SKOLEKAMPEN: – Skal vi gjøre Oslo-skolen til en skole for alle, kan vi ikke avfeie forskningsfunn og problembeskrivelser fra lærere, rektorer, elever og foreldre, slik Høyre gjør, skriver kronikkforfatteren. Foto: Audun Braastad NTB scanpix

Fellesskolen er fremtidens skole

Arbeiderpartiets slagord er at alle skal med. Også ungdommene på østkanten. Også ungdommene som velger yrkesfag.

VG Debatt
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

JONAS BALS, stortingskandidat for Arbeiderpartiet

På Høyres landsmøte i 2015 hevdet statsminister Erna Solberg at Høyre-skolen i Oslo var best på sosial utjevning. Om man ser på elev-kullet som gikk ut av skolen omtrent samtidig som Erna holdt sin tale, er det imidlertid et annet bilde som tegner seg: Store, systematiske forskjeller mellom øst og vest, og mellom det som rektorene i Oslo-skolen kaller «hvite» og «brune» skoler.

Jonas Bals. Foto: Patrick Da Silva Sæther VG

Jeg har selv sett disse forskjellene på nært hold, i møte med elever og lærere i skolen som Høyre hadde ansvar for gjennom de 18 årene de styrte hovedstaden. Mange av de elevene som gikk hele skolegangen sin i Høyres skole gikk det bra med – men for veldig mange gikk det også veldig dårlig. Aller verst har det gått på en del av de yrkesfaglige studieretningene. Nå er det knappe én av fem som velger yrkesfag i Oslo. På Bygg- og anleggsteknikk, som i mange år har slitt med lave søkertall og lav gjennomføring, er det nå bare 38 prosent som fullfører. Det er dårligst i Norge.

En av dem som har forsket på Høyre-skolen er professor Marianne Nordli Hansen. Hennes funn er glassklare. Forskningen hennes dokumenterer at det i en årrekke har vært «en sterk og økende segregering» i Oslo, og at elever med ulik bakgrunn i stadig mindre grad møter hverandre. Høyre-skolen ligger dessuten langt under landsgjennomsnittet for gjennomføring, både på studiespesialiserende og på yrkesfag. Dette er noen av funnene hennes:

• Jo høyere inntektsnivå foreldrene har, jo høyere karakternivå er det på skolene. Dette er særlig tydelig på østkantskolene.

• De sosiale forskjellene i karakterer er ikke mindre i Oslo enn i resten av landet, og de med «lavest» sosial bakgrunn gjør det ikke bedre.

• Gjennomføringsgraden i videregående er ikke høyere enn andre steder, heller tvert i mot, når man sammenligner elever på samme linje i videregående skole.

• Det er en stor grad av stabilitet over tid i karakterer etter sosial bakgrunn, og gjennomføring av videregående skole. De endringene man ser kan tyde på at Oslo over tid gjør det dårligere, sett i forhold landet som helhet.

Slikt kan selvsagt avfeies som bagateller eller som et utslag av manglende kunnskap, slik Høyre-politikerne Erik Lae Solberg og Saida Begum langt på vei gjør i langt på vei gjør i VG. I et svar til undertegnede mener de Arbeiderpartiet «svartmaler situasjonen på skolene i Oslo». Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen legger seg på samme nivå, og sier til NRK at «Osloskolen fortjener skryt og fortjener ikke å snakkes ned». I Dagsavisen går han enda lenger, og avviser forskernes funn.

Les: Eirik Lae Solberg/Saida Begum: Ap svikter ungdommen når det gjelder

Problemet er at det etter hvert finnes svært mye forskning som viser hvor dårlig Høyres markedstenkning i skolepolitikken er. All erfaring fra de landene som har prøvd seg med de samme grepene som Høyre har gjort i Oslo, viser at resultatet er dårlig. I internasjonal skoleforsking er det for eksempel godt kjent og grundig dokumentert at fritt skolevalg fører til segregering og økende sosiale forskjeller, også når en ser bort fra en segregerende boligpolitikk og innvandring.

Ingvil Bjordals doktoravhandling om markedsretting i Osloskolen fra 2016 viser hvordan en kombinasjon av målstyring, fritt skolevalg og stykkprisfinansiering har forsterket både sosial og etnisk segregering i Høyreskolen. Til VG sa hun at politikere som velger denne typen virkemidler bevisst åpner for et segregert skolesystem, og beveger seg bort fra det som kjennetegner den norske og nordiske skolemodellen.

Lae Solberg og Begum tar feil når de hevder at Arbeiderpartiet ikke har noe alternativ til den mislykkede markedstenkningen Høyre har stått for. Arbeiderpartiet er nemlig i full gang med en styrt avvikling av Høyres konkurranseskole, og gjennomfører blant annet disse grepene:

• Stans i den politiske overstyringen av skoleledere og lærere. Gjennom en tillitsreform skal fagpersonene gis mer innflytelse, større handlingsrom og et sterkere profesjonsfellesskap.

• Oppheve Høyre-skolens favorisering av teore tiske «basisfag», og likestille alle fag med et særlig fokus på de forsømte praktiske og estetiske fagene. I Oslo er h øvelbenkene på vei tilbake, og yrkesfaglige arbeidsmåter og læringskulturer er på vei inn allerede i barneskolen.

• Stoppe kuttpolitikken som kjennetegnet Høyre-skolen, med fullfinansiering av alle nye elevplasser. 120 nye lærere er ansatt det siste året, og det er innført gratis aktivitetsskole på flertallet av barneskolene i byen. I videregående skole blir det slutt på den usosiale stykkprisfinansieringen, i stedet blir det lønnsomt å ta inn elever som har med seg litt i bagasjen.

• Erstatte Høyres konkurranseskole med en fellesskole, der prestasjonspress erstattes med lærelyst, og hvor det innføres karakterfrie soner.

• Kaste ut det innviklede mål- og indikator systemet til Høyre, til fordel for en liten håndfull med langsiktige mål, både for barnehagen og skolen i Oslo.

Etter hvert som vi får kunnskap på bordet ser det ut til at mange forstår at Høyres markedsskole ikke leverer som lovet. Redaktør Magne Lerø skriver for eksempel i Dagens Perspektiv 31. august at vi har «nådd en grense der kontroll er blitt kontraproduktivt for å nå de mål en setter seg.» Og kommentator Andreas Slettholm skriver i Aftenposten 4. september: «Kanskje var troen på «hvileløs testing og sammenligning av prestasjoner» for stor. Kanskje var det Sogn og Fjordane, heller enn Oslo, man skulle sett til. Forskningen derfra tyder på at lite målbare størrelser som elevenes store forventninger om mestring og dyrking av fellesskapsfølelse kan være med på å forklare de gode resultatene.»

Skal vi gjøre Oslo-skolen til en skole for alle, kan vi ikke avfeie forskningsfunn og problembeskrivelser fra lærere, rektorer, elever og foreldre, slik Høyre-politikerne gjør. Vi vet at fritt skolevalg kombinert med stykkpris fører til segregering av ungdom etter sosial klasse. Vi vet at skoler med overvekt av elever som sliter ikke har råd til å gi alle elevene forsvarlig opplæring. Og vi vet at opplæringsloven brytes hver dag på flere av østkantskolene våre, på grunn av mange år med altfor lite ressurser.

Arbeiderpartiets slagord er at alle skal med. Også ungdommene på østkanten. Også ungdommene som velger yrkesfag. Det er en av grunnene til at vi går til valg på å øke skattene litt for de som har mest fra før. For det er ikke gratis å sette skolene våre i stand til å gi hver eneste elev god opplæring. Selv om dette er en kostnad vi sparer inn flerfoldige ganger når ungdommene får seg en utdanning, en jobb og deretter kan klare seg selv resten av livet, så krever det at vi investerer her og nå.

Som fellesskap.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder