Kommentar

Folkens: Vi sto han av!

Norge klarte seg gjennom krisen. Hvem har egentlig æren? Her er de nominerte i Omstillings-Oscar.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

«Dæven han Tykje», sier nordlendingene. Litt av en nedtur. Da Solberg-regjeringen gikk på vakt høsten 2013, lå oljeprisen på vel 110 dollar fatet.

Alt sommeren etter begynte fallet. Men ingen innså hvor ille det skulle bli. Da regjeringen la frem sitt første egne budsjett den høsten, regnet de med en oljepris på 100 dollar fatet i 2015. Og 85 dollar i 2016.

les også

Ny bunnotering: Laveste oljepris siden 2003

Spådommene slo, for å si det forsiktig, ikke til. Fallet stoppet ikke før januar 2016 da oljen kostet 27 dollar fatet. Norge tapte milliarder. Langs kysten var det svart.

«Men nu går alt så meget bedre», som Kåre Willoch muligens sa. 2018 byr på lav ledighet og gode tider. Oljeprisen har steget siden i sommer. Andre juledag passerte den 66 dollar. Arbeidsledigheten har gått ned siden i våres. Vi må tilbake til tiden før finanskrisen for å finne like fine tall.

Det er dette som er omstilling. For omstilling er ikke noe som kan vedtas eller gjennomføres etter en plan fra Innovasjon Norge. Omstilling skjer hele tiden. Og det gjør tidvis vondt.

les også

Slik påvirkes du av oljepris-sjokket

Det er mange som fortjener skryt. Her er de nominerte i «Omstillings-Oscar»:

Eldar Sætre: Alle snakker om førerløse biler. Statoil-sjefen åpner førerløse plattformer. Effektivisering og kostnadskutt har gjort det ulønnsomme lønnsomt. I 2013 var Johan Castberg-feltet dobbelt så dyrt. Feltet som den gang ville krevd 80 dollar fatet for å gå rundt, klarer seg nå med en oljepris under 35 dollar fatet.

Karl Johnny Hersvik: Leverandørindustrien er den egentlige kostnads-kutteren. Aker BP er sentral i omstillingen på norsk sokkel med digitalisering, flat struktur og kraft til å skyfle om på ressursene. Tidligere lå norsk-andelen på sokkelen på 60 prosent. På Johan Sverdrup-feltet er 70 prosent levert av norske selskap. På Snorre Expansion 80.

Norsk industri: Ikke bare har industrien effektivisert driften, de har tatt i bruk oljeteknologi på andre områder. Etter oljebremsen satset Kongsberg Gruppen på gangbroer og batteriferger. Både Kleven og Ulstein Verft i Møre og Romsdal gikk fra offshorefartøy til cruiseskip, forskningsskip og superyachter. Oppdrettsselskapene Gratanglaks og Kleiva fikk norske oljeleverandører til å lage flytende offshore oppdrettsanlegg i betong. Salmar utvikler havmerder basert på offshore-teknologi. Det jærske industrisamarbeidet Alloyance oppsto for å øke konkurransekraften mot utlandet. Roxel har snudd fra å drive 80 prosent med olje/gass til 80 prosent infrastruktur. Aker, Kværner og Kongsberg Maritime bruker olje-tek til offshore oppdrett.

Gerd Kristiansen: I Paris ville det blitt demonstrasjoner, men med LO i spissen lot fagforeningene være å kreve noe ekstra i 2016. Det virker av og til som lønnsoppgjør handler mest om venting og hekling. Men den viktige, mindre omtalte rollen LO har, er å få alle medlemsorganisasjonene til å moderere seg. Og det gjorde de. Det ble ikke krevd kompensasjon for prisstigningen, som er normalen.

Siv Jensen: La liberalistisk ideologi på mørkloftet og skrudde opp pengekranen. Og rett før offentlig sektor måtte få gastrisk bypass, hentet hun seg inn med en mer ansvarlig pengebruk. Fortjener også skryt for å ha dempet boligboblen med nye egenkapitalkrav, altså bieffekten av Øystein Olsens (se nedenfor) nødvendige rentesenkninger.

Øystein Olsen: Norges bank-sjefen har bidratt med rekordlave renter. Han er også den enkeltpersonen med størst innflytelse på valutakursen, som har vært helt sentral for norsk tilfriskning. Fortjener skryt for å ha et avslappet forhold til inflasjonsmålet, altså prisstigningen som skal ligge på 2,5 prosent over tid. Fikk i 2017 endelig gjennomslag for å krympe handlingsregelen for oljepengebruken.

Erna Solberg: For beste birolle.

Ola Nordmann: Barnefamiliene var blant dem som gikk mest ned i lønn i fjor. Og alle husholdninger fikk en kraftig realinntektsnedgang. I oljeservicenæringen har for eksempel lønnskuttene vært langt høyere enn den prosentvise nedgangen i sysselsettingen. Altså ble hver ansatt billigere.

Noen nevnt, mange glemt. Og i tillegg kommer alt som har skjedd ute. Faktorer som OPECs innsats for oljeprisen, den høye avkastningen på børsene og de lave rentene i sentralbankene i Europa og USA, har selvsagt stor betydning.

Slikt rår vi ikke over. Men likevel er det ikke bare tilfeldigheter som gjør at Norge sto han av.

Både handlingsregelen, trepartssamarbeidet, lønnsdannelsen og velferdsstaten fortjener pris. Systemet vårt har vært sentralt for å dempe sjokket og bidra til friskmeldingen.

For det er ikke oljen som har gjort oss til verdens rikeste land. Det er politikken og institusjonene. Og det er mer enn flaks.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder