venezuela lever i dag ikke opp til forpliktelsen til å beskytte sine borgere.

debatt
Publisert:

ANTONIO LEDEZMA, venezuelansk opposisjonspolitiker

Fire millioner venezuelanere, 12 prosent av befolkningen, er i dag på grunn av forskjellige omstendigheter blitt tvunget på flukt fra Venezuela. Noen som følge av brutal politisk forfølgelse, slik som jeg selv og min familie. Vi er i mindretall, et stort flertall har flyktet for å unnslippe sult og sykdom. På jakt etter et anstendig liv, en anstendig jobb, sikkerhet og stabilitet. På flukt fra en humanitær katastrofe.

I 2015 ble jeg arrestert på mitt kontor og ført bort av tungt bevæpnet politi med finlandshetter over hodet - på ordre fra president Nicolás Maduros regime – i en overdreven maktdemonstrasjon der mer enn hundre politifolk deltok. Jeg var inne i min andre periode som borgermester i Caracas, den viktigste folkevalgte stillingen i Venezuela etter landets president. Den nasjonale krisen hadde bare blitt verre. Regimet var praktisk talt avkledd og desperat. Det siste de trengte var en valgt opposisjonell som med legitim autoritet forkynte at Venezuela var et diktatur.

Beleiringen av det venezuelanske demokratiet begynte imidlertid lenge før disse hendelsene. Det er 20 år siden Hugo Chávez startet sin destruktive kampanje mot de demokratiske institusjonene. Det fortsatte etter hans død, med hans medskyldige og arvinger ved makten. Under diktatoren Nicolás Maduro, står Venezuela – en gang et velstående land med et fungerende demokrati – midt i en humanitær krise.

Venezuela er tross sine enorme oljeressurser proporsjonalt det mest forgjeldede land i verden. Gjennomsnittslønningene er de laveste i Latin-Amerika. Økonomien ligger i ruiner. Mer enn åtte millioner venezuelanere har ikke lenger råd til to måltider om dagen, seks av 10 har mistet gjennomsnittlig 11 kilo kroppsvekt, 54 prosent av barn under fem år lider av kronisk underernæring.

Helsesektoren faller fra hverandre. I sykehusene er det mangel på det mest elementære, inkludert vann. Folk dør av behandlingsbare sykdommer. Det finnes ingen medisiner, det finnes ikke medisinsk utstyr. Mellom 2015 og 2016 økte barnedødeligheten (under ett år) med 30.12 prosent. Kronisk syke får ikke medisiner. Legene som protesterer blir fengslet. Eller de må rømme landet, 30 prosent av helsepersonellet har allerede emigrert.

Den humanitære krisen henger nøye sammen med erosjonen av demokratiske institusjoner. Da diktaturet tok kontroll over statens institusjoner og demonterte rettsstaten, ble prinsippet om maktfordeling lagt i aske. Den humanitære katastrofen er konsekvensen av angrepet på demokratiet.  Utøvelsen av politisk makt og forvaltning er overlatt til populistiske ledere og demagoger hvis unike interesse er rikdom og makt. Trofaste støttespillere av regimet utnevnes til nøkkelstillinger i landets administrasjon, uavhengig av kompetanse og uansett inkompetanse.

Den absolutte kontrollen over alle statlige institusjoner gjør at regimet kan styre uten noen risiko for å bli ansvarliggjort. Vold, hungersnød og død er deres våpen.

Diktaturet har ingen skrupler med å bryte lovene, utarme offentlige midler, organisere valg som er langt fra frie og rettferdige, og stenge ned uavhengige medier.

Som om den voldsomme korrupsjonen ikke genererte nok til deres egne dype lommer, har regimet også beveget seg inn i den illegale og høyst lukrative narkotikahandelen. Et hvert forslag fra opposisjonen for å finne en vei ut av den politiske og humanitære krisen har blitt avvist. De klamrer seg til makten, uansett kostnader.

Rettsstatens sammenbrudd har medført at kriminaliteten har eksplodert. Antallet drap per 100 000 innbyggere har mer enn firedoblet seg fra 20 til 89 på 20 år. Politiet - og i siste instans militæret – som har ansvaret for å beskytte befolkningen, bruker kreftene på voldelig undertrykking av protester. Politiske opposisjonelle forfølges, fengsles og utsettes for tortur. I mars 2017 var det minst 234 samvittighetsfanger i Venezuelas fengsler. Siden 2014 er 12 133 blitt arrestert av politiske grunner.

Den økonomiske krisen har også gitt en utdanningskrise. Våre unge studerer ikke lenger. Frafallet er alarmerende, 2,5 millioner unge mellom 18 og 24 år har forlatt universitetene og utdanningssystemet.

Forrige søndag ble Nicolás Maduro som forventet gjenvalgt som president i Venezuela. Valget forgikk uten forutgående politiske debatter, uten frie medier og med en opposisjon så svekket at den til slutt nektet å delta. Uavhengige valgobservatører ble utelukket.

Regimet i Venezuela bryter systematisk de grunnleggende menneskerettighetene, det finnes ingen rettssikkerhet, ingen maktdeling, og ingen respekt for eiendomsrett. Det er ingen ytringsfrihet og ingen frie valg. Det venezuelanske diktaturet er en latent trussel mot fred og sikkerhet i regionen. De nøler ikke med å bruke systematiske, massive og grusomme metoder for å undertrykke sin egen befolkning. Politiske opposisjonelle forfølges, fengsles og utsettes for tortur. Foreldre ser sine barn bukke under som ofre for sult. Kreftsyke dør uten tilgang til vitale medisiner, og mange andre dør av vanlige og behandlingsbare sykdommer. I gatene graver fattige etter mat til enda en dag. I landet med verdens rikeste oljeressurser.

Regimet i Venezuela lever i dag ikke opp til forpliktelsen til å beskytte sine borgere. Verdenssamfunnet kan aktivere prinsippet for humanitær intervensjon innenfor rammen av forpliktelsen om «Ansvar for å beskytte» – som ble vedtatt under verdenstoppmøtet i FN i 2005.

Før det er for sent.

Antonio Ledezma er advokat, opposisjonspolitiker og tidligere politisk fange i Venezuela. I dag taler han under Oslo Freedom Forum

Her kan du lese mer om