OMSTRIDTE KONTRAKTER: – Viktigst av alt er å forebygge at eldres livsmot slukner, og det er ikke primært en helseoppgave, skriver kronikkforfatterne. Foto: PRIVAT

Debatt

Nyansene bak antiselvmordskontrakten

En avtale med eldre om å holde fast i livet, eller ta kontakt når lysten til å dø overmanner har skapt opprør i kommentarfeltene og blant politikere etter VGs oppslag 21. mai.

SOL GANGSAAS, virksomhetsleder på Kampen omsorg+
MARIT MÜLLER-NILSSEN, konstituert Avdelingsdirektør- avd. 3, Kirkens Bymisjon Oslo

Oppslaget i VG den 21. mai kan et inntrykk av at vårt fokus i arbeidet med suicidalitet handler om å lage en kontrakt med våre beboere for å hindre dette. Det er selvsagt et vrengt bilde av virkeligheten. Vi jobber først og fremst med å skape et livsbevarende miljø.

Mennesker – uansett alder, trenger å høre til  – være inkludert og bekreftet. Dette er et samfunnsansvar, ikke en oppgave vi kan benytte helsevesenet til – særlig ikke etter at Samhandlingsreformen fra 1. januar 2019 ble utvidet  til at kommuner og bydeler har samme forpliktelser for ferdigbehandlede pasienter innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling som for somatiske pasienter

«Rett behandling – på rett sted – til rett tid» som er St. meld 47, Samhandlingsreformens tittel vil for pasienter med rus- psykiatriutfordringer etter årsskiftet i ennå sterkere grad enn før viste seg å være egne hjem, omsorgsboliger og sykehjem. Helsepolitiske talspersoner trenger ikke slå politisk mynt på å fordømme omsorgsboligansattes arbeid med de tyngste av alle utfordringer. Det er villet politikk at eldre skal bo hjemme lengst mulig på lavest mulig omsorgsnivå, og det er heller ingen overraskelse at nettopp kapasiteten til å ivareta alvorlig psykisk syke eldre er underdimensjonert.

les også

Dypt urettferdig mot de eldre

Kampen omsorg+ har 91 boliger, og er driftet av Kirkens Bymisjon på oppdrag fra Oslo kommune. Omsorg+ er tilrettelagte boliger med bemanning for eldre som av helsemessige årsaker ikke kan bo i egen bolig, men som ikke er så syke at de trenger sykehjemsplass.

Kampen Omsorg+ er kjent for å være et livsbejaende sted, med et meningssterkt beboerutvalg, frodig kulturtilbud, moderne treningsrom, åpen kafé, filmvisninger, mengder av musikk, dans, sosiale samvær, regnbuetreff for eldre lhbt-personer, intern trygghetsalarm, kaffeslabberas hver kveld, digital veiledning, generasjonssamarbeid med ungdom fra Gamle Oslo. Et  mål er at det mest sentrale i et menneskes liv skal være mulig å oppsøke innomhus selv om helsen skranter. Vil man vite mer om Kampen Omsorg+ har Sintef nylig utgitt evaluering av huset og tilbudene.

les også

Eldre bedt om å signere på at de ikke skal begå selvmord

Tross anstrengelsene for å drive et trygt og overskuddspreget eldreomsorgstilbud  erfarer vi stadig gjennom vårt arbeid at mennesker befinner seg i så utfordrende livssituasjoner at det å avslutte livet oppleves som en fristende utvei. Hver gang utfordrer dette oss som medmennesker og fagfolk. Det er smertefullt  å oppsøke nærvær med mennesker som erfarer å ha det så vondt i livet,  og vi gjør det som står i vår makt for å hjelpe.

Kontrakten som omtales i VG er en del av bildet, men langt i fra hele bildet. Vi jobber hele tiden med et mål om å bidra til at gode liv kan leves hos oss. Avtalen er der som et alternativ for oss i møte med de som uttrykker et ønske om å avslutte livet – og langt i fra noen enkel «løsning» for oss i møte med en krevende situasjon.

Samarbeid med en dyktig hjemmetjeneste er en annen vesentlig faktor. I noen tilfeller utgjør et slik samarbeid det beste tilbudet en beboer realistisk sett kan få. Vi vil berømme byråd Tone Tellevik Dahls tilnærming til saken når hun uttaler: «Vi må prøve alt i forebyggingsarbeidet». Det er akkurat det som skjer – vi prøver alt, ringer fastleger, legevakt, alderspsykiatri, og vi opptrer så ansvarlig og faglig oppdatert vi bare kan. Men når noen allikevel får tanker om å ta sitt eget liv er det svært viktig for oss å ta dette på høyeste alvor og møte beboeren der vedkommende faktisk er. Det er her kontrakten kommer inn som en del av det store arbeidet det er å være tilstede for en selvmordstruet.

les også

Bestefars selvmord

Sjelden reflekteres det over hvorfor alderdom kan bli så inderlig vond for mange, og et ubehagelig spørsmål er hvorvidt nettopp det har en sammenheng? Tenker vi at eldre i vanskelige situasjoner ene og alene er et helsevesenets ansvar? Er den alminnelige ansvarsfølelsen for hverandre som familie, venner, naboer og borgere når alderen kommer logget av? Blir de siste årene av livet så tunge for mange fordi fravær av betydning og tilhørighet blir så uutholdelig?

Viktigst av alt er å forebygge at eldres livsmot slukner, og det er ikke primært en helseoppgave. Kirkens Bymisjon har lang erfaring med arbeid blant Oslos eldre, og et forebyggingsaspekt ved våre tilbud er åpne hus for folk som trenger et sted å være. Kafé, kulturtilbud, aktiviteter og fellesrom i sykehjem og Omsorg+ skal ha plass til flere enn bare dem som bor der. Dersom vi skal forebygge isolasjon og håpløshet må vi dele godene, skape møteplasser som fremmer tilhørighet, folkehelse og innhold i livet.

Bak avtalene om å holde fast i livet ligger lange historier om ensomhet, fortvilelse – og også en rekke forebyggende tiltak. Den krevende debatten om de krevende livssituasjonene fortjener nyanser, og vi ønsker den debatten velkommen. 

Foto: JANNE MØLLER-HANSEN

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder