Kommentar

«Norske tilstander» i Sverige

Av Tone Sofie Aglen

Kommentator

Foto: Roar Hagen

Mens de borgerlige partiene slamrer igjen dørene etter seg, er det en historisk milepæl når deres svenske søsterpartier åpner døren for et borgerlig samarbeid – med pestbefengte Sverigedemokraterna.

Publisert:

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

les også

Listhaugs Frp om Sp-Trygve: – Vår dør står definitivt åpen

Etter at Frp gikk ut av regjering i fjor vinter, foregår det nå en utbredt «forjævlisering» av det de har vært gjennom på borgerlig side. Denne helgen var det KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad som ikke ville sitte i regjering med Frp igjen. Forrige helg var det Venstres Guri Melby som ikke vil ha dem som «foretrukken partner». For øvrig to politikere som begge ivret for å ta sine partier inn i regjering med Frp.

Og tonen er slett ikke mer forsonende på den andre siden. Når Sylvi Listhaug blir valgt til ny partileder på Frps landsmøte til helgen, kommer det neppe en utstrakt hånd til sine gamle regjeringspartnere. Nå handler det bare om å distansere seg fra hverandre.

Da er situasjonen en annen hos våre nærmeste naboer.

I mange år har borgerlig side i svensk politikk vært fullstendig lammet. Etter valget i 2018 tok det fire måneder før det ble avklart at Stefan Löfven fikk fortsette som statsminister, selv om Socialdemokraterna gjorde historiens dårligste valg. For den borgerlige opposisjonen har det rett og slett vært umulig å danne regjering.

Årsaken er en utbredt berøringsangst for stemmetyven Sverigedemokraterna (SD). Partiet har en svært restriktiv innvandringspolitikk, er motstandere av multikulturalisme og skeptisk til EU. I den økonomiske politikken er de imidlertid for høyt offentlig forbruk og sterk velferdsstat. Men årsaken til at partiet er blitt behandlet som var de både superspredere og spedalske, er å finne i de historiske røttene. Partiets grunnleggere hadde bakgrunn fra høyreekstreme nasjonalistbevegelser.

Sverigedemokraternas Jimmie Åkesson etter at partiet fikk 17,5 prosent ved riksdagsvalget i 2018. Foto: Krister Sørbø

les også

Frykten for mørkemannen

Etter at de kom inn i Riksdagen i 2010, har de vokst seg til å bli en politisk kraft som er stadig vanskeligere å overse. I 2014 fikk de 12,9 prosent av stemmene, i 2018 fikk de 17,5. Neste år er det igjen valg i Sverige, og på målinger har SD til og med vært landets største parti. Selv om de har dalt litt under pandemien, har det gradvis seget inn hos de borgerlige partilederne at det er vanskelig å komme utenom dersom det ikke skal bli Löfven og sosserna til nær sagt evig tid.

Både Moderaterna og Kristdemokraterna har åpnet for et samarbeid med SD. Venstres søsterpartiet Liberalerna har vært den største bremseklossen, men i påsken støttet et flertall i partiet forslaget om å være med i en borgerlig regjering, selv om dette forutsetter støtte fra SD.

I helgen vakte det betydelig oppsikt at de borgerlige partiene vil fremme forslag sammen med SD om en mer restriktiv innvandringspolitikk. De syv punktene i den nye innvandringsloven omhandler blant annet skjerpede språkkrav, begrense unntaksreglene for å få permanent opphold og stramme inn reglene for å gi opphold på humanitært grunnlag.

Det er likevel langt unna SDs primærstandpunkt, og det hører med til historien at det innvandringskritiske partiet har moderert seg betydelig. Samtidig har det skjedd en kursendring i mange partier fordi de mener den svenske innvandringspolitikken over tid har vært for liberal.

Like fullt er det en milepæl. Lenge trodde man at SDs eksistens ville presse frem nye konstellasjoner i svensk politikk og at blokksystemet ville kollapse, men nå ser vi altså konturene av en ny borgerlig blokk.

I Danmark er situasjonen en ganske annen. Landet startet en restriktiv innvandringspolitikk allerede tidlig på 2000-tallet. Dagens sosialdemokratiske statsminister, Mette Frederiksen har videreført linjen, og blitt stadig hardere i klypa. Hun fører blant Europas strengeste innvandringspolitikk og har utmanøvrert det høyrepopulistiske Dansk Folkeparti, som gjorde et kanonvalg i 2015.

Idyllen varte ikke lenge da Høyre, Frp, Venstre og KrF bestemte seg for å gå i regjering sammen. Nå slamres det igjen med dørene. Foto: Frode Hansen

les også

Valget kan bli Støres sliteseier

I Norge tok det 40 år fra Frp fikk sine første representanter på Stortinget til de havnet i regjering. I mange år var det utenkelig for alle de borgerlige partiene å ta i Frp, men det skjedde en betydelig tilnærming etter at Siv Jensen overtok som partileder. Det var likevel et stort skritt for både Venstre og KrF å gå inn i et samarbeid. De har begge måttet bite i seg harde ord og garanti-lignende uttalelser om aldri å samarbeide med Frp.

Men om Frp har vært en outsider i norsk politikk, er det ingenting mot Sverigedemokraterna. Svenske medier har bidratt på sitt vis. Programlederne i statskanalen SVT valgte eksempelvis å bryte inn i partilederdebatten og ta avstand fra partileder Jimmie Åkessons under sist valg. Flere aviser advarte kraftig mot partiet, blant annet med bilde av SDs valgliste liggende skitten og krøllete i rennesteinen.

Den svenske avisen Expressen gikk like godt i svart etter valget i 2014: 781 120 svensker stemte på Sverigedemokraterna, slo de fast med krigstyper på forsiden, som om det var antall svensker omkommet i en tragisk ulykke. En større forakt for folkemeningen er vel vanskelig å se for seg. Svaret fikk de ved neste valg. Da var antall svensker som stemte SD steget til godt over én million.

I norsk politikk er situasjonen snudd på hodet. Der Sverigedemokraterna flyr høyt på målingene, er Frp sterkt svekket etter syv år i regjering. Ingenting tyder på at innvandring eller andre klassiske Frp-saker vil gi Frp særlig mye løft i den kommende valgkampen. Senterpartiet har overtatt posisjon som Norges tredje største parti, og den sannsynlige «kingmaker» etter valget. Lite tyder heller på at den nye partilederen Sylvi Listhaug vil bruke de neste årene på å pleie relasjonene på borgerlig side.

Like fullt virker det svært kortsiktig å brenne broene. For politisk samarbeid handler ikke nødvendigvis om å like hverandre, men om å finne veien til makt og innflytelse, om den er aldri så tornefull og smal.

Rettelse: I første versjon av denne saken sto følgende formulering: «Etter at Frp gikk ut av regjering i vinter». Det er endret til «Etter at Frp gikk ut av regjering i fjor vinter» Dette ble endret 03.05 2021 klokken 22.59.

Tone Sofie Aglen kommenterer de politiske landsmøtene i VG:

Arbeiderpartiet – Valget kan bli Støres sliteseier

SV – Hvis ingen går i SV-fella

Venstre – Klokt. Og litt desperat

Miljøpartiet De Grønne – Miljøpartiets største fiende

KrF - Frykten for mørkemannen

Publisert:

Les også

  1. Sverigedemokratene fosser frem

    Nå topper det innvandringsfiendtlige partiet både meningsmålingene og kåres til beste parti på flere viktige…

Mer om

Tone Sofie Aglen

Politikk

Sverigedemokraterna

Svensk politikk

Guri Melby

Riksdagen

Kjell Ingolf Ropstad

Flere artikler

  1. Frykten for mørkemannen

  2. Hvis ingen går i SV-fella

  3. Listhaug med Sp-flørt: – Vår dør står definitivt åpen

  4. Kronglete vei til valgseier

  5. Over 2,5 år uten flertall: Dette må til for ny Erna-regjering

Fra andre aviser

  1. En svensk taper viser muskler

    Aftenposten
  2. Over 2,5 år uten flertall: Dette må til for ny Erna-regjering

    Bergens Tidende
  3. Påtroppende Frp-leder Sylvi Listhaug vil skjerpe partiets profil

    Aftenposten
  4. – Tiden for å svelge kameler er forbi

    Bergens Tidende
  5. Guri Melby: Vil ikke ha Frp som foretrukken partner

    Aftenposten
  6. Vakler Vedum?

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no