KRAV OG STRESS: – Jeg er en tiendeklassing som går ut av ungdomsskolen med et snitt på 4.9, og jeg ble skuffet. Jeg ble skuffet over ikke å ha klart å holdt meg oppe på fem. Hva er det som har hendt med meg, spør kronikkforfatteren.
KRAV OG STRESS: – Jeg er en tiendeklassing som går ut av ungdomsskolen med et snitt på 4.9, og jeg ble skuffet. Jeg ble skuffet over ikke å ha klart å holdt meg oppe på fem. Hva er det som har hendt med meg, spør kronikkforfatteren. Foto:Berit Roald,NTB scanpix

Karakterpresset gjør oss syke!

MENINGER

Vær så snill, la oss ungdommer få nyte disse siste årene med frihet.

debatt
Publisert: Oppdatert: 24.06.15 11:51

KAROLINE PEDERSEN, skoleelev og ungdomspolitiker (AUF)

Mandag står vi opp tidlig, og slik fortsetter det i en rett linje fram til fredag. I mellomtiden gjennomfører vi skoletimer, hører fra lærere at hvis vi ikke gjør det bra nok på denne kommende prøven er det ingen lys framtid for oss. Vi drar hjem fra skolen mandag for å lese i seks timer, avslå middag og mellommåltider, og svare et klart nei på spørsmål om vi ikke vil finne på noe med vennene våre.

LES:Superlæreren

Vi er ungdommer

Slik er hverdagen til ungdom som føler karakterpresset langt opp i halsen. Jeg er selv seksten år og har akkurat gjort meg ferdig med eksamener og sluttvurdering. Jeg lyver ikke om jeg sier vi har hatt elleve store prøver siden siste uke av april, fram til første uken av juni. Det høres kanskje null stress ut, for vi har jo dette fordelt over fem uker, og da vil det bare være to prøver hver uke. Men slik var ikke min sluttvurdering. Skolen min la opp til uker der vi ikke gjorde noe, mens de kjørte tre til fire prøver på en uke.

På samme tid har mai vært fullpakket av langhelger, og vi fikk da høre at det var en flott mulighet å bruke tid på skolearbeid da. Vi fikk beskjed om at dette var store prøver som avgjorde standpunktkarakterene våre i det gjeldende faget, og det gjorde denne avsluttende måneden i tiende enda verre. Det var ikke bare skriftlige prøver, men det var framføringer. På framføringene er det krevd at man ikke kan være knyttet til manus for å nå høy måloppnåelse, og vi må derfor lage presentasjonen og lære den utenat på en dag. Jeg fikk ofte høre «Ja, det er ingen unnskyldning fordi du har hatt hele helgen på deg!», hvis jeg klagde på liten tid.

Ikke bare kreves det at vi skal ha gode karakterer og være på topp fem dager i uka, men vi skal også bruke helgene våre på lesing, pugging og skole generelt. Hvor er fritiden vår? Vi er ungdommer!

LES:Vi må sette grenser for våre barn

Deprimerte

«Da vi var små var vi ute å lekte sammen med vennene våre etter skoletid! Ikke rart du ser ut som et lik!» Høres dette gjenkjennelig ut? Det er i hvertfall det mange foreldre sier fordi de synes barna deres sitter for mye inne. Det er bare ett problem. Vi har ikke tid til å leke med venner, fordi vi må sitte inne og pugge til morgendagens prøve, der det er forventet en femmer eller høyere! Ser dere ikke hva dere har gjort med oss?

Det har aldri vært flere deprimerte ungdom enn det er til dags dato. Det sies av gamle mennesker at det er mobiler og internett som skyldes de bleke, triste ansiktene til dagens ungdom. Men vet dere hva jeg tror og vet? Det er skolen som tar knekken på oss. Vi har hørt nok av at det var mye tøffere før i tiden da det eneste vi fikk ha med oss på tentamner og eksamen var blyant, viskelær og linjal, og at vi i dag har det så mye enklere fordi vi får ha med hjelpemidler! «Dere har jo data, internett og kalkulator!» Hva så? Det hjelper oss ikke!

Før i tiden var det ikke krav på toppkarakterer for å kunne ta visse utdanninger. Menneskene gikk rett ut i arbeidslivet og tjente penger etter skolen! I dag kan du så vidt sitte bak kassa på en butikk uten å ha papirer på fullført videregående! Der har vi også et problem. Politikerne og medmenneskene har satt butikkjobben i et dårlig lys, og lærere bruker argumentet «Hvis du ikke gjør det bra på skolen ender du bak kassa på Rimi med dårlig lønn og en usikker framtid!»

Hva slags skremselpropaganda er det dere driver? Vi trenger folk til å sitte i kassa på Rimi og andre matvarebutikker. Uten dem hadde vi ikke kunnet drive butikker! Noen må ha den type jobb også. Det er ikke slik at alle kan bli leger eller advokater med millionerinntekt! Hvis det er den veien vi går kommer vi til å ende med en prosent arbeidsledige som ikke er spesielt lav.

Karakterpresset

Jeg er en tiendeklassing som går ut av ungdomsskolen med et snitt på 4.9, og jeg ble skuffet. Jeg ble skuffet over ikke å ha klart å holdt meg oppe på fem. Hva er det som har hendt med meg? Jeg må være syk som våger å tenke slik. Det er elever som sitter med tre og mindre i snitt, og jeg klager. Dette er ikke min feil. Dette er ingen andres feil enn det store stygge trollet under broen som nekter geitene å gå til seters fordi det ikke er noen framtid for de der.

Karakterpresset er alt for stort. Jeg har søvnmangel, jeg sliter med stress og jeg er seksten år. Jeg er midt i tenårene. Jeg skal liksom være rebelsk og ha det gøy med venner og finne meg selv, men slikt tull er det ikke rom for lengre. I dag skal barn fra åttende klasse lære om voksenlivet og forberede seg på hva de skal bli når de blir store. Det er ikke lov å leke lengre, fordi vi må se langt fram i tid. Vi må planlegge livene våre fra en ende til en annen. Alt må være perfekt.
En annen ting som ikke ser lyst ut fra min synsvinkel er kampen om plassene på den videregående skolen. Fordi det vi kjemper for på ungdomsskolen er jo å få gode nok karakterer til å komme inn på en ønskelig linje på videregående. Karakterene våre fra ungdomsskolen vil bli glemt etter vi kommer inn på VGS. Men hvorfor strever vi så hardt? Hvorfor har dere så høye forventninger til oss ungdomsskoleelever? Dere er klar over at hvis dere presser oss til bedre karakterer vil snittene på linjene heves, og det vil bli enda vanskeligere å komme inn på den linjen man selv ønsker? Dette er fakta.

Isolerte roboter?

Er det virkelig dette vi ønsker? En framtid med roboter som går i hvite og svarte klær med hovne øyne og isolert fra alt som er sosialt og morsomt? Skal «seriøst og voksent» bli det nye «YOLO –You Only Live Once»? Vi er kanskje ikke verdens flinkeste ungdom på skolen. Vi får kanskje hets fra staten for å score for dårlig på PISA-undersøkelsene. Men burde ikke alle de slitne ungdommene gi dere et hint om å senke forventningene? Hvis vi skal klare å gjøre det bra på skolen bør karakterpresset senkes! Vi bør få tilbake fritiden vår etter skoletid, og få mindre lekser.

Motiver oss! Ikke forvent at vi alle skal bli overleger, advokater eller noe annet høytidlig. La oss få satse på yrkesfag, la oss få jobbe i butikker, la oss få bli det vi selv ønsker. Karakterer skal ikke definere hvem vi er som personer. Fordi det er akkurat slik det er i dag. Hvis vi ikke har karakterer som er på et høyt nivå, blir vi sett på som tapere som bare skaper trøbbel. Vi må fjerne utsagn som «Den treer-eleven i klassen finnes det nok ikke håp for», fordi den treer eleven kan faktisk klare mer enn «sekser-eleven» i framtiden. «Den treer-eleven» kan faktisk ende opp i en toppstilling, mens den med seks i alt ender opp på uføretrygd, på grunn av en stressende barndom hvor de rett og slett har slitt seg ut før voksenlivet startet.

Så la oss ikke definere ungdom etter karakterer. La oss ikke mobbe folk som faktisk tar jobben som vaskedame eller kassadame i en butikk. La oss ikke skape en framtid med syke mennesker som har stresset for mye. La oss ikke la skolen ta knekken på oss ungdommer!

Her kan du lese mer om