FAGARBEIDEREN: – Skal vi få flere ungdommer til å bli og forbli fagarbeidere, tror jeg det er avgjørende at fagarbeidere får en mye større plass i Norge, skriver kronikkforfatteren.

FAGARBEIDEREN: – Skal vi få flere ungdommer til å bli og forbli fagarbeidere, tror jeg det er avgjørende at fagarbeidere får en mye større plass i Norge, skriver kronikkforfatteren. Foto: Jan Haas / picture alliance

Debatt

Slutt med utdanningssnobberiet – ta fagutdanningene på alvor

Skal vi la mureren bestemme pensum på statsvitenskap?

JONAS BALS, rådgiver i LO

Om noen ganske få år kommer vi til å mangle titusener av fagarbeidere her til lands, skal vi tro Statistisk Sentralbyrå. Denne lenge varslede kompetansemangelen er alvorlig av flere grunner. Én av dem handler om vår tids største krise, klimakrisen. Å bygge og ivareta infrastruktur og bygningsmasse på en måte som er økonomisk og økologisk bærekraftig, er ikke noe vi kan gjøre ved å trykke på en knapp. Det kommer til å kreve kompetanse både i det prosjekterende og det utførende leddet.

Sagt på en annen måte, gode ingeniører er ikke nok. Vi kommer til å trenge gode fagarbeidere også.

Jonas Bals. Foto: Sæther, Patrick da Silva

Prognosene fra Statistisk Sentralbyrå er ille nok i seg selv, men dessverre er det mye som tyder på at de undervurderer problemet. Veldig mange av de som i dag utdanner seg til å bli fagarbeidere, har nemlig planer om å drive med noe helt annet – for eksempel å utdanne seg videre til å bli ingeniører.

Det er mye som er bra med dette. Ingeniører med fagarbeiderbakgrunn får en helt unik kombinasjon av teori og praksis, som gjør dem til svært dyktige og etterspurte fagfolk. Samfunnet har dessuten godt av å få folk med fagarbeiderbakgrunn inn i alle mulige funksjoner i samfunnet, være seg om det er i politikk, offentlig administrasjon, ledelse eller andre posisjoner. Likevel: Når vi allerede i dag utdanner langt færre fagarbeidere enn vi trenger, er det bekymringsfullt at så få ønsker å jobbe med yrket de utdanner seg til. Det er også noe dypt tragisk i at så mange yrkesfagelever tenker at utdanninga de tar ikke er god nok i seg selv, som om det å være fagarbeider liksom ikke er bra nok. Hvor kommer disse holdningene fra?

les også

Kronikk: Håndverker til tjeneste

På et ungdomskurs jeg deltok på i regi av Fellesforbundet i Nord-Norge denne uka, sa en av deltakerne at hun følte skam over utdanningsvalget sitt, selv om hun stortrivdes både med jobben og arbeidsoppgavene. Mye av det handlet om en følelse av å bli sett ned på av de som befant seg oppe i det hun og kollegene kalte «teppeland», den delen av bedriften der ledelsen og ingeniørene sitter. Hun hadde konkrete eksempler på at dette var mer enn en magefølelse.

Ingen steder kommer dette klasseskillet tydeligere til uttrykk enn på det som skal bli vårt nye Nasjonalmuseum. Når det etter planen står ferdig neste år, vil vi kunne oppleve norsk kulturarv i store, lyse og luftige lokaler. I de store salene er det mer enn åtte meter under taket. I avisene har vi kunnet lese mange engasjerte innlegg om materialvalg og utseende, men det har vært mindre oppmerksomhet om hvordan det skal være å drifte og vedlikeholde det nye bygget. I etasjen over de største utstillingsrommene, der det altså er åtte meter under taket, ligger det som kommer til å være Norges største horisontale tekniske etasje. Her skal fagarbeiderne holde hus. I disse lokalene er det på det laveste knappe 165 centimeter under taket. For at arbeiderne som jobber der skal klare fulle arbeidsdager er det kjøpt inn massasjestoler og ansatt osteopat. Det er jo vel og bra, men å rette ryggen kan arbeiderklassen åpenbart bare glemme.

les også

Innfør barnearbeid som en rettighet!

Det er mange forklaringer på hvordan vi har havnet i dette uføret. Mye av det handler om en mangeårig utvikling preget av sosial dumping, dårlige arbeidsforhold og dertil dårlige holdninger til yrkesfag. Under byggingen av det nye Nasjonalmuseet har for eksempel innslaget av innleide arbeidstakere fra bemanningsselskap vært skyhøyt. Mange års snakk om «høyere» og «lavere» utdanninger har også sin del av skylda. I dag kan du ha en bachelor med nokså uklar fagsammensetning og for alltid være «høyt utdanna». En fagarbeider som fyller på med masse formell og uformell kompetanse gjennom et langt yrkesliv, vil derimot alltid regnes som lavt utdanna. Om vi skal unngå den kompetansekrisen SSB advarer oss om, og få flere ungdommer til å velge yrkesfag, kan vi ikke som samfunn si at vi trenger et krafttak for mer lavere utdanning. Om vi skal fortsette å bygge Norge som et kunnskaps- og kompetansesamfunn må vi komme oss bort fra dette enøyde synet på hva som er kunnskap.

les også

Kampen mot et kriminelt arbeidsliv

En annen viktig grunn er at vi i altfor mange år har fått for få fagarbeidere inn på ulike poster i samfunnet. Ikke minst gjelder dette i utdanningssystemet vårt. Det såkalte Lied-utvalget, som har fått i oppdrag av regjeringen å levere to innstillinger om den videregående skolen, illustrerer dette godt. Til tross for at omtrent halvparten av alle norske ungdommer begynner på en yrkesfaglig studieretning på videregående, finnes det ikke ett eneste utvalgsmedlem med yrkesfaglig bakgrunn i utvalget. Det består av to lektorer, tre rektorer, en senior HR-rådgiver, en sosiolog, en professor i pedagogikk, en student i rettsvitenskap og en spesialrådgiver med bakgrunn i blant annet utdanningsledelse.

Et hederlig unntak er et medlem som kombinerer sin bakgrunn fra økonomi og statsvitenskap med et nylig påbegynt studie ved en møbelsnekkerskole. Det rokker likevel ikke ved det faktum at det utelukkende er akademikere som sitter og drøfter arbeiderutdanningene våre. Prøv å forestille deg at det var det motsatte som var tilfelle: At det var tømrere, helsefagarbeidere, murere og elektrikere som skulle bestemme hvordan statsviterne og juristene skulle innrette utdanningene sine. Det ville selvsagt, og med god grunn, vært helt utenkelig. 

les også

Innfør barnearbeid som en rettighet!

Skal vi få flere ungdommer til å bli og forbli fagarbeidere, tror jeg det er avgjørende at fagarbeidere får en mye større plass både i utdanningsbyråkratiet, i skolen og i offentlige utvalg. Både fordi de har en kompetanse beslutningstakerne mangler i dag, og fordi det vil være et signal om at fagarbeidere har noe mer å bidra med enn arbeidskraft: Kompetanse, fagstolthet og en hel masse kunnskap andre utdanningsgrupper trenger å kunne trekke veksler på og rådføre seg med.

På tampen av et år som ble sagt å skulle være yrkesfagenes år, bør dette kunne være et nyttårsforsett for politikere, utdanningsbyråkrater og andre beslutningstakere: Slutt med utdanningssnobberiet. Ta fagutdanningene og fagarbeiderne på alvor. Og slutt å snakke om «høye» og «lave» utdanninger. 

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder