Kommentar

Terror mot det moderne

Av Per Olav Ødegård

Foto: Roar Hagen

Verden møtes på Atatürk lufthavn. Den travle internasjonale terminalen er et monument over globaliseringen, med fri fly av mennesker fra alle land og kulturer.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over tre år gammel

Terroristene i Istanbul angrep friheten tirsdag kveld. Friheten til å kunne reise, se og lære av andre. Friheten til å kunne drive handel over landegrensene. Det å kunne leve i frihet fra frykt.

Mest av alt er dette et målrettet angrep mot det moderne Tyrkia.

Knutepunkt

Istanbul, det tidligere Bysants og Konstantinopel, er et knutepunkt mellom øst og vest, der Midtøsten møter Europa. En sterk historisk og religiøs arv møter det sekulære og moderne. Istanbul er blitt en veldig metropol med 15 millioner mennesker, en smeltedigel med plass til fattige innflyttere fra Anatolia, migranter fra Midtøsten, landets ledende intellektuelle og alle som driver forretning, enten det er på gaten, i en bod i basaren eller i mørk dress i stort multinasjonalt selskap.

Istanbul er fylt av kontraster. Byen er et mikrokosmos med gjenkjennelige elementer fra vår tids store spenninger, mellom det tradisjonelle og det moderne, det religiøse og det sekulære, det demokratiske og autoritære. Hvis en vandrer rundt en vanlig dag i den gamle byen på Det gylne horn virker kontrastene verken store eller truende. Det gamle og nye eksisterer side om side, i harmoni.

Tirsdag var ingen vanlig dag. Det blir færre vanlige dager i Istanbul. Angrepet mot flyplassen var det fjerde store terroranslaget mot byen i år, i tillegg til to i Ankara. Det moderate og moderne er i spill. Når det blir truet, ser vi hva som kan gå tapt.

LES OGSÅ:Vitner til terror

Økonomisk vekst

En gang på 1980-tallet fikk flyplassen i den europeiske del av Istanbul navn etter Tyrkias landsfader, Mustafa Kemal Atatürk (1881-1938). Terroristene angrep et mål som bar Atatürks navn og som symboliserer Tyrkias stormakts-ambisjoner. Det er dette terroristene skjender, og forsøker å påføre ubotelig skade.

Atatürk er en hovedbase for Turkish Airlines, et flaggskip for det moderne Tyrkia. Turkish er blant verdens fire største flyselskaper i antall destinasjoner og ingen flyr til flere land. Atatürk International er nummer elleve på listen på verdens travleste flyplasser, med 61,8 millioner reisende i fjor. Det er også en av de raskest voksende. Fra 2014 til 2015 økte trafikken med nesten ti prosent.

Flyselskapets suksess er et godt uttrykk for landets økonomisk vekst og økende globale betydning. I 2010-13 opplevde tyrkerne økonomisk boom. Nå er veksten noe lavere, men langt høyere enn i Europa. Tyrkia er verdens 18. største økonomi, langt foran alle andre i regionen, og medlem G20 klubben av verdens ledende industrinasjoner.

Krigen i Syria, krigen mot kurdiske separatister og krigen mot terror koster Tyrkia mye. De har mottatt flere millioner krigsflyktninger, samtidig som turistene svikter Tyrkia. Norske reiseselskaper oppgir en nedgang i trafikken til Tyrkia på mellom 50 til 75 prosent, og det var før tirsdagens terror.

Tenker stort

Atatürk startet moderniseringen av landet, både ved å endre holdninger og ved å bygge nytt. I ruinene av det gamle osmanske riket bygget Atatürk etter 1. verdenskrig det nye og sekulære Tyrkia.

I dag har Tyrkia en president, Recep Tayyip Erdogan, som også er opptatt av gigantiske byggeprosjekter. Han vil bygge et tredje, og enda større, hovedflyplass i Istanbul. Det skal bygges en tredje bro over Bosporos, det brede stredet som skiller Asia fra Europa. Tyrkia skal bindes sammen med høyhastighetstog. Nylig flyttet presidenten inn i et palass som er større enn slottet i Versailles og 30 ganger større enn Det hvite hus.

Erdogan har vært Tyrkias sterke mann, som statsminister og president, i 15 år. Det er blitt trangere kår for ytringsfriheten. Sekulære tyrkere protesterer mot det de oppfatter som angrep på Atatürks sekulære arv. Men Erdogan har levert økonomisk vekst og vunnet alle valg.

De mange terrorangrepene rammer Tyrkia hardt. Landet taper inntekter, tryggheten forsvinner og svaret kan bli et mer autoritært styre. Da taper det åpne samfunn, den globaliserte økonomien og menneskerettighetene. Når vi blir redde, og i frykt innskrenker friheten, vinner terroristene.

IS signatur

Enten Den såkalte islamske stat (IS) eller utbrytergrupper fra den kurdiske milits PKK har fått skylden for terrorangrepene i Tyrkia det siste året. Ingen har påtatt seg ansvaret for flyplass-terroren, men IS er hovedmistenkt. Alt ved denne operasjonen har deres blodige signatur. De kan ønske å ramme reiselivsnæringen, på samme måte som terrorister tidligere har skadet Tunisia og Egypt. De vil oppvigle til indre strid og destabilisere Tyrkia. At IS er drevet på retrett i Syria og Irak, gjør de ikke mindre farlige. Trusselen stanser ikke ved Bosporos.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder