SVARER: Tonje Brenna. Foto: Morten Q. Hommersand

Debatt

Lommeboka kan ikke bestemme hvem som får mat på skolen

Tone Sofie Aglen har nok helt rett i at ingen sier nei takk til gratis lunsj. Alle fagråd poengterer viktigheten av skolemat for helse, næring og læring. Forskning viser dokumenterte effekter på skoleprestasjoner og lavere fravær. Og skolemat utjevner sosiale forskjeller. Et skolemåltid virker best for de som trenger det mest.

les også

Må smøre brødskiva si sjøl

TONJE BRENNA, 1.-kandidat for Viken Arbeiderparti, om skolemat.

Dette er nok også bakgrunnen for at selv et mindretall i Høyre kan mønstre halvhjertet støtte til skolematordninger, så lenge foreldrene åpner lommeboka. 

Hver eneste skoledag går over 60’000 grunnskoleelever til skolen uten mat i sekken. Inkluderer man videregående elever, nærmer tallet seg 130’000. Hadde alle disse bodd på samme tettsted, ville det vært Norges 5. største by. Det er et faktum som bør plage oss politikere. 

Løsningen er ikke å be foreldre «skjerpe seg.» Det er ikke tilfeldig hvilke barn som møter opp på skolen uten mat. Og det er ikke tilfeldig at deres foreldre sannsynligvis hadde det på samme måte da de gikk på skolen. Helse går i arv. Mat er en viktig del av helsa vår. 

Vår jobb som politikere er å legge til rette for at folk kan leve gode, sunne liv. Da må løsningen være en styrking av fellesskapet, og et skolemåltid hver dag.

les også

Skolematdebatten: – Listhaugs løsning vil øke klasseskillet

Jeg vil tro dette er bakgrunnen for at skolematmotstanderne har gått fra å bestride nødvendigheten av skolemat, til å angripe måten det skal gjøres på. Som ulver i kokkeklær forsøker noen å forbinde skolemat med sine egne tillegg som de selv aldri vil betale regningen for. 

Tillat meg derfor å beskrive hvordan vi i Viken ønsker å innføre gratis skolemat for over mer enn en femtedel av landets videregående elever. Vi vet at det er mulig, for i Østfold har man allerede kommet godt i gang. 

Økonomien – ordningen skal være helfinansiert av det offentlige fra første stund. Det handler om prioriteringer. Fylkeskommunen har ingen skattemyndighet, men vi har mulighet til å prioritere. 

Innholdet – ordningen må være god, sunn og enkel. Temperaturen på maten bestemmer ikke hvorvidt magen metter. Man blir ikke smartere av hummerbisque enn av en brødskive med godt og sunt pålegg, med frukt og grønt på siden. Men alle er tjent med et sosialt og sunt måltid.  

les også

Ut mot Listhaug sitt forslag: – Skolemat bør være gratis for alle

Logistikk – ordningen skal være i skolens egen regi, innenfor de rammene skolen selv har. De skolene som har kantiner kan enkelt implementere en gratisordning som en del av tilbudet de allerede har. De skolene som har kokkelinjer og avanserte kjøkken skal selvsagt få lov til å benytte seg av disse hvis de ønsker det. 

Lærerne – ordningen skal aldri ta av lærerens tid. På samme måte som fokuset på varm mat og kokkekrav er et blindspor, er antydningen av at lærerne skal bytte ut undervisning med matlaging en fullstendig avsporing. Lærerne skal bruke sin tid på nettopp det å være lærere. La meg være garantisten mot noe annet. 

Skolemat har blitt et viktig tema i valgkampen. Få andre saker får frem skillene mellom høyresiden og mitt eget parti bedre. Der de ønsker foreldrefinansiering, vil vi at felleskapet tar ansvar. Der de vil ha økte forskjeller mellom rik og fattig, vil vi jobbe for like muligheter for alle. Der de fint kan leve med tomme matbokser, sier vi «velbekomme – håper det smaker».  

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder