Debatt

Tenketank: Mindre skatt til de rikeste skaper ikke vekst

Regjeringens økonomiske alternativmedisin

I forkant av forrige stortingsvalg var budskapet fra de blå at Norge trengte vekstfremmende skattekutt. Nå vet vi bedre.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

MARTE GERHARDSEN, leder for Tankesmien Agenda

Det er noe enkelt og retorisk forlokkende over «vekstfremmende skattekutt». I motsetning til de fleste andre spørsmål hvor du må ofre noe for å få noe, kunne man her få i pose og sekk. Både mer penger i lommen, og mer vekst og flere arbeidsplasser. Det er nesten umulig å ikke like, og tilsynelatende overbeviste det velgerne.

Siden de kom inn i regjeringskontorene har de blåblå gjennomført rekordstore skattekutt. Når perioden er over vil det komme 20 milliarder mindre inn til fellesskapet enn før Solberg og Jensen tok makten.

Les også Jonas Gahr Støre: Offentlig pengebruk 70 ganger mer effektivt

Det store spørsmålet er derfor om dette har vært vekstfremmende. Regjeringen har fortsatt til gode å dokumenterer at milliardkuttene har skapt en eneste ny arbeidsplass. Flere økonomimiljøer ser på dette nå, men selv før deres utredninger foreligger vet vi en god del om hvordan økonomien fungerer, og hva som ikke fungerer.

Statsbudsjettet 2016: Foreslo milliardskattelettelser til de rikeste for tredje gang

Skader skatt vekst?

Det første vi må spørre oss om er hvorvidt skatt er skadelig for vekst. Alle skatter har en vridningseffekt ved at de påvirker økonomisk atferd, og enhver skatt som reduserer avkastningen på en investering vil gjør den investeringen litt mindre interessant – alt annet likt.

Dette er først og fremst et argument for å ha et bredt skattegrunnlag. Skattlegger vi mange ulike objekter, kan vi holde prosenten lav. Det gir lite vridning, og betyr at vi investerer der avkastningen er høyest, ikke der skattene er lavest.

OECD rangerer ulike skattegrunnlag ut fra hvor skadelige de mener de er. Øverst ligger inntektsskatt for selskaper, så inntektsskatt for personer, fulgt av skatt på forbruk og helt til slutt skatt på eiendom som det minst skadelige. Hovedanbefalingen for et vekstfremmende skattesystem er derfor et skatteskifte fra inntekt til forbruk og eiendom.

Få flere kommentarer og kronikker: Følg VG Meninger på Facebook

Tankesmien Agenda har i notatene «Et rettferdig skattesystem» og «Prinsipper for et godt skattesystem», pekt på at vi ikke behøver skatte mer, men smartere. Mindre skatt på inntekt og mer på eiendom og forbruk er smart i en tid der den globale konkurransen øker.

Våre beregninger viser at økt skatt på eiendom til OECD-nivå gir om lag 37 milliarder i inntekt, som kan brukes til å redusere skatt for selskaper og personer med tre prosentpoeng.

Norges fremste økonomer: Slakter Ernas kutt i formuesskatten

Skadelig ulikhet

Det andre spørsmålet er hvem som skaper mest vekst hvis de får mindre skatt. Regjeringen er tydelige: De med størst formue og høyest inntekt har fått mest. Dette bygger på en ideen om at det er de rike som skaper vekst og arbeidsplasser. Lar vi de rike få en enda større andel av inntektene i samfunnet, vil de skape arbeidsplasser og det blir mer velstand for alle. Det kalles «trickle down» effekten.

Problemet er at denne teorien er motbevist ¬- av virkeligheten. Det som skjer når de rikere blir rikere er nettopp det. De rike blir rikere og forskjellene øker. Thomas Piketty viste oss hvordan ulikhetene har økt dramatisk i de vestlige landene siden 80-tallet. En viktig årsak er at de store skattekuttene i formue- og inntektsskatt for de rikeste startet da.

Les også: Piketty rett ut mot Siv og co.

I tillegg til at økende ulikhet oppleves som urettferdig og kan skape grobunn for sosial uro, er det også hemmende for økonomisk vekst. Både verdensbanken og OECD advarer derfor mot ulikhet.

En studie fra IMF peker på at høy ulikhet skader vekst, mens mer likhet skaper vekst: Organisasjonens beregninger anslår at en prosent vekst i inntektene til de 20 prosent rikeste gir 0,08 prosent mindre vekst. Samtidig gir en prosent vekst i inntektene til de 20 prosent fattigste 0,38 prosent mer vekst.

Mer til resten av middelklassen gir også mer vekst.

Det har sammenheng med at de rikeste ofte sparer mer enn dem med lavere inntekter. Derfor bør eventuelle skattekutt kanaliseres til dem med dårligst råd.

Forlokkende retorikk, dårlig politikk

Det tredje spørsmålet handler om selve nivået. Er det slik at samfunn med lave skatter og begrensede tjenester har mer vekst og arbeidsplasser enn samfunn som med høyere skatter og god velferd? Tankesmien Agenda viser i notatet «Velferd, skatt og vekst» at vi ikke må velge mellom vekst og skattefinansiert velferd, tvert imot.

Velferdsordninger som gjør at du kan miste jobben uten å miste alt, gir oss et omstillingsdyktig næringsliv. Skatt setter samfunnet i stand til å gjøre store løft på infrastruktur, som gir bedre forhold for både mennesker og næringsliv. Historien har vist at de landene som har valgt å løse viktige oppgaver som helse, utdanning og infrastruktur gjennom offentlig finansiering, over lang tid har hatt sterkere vekst, høyere sysselsetting og høyere produktivitet.

Les også: Jonas i skatte-strupen på Erna

Hvorvidt skattekutt er vekstfremmende kommer helt an på hvordan de utformes. Mer penger til de rikeste har så langt ikke hatt positiv effekt på vekst og sysselsetting i noe land det har vært prøvd ut. Når skattekutt svekker finansieringen av velferdsstatens tjenester, kan det også svekke produktivitet og gi oss dårligere omstillingsevne.

Solberg-regjeringen kutter skattene med nærmere 20 milliarder kroner. Inndekningen har de hentet hos fremtidens generasjoner ved å finansiere kuttene med oljekroner. Bortsett fra i finanskriseåret 2008 har ingen regjering i norsk historie brukt mer oljepenger enn denne.

Vekstfremmende skattekutt var en av Høyres viktigste saker ved forrige valg. Nå vet vi imidlertid at dette er å villede velgerne. Det var forlokkende retorikk, men dårlig politikk. Det er ingen grunn til å fortsette med noe vi vet ikke virker.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder