NORTHUG-SAKEN: – Jo raskere du lærer ungene dine om menneskenes kompleksitet og de skuffelsene som er i vente over andres, sågar som egen adferd, jo bedre er det, skriver kronikkforfatteren. Foto: Line Møller

Debatt

Rajas feilslåtte moral-angrep

Kultur- og likestillingsminister Abid Rajas angrep på tidligere skiløper Petter Northug for å ha sviktet som rollemodell er feilslått.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

STEFFEN BORGE, førsteamanuensis i filosofi ved Nord Universitet, og forfatter av boka «The Philosophy of Football»

At en av landets toppolitikere uttaler seg om en pågående straffesak er nå én ting. Northug vil få sin straff med eller uten ministerens oppmerksomhet. Mitt angående er at Raja scorer et billig poeng ved appell til det jeg kaller rollemodellfeilslutningen.

Til Dagsrevyen på lørdag uttalte Raja at idrettsprofiler i kraft av å være store rollemodeller for barn og unge må være sin rolle bevisst. Han gikk et steg videre og luftet tanken om at nå kan det være at mange barn tenker at det er greit å råkjøre og ta narkotika. Underforstått, en idrettshelt som Northug er rollemodell 24/7 året rundt.

Steffen Borge. Foto: PRIVAT

les også

Northugs advokat til VG: Reagerer på Raja-utspill mot skistjernen

Dette er feilslutningen. Fra det faktum at noen er fremragende på et felt og dermed vil være en rollemodell for de som ønsker å bli god eller lykkes på det feltet, så følger det verken at vedkommende er eller bør være en modell til etterfølgelse på alle andre områder. Råkjøring i påvirket tilstand til side. Om Northug tar ulovlige stoffer for å bli en bedre skiløper, så er spørsmålet om han har svikte sine plikter som rollemodell for barn og unge relevant. Hvorfor?

Enkelt. Fordi overtredelsen han i så fall begår er direkte knyttet til det Northug er fremragende i og grunnen til at hans liv og levnet er at interesse for andre. Skiløperrollen og dopingbruk for å bli en bedre skiløper er åpenbart tett knyttet sammen. Her har rollemodellargumentet kraft. En kan argumentere for at Northug har plikter overfor den sporten som gjort han til en stjerne. Likeledes, hvis Northug hadde møtt opp ruset på et arrangement for barneidrett, så kan et rollemodellargument anvendes siden det ligger i kortene at Northugs tilstedeværelse var grunnet i hans skikarriere.

Derimot, det at Northug bruker kokain på fritida i en privat sammenheng etter at idrettskarrieren er over har overhode ingen annen kobling til idretten hans enn at det er Northug som gjør det. Skiløperrollen og kokainforbruket kommer ikke i noen videre kontakt. Det at vi som samfunn bruker og forbruker idrettsstjerner som allmenne rollemodeller for ungene våre er ikke noe Northug og andre bør holdes ansvarlig for. Det sier mye om oss og lite om Northug. 

les også

Halfvarsson om Northug: – Hjelper heller en venn enn å vende ham ryggen

En kan mistenke at rollemodellfeilslutningen har aner tilbake til antikkens idé om at de menneskelige dydene kommer som en pakkeløsning. Du kan ikke være fremragende på et felt uten å være fremragende på alle felt. Utfra en slik modell ville ikke stor kunst kunne ha kommet fra et slett menneske. Den moderne utgaven av denne slags tenkning synes for meg å være mer normativt fundert.

Spørsmålet er ikke så mye om den etisk uskikkede kunstneren kan lage stor kunst, men hvorvidt vi burde nyte slik kunst ved å la vedkommende slippe til i det offentlige rom. Kravet blir at den fremragende kunstneren også må tikke av de rette boksene for et moralsk liv og korrekt livssyn. 

Det samme synes å gjelde idrettsstjerner. Hvis de i ikke-sportslig sammenheng på et eller annet vis svikter i forhold til visse allmenne verdier vi holder, så er dette mer graverende nettopp fordi de er eller var fremragende i en sport. La oss si at en slik verdi er å frastå fra å bruke kokain. Hvis hvermannsen tar kokain så er det ille, men slettes ikke så ille som hvis den tidligere fremragende skiløperen Northug gjør det samme. Briljans på et felt avkrever høye standarder på andre.

Dette slags stadige helhetskrav til det å være menneske er som psykologisk teori åpenbart usann, og som livs-ledesnor antageligvis illusorisk og som ideal fordummende.

Vi lever ikke våre liv helt, men i mer eller mindre grad stykkevis og delt. Jo raskere du lærer ungene dine om menneskenes kompleksitet og de skuffelsene som er i vente over andres, sågar som egen adferd, jo bedre er det.

Du kan starte med å fortelle dem om hvorledes en overlegent god idrettsutøver som Petter Northug, ikke er like fremragende på andre områder av livet sitt.

Les også

  1. Sportskommentator Leif Welhaven: Er det synd på Northug?

    Det er en god menneskelig egenskap å ikke tråkke på en som ligger nede.

Mer om

  1. Petter Northug
  2. Abid Raja
  3. Langrenn
  4. Kunst

Flere artikler

  1. Den store styrkeprøven

  2. Kinkig Northug-rolle

  3. Daniel Kvammen åpner opp om hard festing og ensomhet

  4. Northugs tidligere trener: – At han er tatt, er på et vis bra

  5. Stjernestyre diskuterte ambassadørrolle: Northug får fortsette

Fra andre aviser

  1. Raja reagerer på Northugs oppførsel: – Svekker idrettens omdømme

    Bergens Tidende
  2. Å si at «Petter er Petter», ødelegger for Petter Northug

    Bergens Tidende
  3. Å si at «Petter er Petter», ødelegger for Petter Northug

    Fædrelandsvennen
  4. Hvorfor skal vi tro på deg nå?

    Bergens Tidende
  5. Northugs siste trener: – Petter trenger hjelp

    Bergens Tidende
  6. Hvorfor skal vi tro på deg nå?

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no