Kommentar

Den europeiske trygdeskandalen

Av Hans Petter Sjøli

Foto: Tegning: ROAR HAGEN

Norge er en del av det frie, åpne Europa. Det er på tide å skjønne det nå, 25 år etter at vi inngikk EØS-avtalen og i praksis ble med i EU.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Den hårreisende trygdeskandalen er en historie om kollektiv systemsvikt i Norge. Velferdsstatens spydspiss NAV, selvsagt, har sveket dem de er til for å hjelpe. De politiske myndighetene har i iveren etter å forhindre såkalt trygdeeksport og i det triste kappløpet om å føre den strengeste utlendingspolitikken ikke løftet en finger for å hindre den grove uretten som så mange borgere er utsatt for. Og rettsstaten – dommerstanden, påtalemyndigheten og advokatstanden – har det rettslige ansvaret for at så mange nordmenn har blitt utsatt for justismord. For trygdeskandalen er også en gedigen rettssikkerhetsskandale.

Vi i mediene har heller ikke gjort jobben vår. Vi har oversett systemfeilen som ikke minst har rammet de svakeste blant oss: Syke mennesker, mange av dem i dype livskriser, uten mulighet til å benytte seg av høyt gasjerte advokater og andre som kunne ha hjulpet dem ut av synkemyra de uforvarende havnet i. På feilaktig grunnlag.

Nå klør alle seg i hodet og spør hvordan dette kunne skje. Men svaret er i grunnen ganske enkelt. Vi, Norge, har ennå ikke skjønt, eller tatt innover oss, at vi gjennom EØS-avtalen er med i EUs indre marked og dermed underlagt unionens aller helligste prinsipp, ja, hele poenget med EU, nemlig de fire frihetene: Markedets frie bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer.

Vi er, med visse viktige unntak (ikke minst når det gjelder medbestemmelse!), et EU-land, og i EU kan personer bevege seg mer eller mindre fritt mellom statene, på tvers av grensene. Det er som i USA, der frosne nordboere «emigrerer» til Florida når alderen og gikten siger på. Vi flytter i kortere eller lengre perioder til Spania, Frankrike, Italia og Hellas. Ikke bare for å leve det gode liv, men også av helsemessige årsaker. Å dra til Costa del Sol eller til de greske Kykladene for å leve våre liv der er ikke noe annerledes enn å gjøre det samme et annet sted i Norge. Vi kan bevege oss mer eller mindre fritt i Europa, slik vi gjør i vårt eget land.

Vi er nordmenn og europeere og vi nyter godt av det: Vi sender ungdommene våre til europeiske skoler og universiteter, der de knytter vennskaps- og kjærlighetsbånd. Noen av dem bosetter seg i andre land, nærmest friksjonsfritt (tross språkbarrierer og kronglete byråkratier), og vi andre kan besøke dem som vi vil. Det gjelder også de som mottar ulike former for sosiale ytelser og stønader. Vi vil jo helst ha likhet for loven, og da må det også gjelde alle med opparbeidede rettigheter. Også de som søker seg til Norge for å pusse opp hyttene våre, servere kaffen vår, eller for å gjøre grovjobbene i helsevesenet.

Da vi 1. januar 1994 innførte EØS-avtalen ble følgende prinsipp knesatt: «Med forbehold for de begrensninger som er begrunnet ut fra hensynet til den offentlige orden, sikkerhet og folkehelsen, skal den frie bevegelighet gi rett til (…) flytte fritt innen territoriet til EFs (nå EU) medlemsstater og EFTA-statene i dette øyemed». Det er som jusprofessor Hans Petter Graver lakonisk fastslår: «Hvis man ved å flytte mister sosiale rettigheter, så flytter man ikke fritt.» Den mye omtalte EUs trygdeforordning fra 2012 var bare en presisering av det overordnede prinsippet om fri bevegelse.

Vi må snart forstå at EU/EØS er så mye mer enn et frihandelsområde. Så mye mer enn et økonomisk fellesskap. Det er også et retts- og rettighetsfellesskap. Ved å være med i EØS/EU har vi rettigheter slik alle andre EU-borgere har. Rettigheter som beskytter den lille mann mot en overivrig stat som kanskje ikke er fullt så klasseblind som mange av oss ønsker å tro at den er. Systemsvikten som nå er avdekket er skremmende, og viser at vi nordmenn har et naivt og i overkant ærbødig forhold våre nasjonale institusjoner.

Forholdet mellom norsk trygderett og EØS-retten må gjennomgås grundig, skriver professor Ingunn Ikdahl ved Universitetet i Oslo, for vi gjør feil gang på gang på gang. For å øke bevisstheten om EU og EØS, ikke minst innad i den norske eliten – som alle har sviktet i trygdeskandalen – bør vi kanskje sette i gang en ny diskusjon om vår formelle tilknytning til Europa.

Det er ikke et skjebnefellesskap, det er et interessefellesskap. For meg er det et under at disse, ikke minst på venstresiden, som nå raser mot overgrepene mot ofrene for trygdeskandalen ikke lander på det opplagte standpunktet – at Norge må bli fullt medlem i EU slik alle våre naboland er.

At Senterpartiet benytter den dystre anledningen til å advare mot «EØS-overstyring» er så umusikalsk at man nesten ikke finner ord. Selv når EØS-avtalen sikrer rettighetene til vanlige slitere som har lidd nederlag i møte med en firkantet og ukyndig stat er det altså imperativt for Sp å heve nei-fanen.

Kampen mot trygdesvindel og -juks må selvsagt fortsette, og farene med trygdeeksport har vært et yndet angrepspunkt for politikere og samfunnsdebattanter siden Brochmann 1-utvalgets rapport i 2011. Men allerede da lød konklusjonen: Siden mobilitet er en av EUs kjerneverdier, er handlingsrommet for å hindre «eksport» av eksklusive velferdsgoder nærmest minimalt. Hvis dette er et så stort problem som mange vil ha det til – hva bør da gjøres? Utvalgsleder Grete Brochmann har for lengst drøftet mulighetene for å dreie støtteordninger over fra kontantytelser, altså penger i hånden, til tjenester.

Det er en viktig, men politisk krevende debatt. Men akkurat nå må vi holde oss til hovedstoryen, og den hjerteskjærende trygdeskandalen som har ødelagt livet til mange titalls nordmenn og holdt mange, mange flere nede, uten mulighet til å realisere sine rettigheter.

Som norske europeere.

Mer om

  1. Trygdeskandalen
  2. EØS
  3. EU
  4. Velferdsstaten

Flere artikler

  1. Trygdeskandalens kjerne

  2. Slik fikk regjeringen justismord på sin vakt

  3. EU-kommisjonen trekkes inn i NAV-skandalen

  4. På tide med en storrengjøring i arbeidslivet

  5. EØS-forhandler: Mener NAV-skandalen ikke kan skyldes nye regler i 2012

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder