LIGG UNNA: – Vi må bare ikke la noen små og helt marginale miljøer som SIAN sette agendaen og skape en konfliktstemning. Det sier seg selv at det er verken demokratisk eller særlig lurt å bruke vold mot de som fremstiller islam som voldelig, skriver Sylo Taraku. Foto: Eivind Senneset

Debatt

Vi kan ikke bekjempe islamfrykt med vold

Mens antirasister diskuterer videre strategi mot den anti-islamske gruppen SIAN, er muslimske organisasjoner tydelige på at de må ignoreres.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

SYLO TARAKU, statsviter og rådgiver i sentrum-venstre-tankesmien Agenda

Lederen for «Stopp islamisering av Norge», Lars Thorsen, ble angrepet og slått til blods mens han holdt appell under en markering i sentrum av Bergen. Fordømmer du volden mot ham, kan du fort bli beskyldt for å innta en «priviligert» posisjon og ignorere følelsene til minoriteter. Fordømmer du SIANs anti-islamske ytringer, kan du bli beskyldt for å være en voldsapologet og ha et tvilsomt forhold til ytringsfrihet og religionskritikk. Sier du nei til både hatytringer og vold, kan du bli beskyldt for å sette likhetstrekk mellom «rasister og antirasister». Velkommen til kulturkrig anno 2020.

Kampen om hva som skal være innenfor og hva som skal være utenfor det akseptable ytringsrommet har skapt en gyllen mulighet for marginale grupperinger til å sette dagsorden og flytte grenser.

I dag skal SIAN avholde en markering de kaller for «krenkefest» foran Stortinget. De har illustrert annonseteksten med et bilde av en koran som blir tråkket på.

Sylo Taraku. Foto: Daae, Erlend / NTB scanpix

les også

Justisministeren om SIAN-markering: – Vi vil ikke ha vold

Det er ikke bare debattklimaet som bekymrer, det er også en økt risiko for at spenninger i islamdebatten kan gjøre Norge mindre trygt. SIAN har holdt på med anti-islamske markeringer i 12 år nå, uten at noen har brydd seg særlig om det. De siste par årene har imidlertid både SIAN og motstanden mot dem er blitt radikalisert. Motdemonstrasjoner har eskalert fra buing, til eggkasting og nå til voldelig angrep mot organisasjonens leder. PST er bekymret over mulig radikalisering av unge muslimer og terrorhandlinger mot Norge som en reaksjon på SIANs islamfiendtlige ytringer.

Hvorfor ser vi denne utviklingen nå og hva kan gjøres for å forebygge både muslimfrykt og radikalisering?

les også

SIAN-leder slått ned i Bergen

SIAN ble opprettet i 2008 kjølvannet av karikaturstriden med den tidligere journalisten og veteranen i Human-Etisk Forbund, Arne Tumyr, som frontfigur. De har vært aktive både på nettet og fysisk i form av stands og markeringer rundt om i norske byer. Vanligvis en håndfull mennesker. På det meste har de klart å samle rundt 30 personer. SIAN-medlemmer dukker også ofte opp på konferanser om innvandring og islam, og kan til tider oppleves som høylytte møteplagere. SIANs budskap er at det foregår en (snik-)islamisering av Norge som elitene i samfunnet lukker øynene for, og at det er deres lodd å advare det norske folk om dette.

Tumyr som kom fra et humanistisk ståsted kunne hevde at det ikke var forskjell på legitim kritikk av islam og kristendommen, som han kunne være like krass i kritikken av. Problemet var at kritikk mot islam ble sauset sammen med konspirasjonsteorier og mistenkeliggjøring av muslimer. Selv Hadia Tajik og jeg ble beskyldt for å være i ledtog med islamistene på grunn av vår religiøse bakgrunn. 

Med dagens SIAN-leder, Lars Thorsen, har dette blitt enda verre. Thorsen skrev nylig et innlegg i Bergens Tidene hvor han fremstod som en nyansert kritikker av «sider av islam», men i realiteten har det vært en økende overlapp mellom SIAN og mer ytterliggående grupperinger som den bittelille norske avleggeren av Generasjon Identitær og den rasismedømte danske provokatøren, Rasmus Paludan.

Thorsen ble ifjor dømt etter hatytringsparagrafen på grunn av innholdet i en løpeseddel som ble delt ut under SIANs markeringer. SIAN har etter alt å dømme blitt et enda mindre miljø og fremstår i dag som mer ytterliggående enn under Tumyrs ledelse.

les også

Frølich (H) om SIAN-demonstrasjonen: – Politiet gjorde det riktige

Samtidig ser vi en tilsvarende radikalisering av motstanden mot SIAN. I PSTs trusselvurdering for 2020 står det at deler av de venstreekstreme miljøene er blitt «mer aktive og voldelige» mot politiske meningsmotstandere. Det er snakk om grupperinger som Antifascistisk Aksjon (AFA), Blitz og Tjen Folket som har gjort SIAN til sin hovedfiende. Den siste tiden har motdemonstrasjonene mot SIANs markeringer blitt større og med flere antirasistiske grupper involvert. Vi ser større tilløp til aggressive konfrontasjoner med politiet.

Samfunnsdebattant Shakeel Rehman gikk nylig kraftig ut i Agenda Magasin mot antirasistiske grupper som ifølge han «utnytter sint muslimsk ungdom». Han mener de har skapt «en krigssone på Furuset» med steinkasting mot politiet og hærverk, og reagerer på at barnefamilier fikk tåregassen inn i sine stuer.

Muslimer i Drammen, som er den mest mangfoldige byen i Norge etter Oslo, har valgt en helt annen tilnærming. De lar seg ikke mobilisere av aktivistgrupper til konfrontasjoner med politiet, men har svart på Koranbrenningen i sentrum av byen med en rolig markering i etterkant som ble omtalt som «Roser mot Koranbrenning». «Vi vil dele ut roser som symbolet på fred, respekt og kjærlighet», sa Hatice Lük som var en av initiativtakerne.

Lokalpolitiker Yousuf Gilani har invitert SIAN først til dialog, så til debatt i løpet av høsten. Dette vil neppe bidra til å moderere SIAN, men understreker at motsetninger kan håndteres med dialog og i siviliserte debatter. Og at det er ingen grunn til å frykte konflikter mellom muslimer og etniske nordmenn.

Muslimsk Dialognettverk består av moderate moskeer som trakk seg ut a Islamsk Råd Norge i protest mot deres lite konstruktive tilnærming i dialog med storsamfunnet. Men nå er begge samstemte og oppfordrer muslimer til å ignorere SIAN. Dette mener jeg er klokt. Fra tid til annen skaper den grunnlovfestede ytringsfriheten situasjoner som kan oppleves som ubehagelige, eller «krenkende», for mange med en annen kulturell bakgrunn og historie.

les også

Yousuf Gilani (V) reagerer på vold mot SIAN-leder: – Oppgitt og lei meg

En økt islamsk tilstedeværelse må likevel ikke føre til mindre ytringsfrihet i Norge og andre vestlige samfunn. Hvis et krav om sterkere beskyttelse mot krenkende ytringer flytter samfunnet i autoritær retning, vil det også ramme muslimer og muslimske organisasjoner med intolerante holdninger til homofili, kjønn, religionsfrihet og så videre. Ytringsfriheten er til for å beskytte meninger vi sterk misliker, ikke for å fremme mainstream-holdninger.

Nordmenns holdninger til minoriteter blir stadig mer positive. Vi må bare ikke la noen små og helt marginale miljøer som SIAN sette agendaen og skape en konfliktstemning. Det sier seg selv at det er verken demokratisk eller særlig lurt å bruke vold mot de som fremstiller islam som voldelig.

Mer om

  1. Vold
  2. Radikalisering
  3. Høyreekstremisme
  4. Islam
  5. Innvandring
  6. Politiet

Flere artikler

  1. SIANs provokasjon

  2. Abid Raja: – Drit i SIAN, og hold dere hjemme!

  3. SIAN politianmeldt av Antirasistisk Senter

  4. Europarådet er på linje med SIAN

  5. La oss stå sammen og la hatet stå alene

Fra andre aviser

  1. – Jeg savner også tiden da Sian sto på en bruskasse og ingen brydde seg

    Bergens Tidende
  2. – Jeg savner også tiden da Sian sto på en bruskasse og ingen brydde seg

    Aftenposten
  3. Debatt: – Dette er forskjellen på islamkritikk og hets

    Bergens Tidende
  4. Aftenposten mener: En seier for Sian

    Aftenposten
  5. Sian er ute etter å provosere. Boikott dem!

    Aftenposten
  6. Noen ganger har debatt ingen hensikt

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no