AVSKJEDEN: – En gigant som David Bowie rusler selvfølgelig ikke bare stille ut. Den vilt overraskende avskjeden bærer preg av å ha vært regissert, den også. Vi har en popvideo av ham på dødsleiet, makabert nok. Vi har et testamente, en helt ny plate å bli kjent med, og ifølge nokså pålitelige folk er den riktig god, skriver Torgrim Eggen. Foto: Bo Mathisen , VG

Debatt

Alle mandagers mor (David Bowie 1947-2016)

«Jeg kjenner ham.» Siden har jeg ofte lurt på hvor sant dette var.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

TORGRIM EGGEN, forfatter

Det blir tomt etter David Bowie. Litt som om fargene plutselig forsvant.

Forfatteren Øivind Hånes var dødsengel hos oss denne gangen, klokka halv ni en snøfylt mandag morgen på mail, og han skriver:

«Et av mine favorittøyeblikk hos Bowie er når han synger «It's Monday ...», 1 minutt og 21 sekunder inn i låten «Joe The Lion» på Heroes. Jeg veit ikke egentlig hvorfor, men påstanden kommer helt overraskende hverdagslig midt i den ganske kaotiske musikken som raver rundt som en fluktscene med bil i en actionfilm.
Og nå er det mandag, og Bowie er død.»

Torgrim Eggen. Foto: Jan Petter Lynau , VG

Mandag hele året, det er ingenting å le av, som Bowie-elskeren Kjartan Kristiansen skrev.

Geni

Det er hundrevis av disse øyeblikkene hos Bowie, glimtene der popmusikk fremkalt av sin tid blir sublime og tidløse, men jeg orker ikke å høre på dem nå. Det blir for mye for en stakkar. Og forresten er det allerede mange år siden jeg begynte å gråte av David Bowies sanger, nesten alle sammen, men særlig «Heroes» og «Rebel Rebel». Man gråter jo ikke for ham, selv ikke denne mandagen, men for seg selv og for den man en gang var. Søtsure er ironikerens tårer, skrev jeg om mitt forhold til Bowie en gang.

Det vil aldri bli helg igjen, i hvert fall ikke på den måten det var helg da jeg var 17 og «Golden Years» lå på hitlistene. Syttitallet ble plutselig litt mindre prosaisk og brunt.

Du må nesten ha vært der.

David Bowie var utvilsomt en eller annen form for geni. Han oppfant strengt tatt ingenting, men fungerte som et slags prisme som brøt tidsåndens lys, forsterket signalet og sendte det ut i ti tusen farger. En voldsom intellektuell nysgjerrighet og orienteringsevne møtte et ekte musikktalent og en ektefødt showmann. Bowies kunst kom ikke fra noen rå og upolert uttrykkstrang, det er så langt fra rockens «urbrøl» som vi kan tenkes å komme (selv om han ofte prøvde å etterlikne dette også). Den var resultatet av mye lesing, mye lytting, mye titting.

Ofte var han helt åpen om hvor han tok ting fra. På «Hunky Dory» fra 1971 ramser han opp inspirasjonskildene sine i låt etter låt: én om Bob Dylan, én om Andy Warhol, én der han prøver å være Lou Reed, et par der han synger om Nietzsche og okkultisten Aleister Crowley.

Les også: Første gang han døde

En slags totalkunstner

Bowies verk var studert, kalkulert, bevisst, helt ned til hvordan han holdt sigaretten sin på scenen. Og han var smart nok til å vite at det utstuderte må balanseres av kaos, så han dyrket kaos og skapte kaos. Klippet tekstarkene sine i småbiter og satte dem tilfeldig sammen igjen, eller lot kaospiloten Brian Eno ta den musikalske ledelsen i studio.

Han er ikke den siste, men Bowie var absolutt den fremste i en tid da popmusikk vokste seg så stor, bråvoksen og modig at den kunne romme alt – fra konseptkunst, performance og pantomime til science fiction, politikk og filosofi. (Historien om Bowie som politisk tenker får vi kanskje vente med å ta opp igjen til han har fått hvile i fred en stund.)

David Bowie var en slags totalkunstner. Og midt oppe i all sin kjølige, analytiske intellektualisme, en poetisk varsomhet, en gudbenådet sangstemme som makter å berøre deg følelsesmessig.

Det er med andre ord lov å gråte. Vi fikk muligens aldri vite hvem han var eller hvilken planet han kom fra, kom aldri helt innpå ham, men vi får aldri en slik igjen.
En gigant som David Bowie rusler selvfølgelig ikke bare stille ut. Den vilt overraskende avskjeden bærer trekk av å ha vært regissert, den også. Vi har en popvideo av ham på dødsleiet, makabert nok. Vi har et testamente, en helt ny plate å bli kjent med – Blackstar – og ifølge nokså pålitelige folk er den riktig god.

Les også: Det moderne mennesket

Kjente jeg ham?

Jeg intervjuet aldri David Bowie, noe jeg selvfølgelig alltid har hatt lyst til. Men vi møttes en gang.

I mars 1987 ga han ut sitt dårligste album, som for sikkerhets skyld hadde fått tittelen Never Let Me Down. Plateselskapet skjønte nok at de hadde en real stinker mellom hendene, for det ble satt opp en miniturné eksklusivt for musikkskribenter, som jeg var da. Dette var dengang plateselskaper hadde penger. De fløy oss til Stockholm og la oss inn på fint hotell, for å se Bowie med band spille fire låter på Ritz.

Det var ikke minneverdig. Men uansett, vi var i Stockholm og hadde en frikveld, og i den glade jappetiden endte frikvelder i Stockholm på Café Opera.

Der var jeg i gang med å prøve å chatte opp to svenske blondiner, det gikk urimelig tregt, da den ene av dem utbrøt:
«Nää, är det inte David Bowie som står där borta?»
Jeg så meg tilbake. Joda, det var han.
«Jeg kjenner ham,» smalt det fra meg.

Så jeg gikk bort, tok mannen i hånden og vekslet noen ord. Det kom veldig mye beundring på en gang, kan jeg huske, en liten foss av idolisering forkledd som verdensvant small talk. Popstjerner var jeg liksom vant til. Han var selvfølgelig veldig imøtekommende og hyggelig. Og da jeg ba ham vinke til de to blondinene, lo han høyt og adlød.

«Jeg kjenner ham.» Siden har jeg ofte lurt på hvor sant dette var.

Les også

  1. Fansen hedret Bowie med dans og sang i London

    BRIXTON, LONDON (VG) «Let’s dance», sang David Bowie (1947-2016). Fansen tok oppfordringen etter rockelegendens bortgang…
  2. Her har Bowie blitt hyllet i Oslo i 35 år

    BØLER (VG) To 15-årige Bowie-fans på Oslos østkant hyllet rockelegenden allerede i 1981. Og nå blir graffitien stående.
  3. Her er kjærligheten som skadet David Bowie

    I snart tolv år har festivalarrangør Sten Randers Fredriksen hatt kjærlighet på pinnen som traff David Bowie i øyet…
  4. Første gang
    han døde

    Sommeren 1973 døde Ziggy Stardust og David Bowie begynte sin lange odyssé gjennom nye identiteter.
  5. Bowies hjemby i sorg: – Han har vært lydsporet i mitt liv

    BRIXTON, LONDON (VG) Foran et stort kunstverk av rockelegenden, legger fansen ned blomster og kort med sine siste…
  6. Bowies produsent: En
    planlagt avskjedsgave til fansen

    Tony Visconti sier David Bowie orkestrerte sin avskjed og kaller hans død et kunstverk.
  7. Aske til aske

    Bare David Bowie kan trøste oss i dag.
  8. De siste bildene av David Bowie (69): Smilende Bowie hilste på fansen - en måned senere var han død

    David Bowies bortgang kom som et sjokk på mange. Pop- og rockeikonet har vært kreftsyk i 18 måneder, men har holdt…
  9. Det moderne mennesket

    Det er lett å være slepphendt med ordene på en dag preget av…
  10. Det vandrende kunstverket

    To dager etter at han ga ut et av sine beste album, gikk David Bowie (1947-2016) bort.
  11. David Bowie er død - holdt kreftsykdommen skjult

    I 18 måneder holdt han kampen mot kreften skjult for omverden. Søndag døde David Bowie (69) kun to dager etter å ha gitt…
  12. Plateanmeldelse: David Bowie – «Blackstar»

    David Bowie feirer 69-årsdagen sin med et nytt album. Men det trengs ikke noe påskudd for å feire platen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder