MYE GJENSTÅR: – Veien mot en varig fred fortsatt lang. President Santos og colombianske myndigheter må sette en stopper for de mange angrepene på colombianske freds- og menneskerettighetsforkjempere, og garantere for sivilsamfunnets sikkerhet, skriver kronikkforfatterne.
MYE GJENSTÅR: – Veien mot en varig fred fortsatt lang. President Santos og colombianske myndigheter må sette en stopper for de mange angrepene på colombianske freds- og menneskerettighetsforkjempere, og garantere for sivilsamfunnets sikkerhet, skriver kronikkforfatterne. Foto: Stefan Wermuth AFP

Fredsprisen forplikter!

debatt
Publisert: Oppdatert: 09.12.16 11:30
MENINGER

Morgendagens Nobelpris er en hyllest til hele det colombianske folk.

HEDDA BRYN LANGEMYR, Norges FredsrådHALVARD HJERMUNDRUD, Colombiaforum

I morgen mottar Colombias president, Juan Manuel Santos, Nobels fredspris for sitt arbeid med å få slutt på den mer enn 50 år lange væpnede konflikten i landet. Dette er ikke bare en pris til Santos, men også en hyllest til hele det colombianske folk og alle som jobber for fred i landet. Men nettopp de som har jobbet for fred på grasrota, er i dag under angrep.

De siste ukene har en endelig fredsavtale mellom den venstreorienterte FARC-geriljaen og colombianske myndigheter blitt undertegnet. Sist torsdag ble den ratifisert av Underhuset. Det er noe som bør feires – det er en bemerkelsesverdig og gledelig utvikling.

Samtidig er veien mot en varig fred fortsatt lang. Colombianske myndigheter må sette en stopper for de mange angrepene på colombianske freds- og menneskerettighetsforkjempere, og garantere for sivilsamfunnets sikkerhet. Som tidligere er tildelingen av Nobels Fredspris ikke bare en påskjønnelse – den er også ment å være forpliktende.

VG MENER: Modig fredsprisvalg med risiko

I høst skrives det virkelig historie i Colombia. Etter et halvt århundre med borgerkrig øynes endelig muligheten for en fredelig utgang på konflikten som har krevd rundt 220 000 menneskeliv og drevet over 6 millioner colombianere på flukt. Etter at et første forslag til en fredsavtale overraskende nok ble nedstemt i oktober, har hundretusener av colombianere tatt til gatene og krevd at fredsprosessen fortsetter. Colombianernes ønske om fred har gitt resultater.

Parallelt med denne positive utviklingen har angrepene og drapene på freds- og menneskerettighetsforkjempere i landet økt dramatisk. I forkant av folkeavstemningen ble minst 22 fredsaktivister drept, og midt i november rapporterte colombianske medier at over 70 menneskerettighetsforkjempere har blitt myrdet så langt i år. Høyreorienterte paramilitære grupper har fortsatt en sterk tilstedeværelse i landet, og står antageligvis bak de mange målrettede angrepene som i årevis har funnet sted, i stor grad uten at noen har blitt stilt til ansvar for volden.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Overgrepene mot fredsforkjempere og den manglende viljen til å forhindre slike overgrep er ikke bare en konsekvens av den væpna konflikten i landet. Det har også vært en medvirkende årsak til at konflikten har kunnet vedvare så lenge som den har gjort.

Skal en bærekraftig, langvarig fred oppnås må colombianske myndigheter kunne garantere for sivilsamfunnets sikkerhet. De må etterforske både overgrepene mot sivilsamfunnet og båndene mellom paramilitære strukturer og mektige politiske og økonomiske interesser i landet.

Angrepene mot Colombias fredsaktivister er bare en av flere utfordringer Colombia står overfor. Fredsavtalen mellom regjeringen og FARC-geriljaen er et viktig og avgjørende skritt, men flere aktører må involveres i prosessen. FARC er bare én av flere aktive militante grupper i landet, og fredssamtalene med den nest største geriljagruppen, ELN, står i stampe. Derfor må partene fortsette å søke en ikkevoldelig løsning på konflikten. Sivilsamfunnet spiller en avgjørende rolle i den kommende implementeringen av freden. Det er et arbeid som angår hele samfunnet, ikke bare de væpnede partene. Ved siden av å fremme og beskytte folks rettigheter i et land plaget av grove menneskerettighetsovergrep er muligheten til å organisere seg for å imøtegå konflikter i samfunnet i seg selv helt avgjørende.

Nobelkomiteen understreker at tildelingen av årets fredspris skal forstås «som en hyllest til det colombianske folk som til tross for store prøvelser og overgrep ikke har gitt opp håpet om en rettferdig fred, og til alle parter som har bidratt til fredsprosessen».

Samme dag som prisen deles ut, inviterer Norges Fredsråd og Colombiaforum til fakkeltog. Vi markerer med dette vår støtte til fredsprosessen i Colombia og ønsker å vise solidaritet med det colombianske sivilsamfunnet som i flere tiår har krevd politiske løsninger og arbeidet for fred. Norge har bidratt til å tilrettelegge for en forhandlingsavtale i Colombia. UD er også klare på at sivilsamfunnet har en viktig rolle å spille her.

Nobelprisen forplikter som sagt vinneren, men den forplikter også oss til å holde oppmerksomheten og presset til gjennomføring vedlike. Norge og det internasjonale samfunn må fortsette arbeidet mot overvåkning, forfølgelse og drap av menneskerettighetsforkjempere, og vise de ansvarlige at verden følger med og krever at volden stanser.

Colombia har en lang vei å gå, vi går noen skritt med dem i fakkeltog i morgen, 10. desember!

Denne artikkelen handler om