OPPDRAGELSE: – Kanskje den største utfordringen er å gi barn nok frihet til å utforske verden på egen hånd , skriver kronikkforfatteren.

Debatt

Både frihet og grenser gir barnet læring

For å utvikle en god selvfølelse og en egen identitet trenger barn også grenser.

TONE STRØMØY, forsker og forfatter, OsloMet – storbyuniversitetet.

Barneoppdragelse har alltid vært et aktuelt tema, nå mer enn noen sinne. Hva mener vi ligger i begrepet barneoppdragelse. På norsk har det vært et noe ullent begrep. Jeg definerer det som: «fremelsking av barnets iboende muligheter». Har vi en bevissthet rundt det, er vi langt på vei til at barnet kan utvikle en god selvfølelse som er en forutsetning for et godt liv senere. En god selvfølelse kan faktisk virke som en vaksine når livet butter imot.

Den ideelle oppdragelsen og det fullkomne finnes bare som en idè og i teorien. Livet og verden rundt oss er ikke ideell. Men mange har opp gjennom historien vært opptatt av hvordan den ideelle barneoppdragelsen skulle være.

Den franske filosofen og oppdragelsesteoretikeren Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) har hatt stor innflytelse på pedagogikkens utvikling. På mange måter er han barndommens og barneoppdragelsens far. I fembindsverket om den ideelle oppdragelse, Èmile (1762), var tanken at barnet skulle oppdras og undervises på bakgrunn av det enkelte barns utviklingsstadium og personlighet. Men det var et paradoks for Rousseau, «oppdragelsens paradoks», hvordan er det mulig å oppdra barn samtidig som de også skal få utvikle seg naturlig?

Barn trenger både frihet og grenser. Frihet er forutsetningen for det gode liv. Barn må få nok frihet til å lære av egne handlinger og erfaringer. Barnet må få mestre det å stå på egne bein. Barn har også et grunnleggende behov for å leke. De må få mulighet for å kunne utforske lekens vidunderlige verden. Via leken er det også mye læring.

Da vi i Norge fikk ny læreplan for grunnskolen i 1997, Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L-97), var den gjennomsyret av at leken skulle være grunnlaget for all læring, dette var revolusjonerende langt utenfor Norges grenser. Det var også nytt at 6-åringene skulle inn i skolen og dette hang nok sammen. Skolen hadde da en utfordring i å gi eleven nok frihet til å få leke. I den nye lærerplanen som kom i 2006, Læreplanverket for Kunnskapsløftet (K-06) er viktigheten av lek fullstendig fraværende.

Leken er nødvendig, her bearbeider barn opplevelser og følelser som er viktig for å forberede seg til et voksent liv. Barn leker fordi de er nysgjerrige, lærelystne og handlingsorienterte. Leken er en viktig del av barns liv også i småskolen. De må kunne oppleve at de kan «prøve og feile» uten at dette gjør noe. Barn tilegner seg en lekekompetanse, og å skille lek fra ikke-lek og spøk fra alvor, dette innebærer utvikling av en kommunikativ ferdighet, som det lekende barnet lærer seg nettopp via leken. Barn som for eksempel leker mye rollelek har ofte et godt utviklet språk. Men for å leke trenger barn frihet.

For å utvikle en god selvfølelse og en egen identitet trenger barn også grenser.

Hva mener vi med grenser og hvorfor er det viktig? Barn trenger grenser eller rammer for å lære seg til å forholde seg til seg selv og andre. Målet ved å gi barn grenser er at de skal gjøre de ytre grensene som vi voksne setter om til sine egne indre grenser. Når vi for eksempel lærer barn at det ikke er lov til å slå (vi som voksne setter da ytre grenser), og barnet senere kommer i en situasjon hvor det får lyst til å slå, skal det «ringe» en varsellampe i hodet på barnet, som signaliserer at det ikke skal gjøre det. Barnet har da fått omgjort de ytre grensene til sine egne indre grenser som sier at det ikke skal slå. Og barnet vil da ikke slå, vi lærer barnet å besinne seg.

Målet ved å gi barn grenser i oppdragelsen, er at de skal mestre dem på egen hånd. Først sammen med de voksne, deretter skal barnet forholde seg til grensene alene. Dette kan igjen føre til at barnet utvikler empati og lærer seg til medmenneskelighet – til å forstå hvordan andre mennesker har det, og til å respektere andres grenser.

Både frihet og grenser gir læring for barnet, og via denne «vekselvirkningen» og utprøvingen lærer barnet å mestre det nye ved å stå på egne bein, ved å få grenser eller innordne seg lærer barnet om samfunnets regler; det blir sosialisert og lærer seg å omgås andre.

Vi kan spørre oss om vi har et samfunn, både hjemme, i barnehagen og skolen som klarer å ivareta barns behov for både å oppleve frihet og grenser?

Kanskje den største utfordringen er å gi barn nok frihet til å utforske verden på egen hånd og til å få leke på egne premisser?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder