NEKROLOG: – Terry Jones (1942–2020) elsket han å spille pompøse, stive folk. For ikke å snakke om kvinneroller. Hans udødelige innsats som Brians mor i «Life Of Brian» er virkelig for historiebøkene. Foto: ANDREW COWIE / AFP

Debatt

Verdens morsomste Jones

Hvil deg nå, Terry Jones. You naughty boy!

DAGFINN NORDBØ, satiriker og forfatter

Et av Monty Pyhon-medlemmene, Eric Idle, beskriver gruppa slik etter Graham Chapmans død: «Terry er sta, John er kontrollerende, Michael er omgjengelig, Eric er skeptisk til autoriteter og Terry er ubegripelig.» Andre ville kanskje si at dette var gruppesammensetningen fra helvete, men sannsynligvis er det årsaken til deres suksess. Terry Jones, som døde tirsdag, var i tottene på John Cleese hele tida, og uten deres heftige krangler om ideene, er det sannsynlig at de ville sluppet gjennom billigere og mer lettvinte løsninger.

Terry Jones blir av kollegene beskrevet som en mann med utallige entusiasmer. Hans interesse for middelalderens språk og kultur er nok sterkt medvirkende for valget av tema for «Monty Python and the Holy Grail», en vanvittig bombe av en film som man til daglig ser memes og klipp fra i enhver anstendig Twitter- og Facebookfeed – ikke minst ridderen som har fått kuttet av seg armer og bein men insisterer på at det bare er et kjøttsår.

Dagfinn Nordbø.

les også

Monty Python-stjernen Terry Jones er død

Jones regisserte gruppens filmer, men de store produsentene ville ikke ta i dem med ildtang, så de ble finansiert av velstående rockestjerner som Led Zeppelin, Jethro Tull og George Harrison. Det betød selvsagt mye lavere budsjetter enn ønskelig, men hvem kunne få mer humor ut av et lavt budsjett enn Monty Python? Siden de ikke hadde råd til å utstyre ridderne med hester, lot de dem løpe rundt og slå kokosnøtter sammen. Hvem andre hadde kommet på det, liksom?

Terry Jones var også sentral i arbeidet med Monty Pythons komedieplater, som var det som startet gruppas popularitet i Amerika. I England slo de gjennom på TV i BBC, men programmene kom ikke på amerikanske sendeskjemaer før mange år senere. Her hjemme var Herodes Falsk den første norske komikeren som lot seg inspirere av de britiske galningene, men siden youtube ikke fantes og Python ikke ble sendt på TV, var plater eneste mulighet. En platebutikkinnehaver i Drammen erindrer at han i sin tid solgte ett eneste eksemplar av «Monty Pythons Previous Record», og at det var Herodes som kjøpte den. Selv fikk jeg den for en tier i en av Imerslunds billigkasser, og da var coveret saget av i hjørnet, altså ansett som uselgelig.

HØR PODCAST: – Terry Jones var den mest fargerike i Monty Python

For oss som digget Python helt fra våre unge år, er Terry Jones’ bortgang enda en påminnelse om at vi nå begynner å bli gamle og avfeldige. Dagens ungdom sitter ikke og nerder med episoder av «Monty Pythons Flying Circus», eller slår hverandre i ansiktet med fisker. Likevel blir det feil å si at Python-humoren er utdatert. Den er tidløs nettopp fordi den aldri var aktuell. En gruppe med deres enorme talenter og bredde ville aldri blitt enige om vinklingene på dagsaktuell satire, og dermed ble sketsjene og ideene rettet mot det generelt absurde, og hadde aldri noen tydelig politisk slagside. Det ville heller ikke latt seg gjøre med noen slagside, siden medlemmenes politiske orientering var så spredt. At humoren fremdeles er gangbar og ikke minst salgbar bevises blant annet av den enorme suksessen til deres musical «Spamalot», som er bygget på «Holy Grail»-universet og hadde premiere på Broadway i 2004. Det er de samme vitsene, bare raffinert enda mer og pakket inn en pythonsk form, med alle musikalens herlige virkemidler, og parodier på det samme.

Selv så jeg den både i New York og London, og én ting slo meg: Amerikanere skjønner ikke helt den ridder-greia. Det er ikke en del av deres historie. I London holdt lokalet på å revne, fordi briter tar den humoren umiddelbart. De er alle flasket opp med Lancelot og tutet ørene fulle med ridderne av det runde bord. Og det er nok Terry Jones’ fortjeneste å skape et helt annet bilde av riddere enn hva de idylliserende eventyrene fortalte. Jones var først ute også med vikinghumor, i «Erik The Viking». I dag er det innfule og artige vikinger i alle kanaler.

Terry Jones startet som manusforfatter, og trodde selv ikke han hadde så mye på scenen eller foran kamera å gjøre. Da han kom over den misforståelsen, elsket han å spille pompøse, stive folk. For ikke å snakke om kvinneroller. Hans udødelige innsats  som Brians mor i «Life Of Brian» er virkelig for historiebøkene. Den filmen er da også en klassiker som har åpnet ganske mange øyne om hva religion er. Ønsker du å latterliggjøre det pompøse, er religion et takknemlig sted å starte. Men filmen «Life Of Mohammed» i Monty Python-stil vil nok aldri bli laget.

Hvil deg nå, Terry Jones. You naughty boy! Du gjorde verden til et bedre sted. 

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder