Kuppet i Tyrkia

Det mislykkede kuppet i Tyrkia vitner om alvorlige indre spenninger. Da hjelper det ikke med en stadig mer autoritær og hevngjerrige president.

Fredag kveld ble den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan forsøkt styrtet i et militærkupp. Absurde bilder rullet over skjermene. Tanks som ruller inn i hovedstaden, parlamentsbygget som blir bombet og en president som ved flere anledninger har bannlyst sosiale medier, dukker opp på Facetime og Twitter.

Kuppet som startet i hovedstaden Ankara og millionbyen Istanbul ble i løpet av noen nattetimer slått ned. Først og fremst av tusener av vanlige tyrkere, som ble manet til opprør av presidenten. Slik endte en uvanlig brutal uke for Europa. En uke som etterlater seg hundrevis av døde. Og et urolig og uoversiktlig politisk landskap i Tyrkia. Landet som er Europas yttergrense mot Syria og terrororganisasjonen islamsk stat.

Få oversikt: Dette er nøkkelspillerne etter kuppforsøket i Tyrkia

VG mener at et militærkupp ikke kan forsvares under noen omstendigheter. President Erdogan er landets demokratisk valgte leder, og enhver motstand mot hans styre må skje gjennom demokratiske midler. Samtidig er det stor fare for at presidenten og hans islamistiske parti AKP, som har styrt landet med jernhånd siden 2003, blir enda mer autoritær. Konturene ser vi allerede. 2 745 dommere er avsatt, 140 høyesterettsdommere skal arresteres, tusenvis av soldater er arrestert og det kreves nå at Tyrkia gjeninnfører dødsstraff og henretter kuppmakerne.

Det tyrkiske folk har med store ofre reddet Erdogan og hans regjering. Nå må Erdogan gjengjelde, ved å vise respekt for demokratiske spilleregler. Presidenten er ingen tilhenger av ytrings- og pressefrihet. Grunnsteinene i et demokrati. Han har over tid tatt kontrollen over flere uavhengige medier. Journalister, forfattere og intellektuelle er blitt arrestert, sosiale medier sensurert og meningsmotstandere kneblet. Han har systematisk undergravet det skjøre tyrkiske demokratiet.

Mange har håpet at Tyrkia skulle bli et foregangsland, blant muslimske land. Det er det ikke i dag. Landet med 80 millioner innbyggere er splittet av en stadig mer polariserende president. Han fører landet vekk fra dets vellykkede sekulære styreform.

Det mislykkede, blodige kuppforsøket i Tyrkia vitner om alvorlige indre spenninger i et av de viktigste NATO-landene i området. Europa trenger et stabilt Tyrkia. Da hjelper det ikke med en stadig mer autoritær og hevngjerrig president.