TRADISJONSRIKT TV: 60 år med nyheter på TV. Her er programlederne Jan P. Jansen (tv) og Bjørn Haga i studio på midten av 60-tallet. Foto: Scanpix

Debatt

Dagsrevyen: 60-årsjubilant under journalistisk press

Dagsrevyen i NRK feirer 60 år. Den 2. desember 1958 gikk revyen på lufta med sin første offisielle sending og har senere blitt betegnet som Norges viktigste nyhetsmedium. Vi er imidlertid bekymret for at den journalistiske utviklingen vi ser i Dagsrevyen for tiden raskt vil føre til at sendingen og redaksjonen mister både tillit, troverdighet og legitimitet.

TOM BERNTZEN, tidligere nyhets- og distriktsdirektør NRK.
OLE KRISTIAN HARBORG, tidligere redaksjonssjef NRK Nyheter.
ÅSULV EDLAND, tidligere leder av nordisk nyhetsutveksling i Dagsrevyen.

For oss er det derfor viktig å minne om hva som skjedde lørdag 5. september 1992. Etter vår mening er dette den viktigste dagen i Dagsrevyens historie.

Klokka tikker mot 21.00 på kvelden lørdag 5. september 1992. Spenningen var på topp og nervene var å til å ta og føle på. TV2 skulle ha sin første ordinære nyhetssending, og det var særlig på nyhetssiden det ble hevdet at NRK trengte konkurranse. Både Dagsrevyens ledelse og medarbeiderne ønsket konkurransen velkommen. 

les også

– Noe av det pinligste jeg har sett på Dagsrevyen

Mange i samfunnet rundt oss tvilte nok imidlertid på om «gamle, uspennende, seriøse, offisielle mm. Dagsrevyen» kunne klare seg i konkurranse med «unge, spennende og nyskapende TV2». 

Spenningen ble utløst.

Kari Birkeland kom på lufta presis klokka 21.00 med TV2s første nyhetssending.  En helt grei og profesjonell sending, men ikke noe mer. 

Reaksjonene på TV2s første nyhetssending(er) var blandet i offentligheten.   Felles for de fleste reaksjonene var imidlertid at Dagsrevyen kom meget godt ut av konkurransen. 

les også

NRK svarer på kritikken: – «Tenåringssjokket» har ikke fordrevet harde nyheter

Hvorfor er det viktig for oss å minne om hva som skjedde da TV2 kom på lufta? Jo, fordi det aldri var noe alternativ for Dagsrevyen å bryte med prinsippene om vesentlighet og viktighet i det journalistiske arbeidet. NRK skulle møte TV2 med deres eget våpen. Det beste fra kommersielt TV skulle inn i NRK og Dagsrevyen uten å gå på bekostning av allmenkringkaster oppdraget. Krevende, men morsomt. Det var aldri et alternativ å rokke ved Dagsrevyens troverdighet. Selvfølgelig skulle vi fornye oss, men alt skulle skje på bakgrunn av hva som var vesentlig og viktig for det norske folk å få vite om.

Vi møtte en nye medietid i 1992, fra monopol til konkurranse. For Dagsrevyen var dette kanskje like utfordrende som overgangen til dagens digitale virkelighet.

les også

Mammablogger: – Dropp pakkekalender-hysteriet!

Vi registrerer at Dagsrevyen også har merket nedgang i antall seere i den nye digitale verden, men nedgangen har ikke vært like dramatisk som det andre mediehus og programmer har opplevd.

Dagsrevyen har fortsatt en meget sterk stilling i det norske samfunnet.  Troverdighet og vesentlighet er, og skal være Dagsrevyens varemerke. Dette må ingen tukle med.

Etter vår mening er for eksempel ikke et hvert drap eller enhver ulykke automatisk en sak for Dagsrevyen. Ei heller må det som kalles «eksperimenter med nye formater og plattformer» gå på bekostning av grundig, viktig og vesentlig journalistisk arbeid. 

les også

Runar Søgaard politianmeldt for trusler og bildetyveri

Allmenkringkasteroppdraget må alltid ligge i bunnen av den journalistiske tenkningen og prioriteringen i Dagsrevyen, ellers har ikke sendingen og redaksjonen livets rett.

 Det holder ikke å gjemme seg bak snakk om økt digitalisering, nye plattformer, eller fortellerform for å begå dårligere journalistikk. 

Etter vår mening er det noen helt vesentlige spørsmål som ledelsen og alle medarbeidere i Dagsrevyen må stille seg både før og etter hver sending: 

Blir seerne våre noe klokere etter å ha sett på denne sendingen? Presenterer vi det som er vesentlig for folk å få vite, og presenterer vi stoffet på en best mulig  kunnskapsrik, forståelig og balansert måte?

les også

Kritiserer NRKs lørdagssatsning: – Pinlig!

Vesentlighet, troverdighet og kunnskap fremfor magefølelse, føleri og synsing må være Dagsrevyens mantra også i årene som kommer. Det krever derfor redaksjonelt mot, bred kunnskap og tydelige prioriteringer fremover for at Dagsrevyen fortsatt skal være en relevant og viktig seermagnet for NRK.

Redaksjonssjef Kyrre Nakkims svar på Finn H Andreassens kritikk i VG omkring innslaget «Tenåringssjokket» er sørgelig lesning etter vår mening.

Nakkim forsikrer i sitt svar at det ligger veloverveide tanker bak det innslaget og den type journalistikk.  Ja, det er nettopp det vi frykter! Og det lover i tilfelle ikke godt for Dagsrevyens journalistiske utvikling.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder