Danskenes høyrepopulistiske sosialdemokrater

Det danske Socialdemokratiet står ikke for en «strammere innvandringspolitikk», men et ras i humane verdier.

HÅVARD SYVERTSEN, forfatter

Søndag bringer VG et intervju med det de kalle «stjerneskuddet» i det danske sosialdemokratiske partiet, Mattias Tesfaye, om Socialdemokratiets omlegging av flyktninge- og innvandringspolitikken.

Realiteten, at Socialdemokratiet har overtatt den høyrepopulistiske innvandringspolitikken til Dansk Folkeparti, er nokså underkommunisert i artikkelen. En annen og viktigere ting som ikke bare er underkommunisert, men som Tesfaye helt slipper å svare på, er hva den innvandringspolitikken som Socialdemokratiet, sammen med den nåværende regjeringen og Dansk Folkeparti, faktisk innebærer for flyktninger og innvandrere som befinner seg i Danmark. Det er det ikke vanskelig å finne eksempler på, så det er forbausende at VG ikke stiller spørsmålene.

28. mai kunne for eksempel den danske avisa Politiken fortelle historien om en 70 år gammel afghansk kvinne som kom til Danmark i 2012 og bor hos sin datter i Aarhus. Hun er dement, har vansker med å gå og har hatt flere blodpropper. Nå skal hun tvangsreturneres til Afghanistan. «Hun har ikke evnen til at tage vare på sig selv. Hvis man sender hende tilbage nu, dør hun. Som kvinde kan hun ikke engang indgå en aftale om at få et sted at bo uden en mand», sier advokaten Niels-Erik Hansen til Politiken. Men det hjelper ikke. Som departementet skriver: «demenssygdom ikke i sig selv kan anses for en alvorlig fysisk sygdom, der efter ministeriets praksis vil kunne medføre meddelelse af humanitær opholdstilladelse.»

Denne politikken støttes altså av Socialdemokratiet, Venstre (dansk «Høyre») og Dansk Folkeparti, og det er sistnevnte parti som har lagt premissene.

Fredag 31. mai kunne Politiken igjen fortelle om hvordan dansk flyktningepolitikk praktiseres. Da kunne vi lese at danske myndigheter hadde invitert representanter for Bashir-regimet i Sudan til Danmark i et forsøk på å få sendt tilbake de få sudanske flyktningene som er i Danmark. De sudanske flyktningene ble innkalt for å møte representantene for det regimet de flyktet fra, et av de mest bloddryppende i verden. Politiken skriver: «Som den juridiske menneskeretsekspert fra Amnesty Claus Juul med rette påpegede, er det fuldkommen i modstrid med selve ideen om asyl at tvinge en flygtning til at sidde og forklare sig over for de myndigheder, som vedkommende er flygtet fra. Det er den sikre vej til at garantere, at de stakkels mennesker bliver forfulgt, hvis de nogensinde bliver tvunget til at tage hjem.» Etter at dette skjedde er Bashir styrtet, men ingen veit hvordan det vil gå i landet, og uansett viser historien hvordan dansk flyktningepolitikk, ikke «innvandingspolitikk», i praksis kan være.

To eksempler på hva dansk flyktningepolitikk innebærer, og som Socialdemokratiet fullt og helt stiller seg bak. Når man da i tillegg kjenner til forholdene for eksempel ved det som kalles Udrejsecenter Sjælsmark, der flyktninger og flyktningefamilier som skal tvangsreturneres interneres på ubestemt tid, er det mer enn påfallende at VG ikke stiller Tesfaye noen kritiske spørsmål.

Dansk Røde Kors anslår at drøyt 60 prosent av barna som er internert på senteret, har en psykiatrisk diagnose. Mette Frederiksen har sagt at hun skal bli «børnernes statsminister», men det gjelder åpenbart ikke barna på Sjælsmark. Senteret har forøvrig også blitt kjent fordi familiene som bor der ikke får lov til å lage mat og spise sammen, de må spise i en felles kantine. Enda mer berømt ble senteret da en fire-femåring ble nektet poteter og brokkoli i kantina fordi det var beregnet på mindre barn.

Måltidet er jo ellers et lim i de fleste familier i de fleste kulturer, men det limet skal man ikke ha noe av på disse sentrene. Nå sier riktignok Mette Frederiksen at denne praksisen skal vurderes om hun vinner valget, men det sier den sittende statsministeren Lars Løkke Rasmussen også, så mer enn at Socialdemokratiet demmer opp for høyrepopulismen, er det et uttrykk for at danskene har fått nok av den inhumane flyktningepolitikken slik at værhanene i Socialdemokratiet og Venstre snur nesa med vinden.

Som eksemplene viser, dette er ikke «en strammere innvandringspolitikk», som Tesfaye kaller det. Dette viser at det har gått et ras i de humane verdiene vi i vesten roser oss av. Denne politikken er ikke «stram», den er inhuman, og både Socialdemokratiets leder Mette Frederiksen og «stjerneskuddet» Mattias Tesfaye stiller seg bak den.