Kommentar

Dramatiske kjønnsskifter

Av Hanne Skartveit

Opererer man kjønnsorganet til en tenåring, må man være sikker på at det er en riktig ting å gjøre - trygg på at dagens tenåringer som skifter kjønn ikke angrer som voksne.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Antallet unge jenter som vil bli gutter, har mangedoblet seg gjennom de siste årene. Det har ikke vært en tilsvarende økning for unge gutter som ønsker å bli jenter. Ingen forstår hvorfor det er slik. Ingen vet heller sikkert hvordan det går med de unge som får medisinsk hjelp til å skifte kjønn. Får de et bedre liv?

Det er et dramatisk inngrep. Ved hjelp av hormoner og kirurgi forandres unge kropper for alltid. Det som skjer, er uopprettelig. De som angrer, kan ikke gå tilbake til det som var før inngrepet. De må leve med den nye kroppen resten av livet - med medfølgende medisinering og behandling av mulige bivirkninger.

Uten foreldrenes samtykke

Helseminister Bent Høie har trumfet gjennom at det skal bli enklere å skifte kjønn ved hjelp av hormoner og kirurgi. Også for unge mennesker. Helsedirektoratet har fulgt opp denne politikken med nye retningslinjer. Men Høie og hans byråkrater har møtt massiv kritikk fra tunge fagmiljøer. Blant dem som har advart, finner vi både Folkehelseinstituttet, Legeforeningen og Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening. Og en av de transkjønnedes egne organisasjoner, Harry Benjaminsen ressurssenter.

Helseminister Bent Høie har lempet på reglene for unge mennesker som ønsker medisinsk hjelp til å endre kjønn. Foto: Frode Hansen

De nye retningslinjene innebærer blant annet at barn over 16 år nå kan få hormonbehandling uten foreldres samtykke. Flere fagmiljøer rundt om i landet skal kunne gi slik behandling. Kravet om psykiatrisk utredning forut for å skifte kjønn på denne måten bortfaller også.

Det er alvorlig. Særlig fordi et stort flertall av dem som oppsøker slik behandling, har ulike psykiatriske diagnoser. Mange av ungdommene befinner seg på autisme-spekteret, noen lider av angst, depresjon, driver selvskading eller har hallusinasjoner.

Må møtes med varsomhet

Det betyr ikke nødvendigvis at deres ønske om å få hjelp til å skifte kjønn, ikke er velbegrunnet. Det betyr selvsagt heller ikke at det å oppleve seg som et annet kjønn enn det man er født som, er en psykisk sykdom. Det er det ikke. Noen av de psykiske lidelsene kan også komme som et resultat av at det er vanskelig å leve med et kjønn man opplever som feil.

Men dette viser hvor kompliserte disse spørsmålene er, og hvilken varsomhet ungdommene må møtes med. Fagfolk peker på faren for at kjønnsskiftebehandling for noen av ungdommene egentlig kan bli et forsøk på å løse problemer som handler om andre ting enn kjønn.

Samfunnets rammer

Transpersoner har måttet tåle mye motstand og trakassering opp gjennom historien. I dag er det større rom for å leve annerledes enn det store flertallet. Men fortsatt er det langt igjen før alle mennesker føler at de fritt kan leve ut den de er, uavhengig av hvilken kjønn de ble født med.

Helsedirektør Bjørn Guldvog og hans direktorat må tåle hard kritikk for de nye retningslinjene for behandling av dem som ønsker å skifte kjønn. Foto: Lise Åserud

Det er ille at det er slik. Noe av dette handler kanskje om at rammene for hva det vil si å være kvinne og mann, fortsatt er for trange. Men hvis det er en del av problemet, er det da opplagt at det riktige svaret alltid er å endre kroppen til dem som ber om det, for å få dem til å passe inn i et snevert kjønnsrollemønster? Eller kan noen av dem få et mindre behov for hormoner og kirurgi dersom samfunnet i større grad tar imot dem, slik de ønsker å være?

Uavhengig av samfunnets rammer, vil det alltid være mennesker som trenger hjelp til å skifte kjønn. Også de som har kritisert Helsedirektoratets nye retningslinjer, er opptatt av at denne gruppen skal få en så god behandling som mulig. Men mange av dem mener at kunnskapsgrunnlaget ikke er solid nok til å igangsette så dramatiske inngrep overfor så mange unge mennesker. De vil ha mer utredning av den enkelte på forhånd - og mer kunnskap om hvordan det går med dem etterpå.

Svenske tilstander

I sum finnes det svært lite kunnskap om følgene både av å behandle, og å ikke behandle unge mennesker som ønsker det. I Sverige har det blitt reist kritikk mot at det har vært for lett å gi unge mennesker hormoner og kjønnsoperasjoner. Både i Sverige og i Finland har det stått frem unge mennesker som har angret etter operasjonen. I fjor satte derfor den svenske regjeringen ned et utvalg som skulle samle all tilgjengelig kunnskap om temaet. De fant svært lite. Utvalget kunne verken svare på hvorfor antallet unge jenter har økt så kraftig, eller på om behandlingen de får, faktisk gir dem et bedre liv.

Et sjeldent eksempel som gir noen svar, er en undersøkelse fra Nederland. Den viste at de fleste, som på det tidspunktet hadde en snittalder på 20 år, levde godt med sine valg. Men denne gruppen var annerledes enn den vi her snakker om. De som var med i den nederlandske undersøkelse, hadde allerede fra barnsben av ment at de hadde et annet kjønn enn det de var født med. Mens mange av de norske ungdommene har kommet til denne konklusjonen først etter at puberteten har begynt.

Det finnes også undersøkelser som viser at flertallet av dem som hadde opplevd seg som feil kjønn i barndommen, men som ikke hadde fått behandling for å endre kjønn, i voksen alder likevel var fornøyd med det kjønnet de ble født med.

Utprøvende behandling

Men heller ikke disse undersøkelsene gir et dekkende bilde. Ut fra det magre kunnskapsgrunnlaget mener Folkehelseinstituttet og andre tunge fagmiljøer at å igangsette behandling som endrer unge menneskers kjønn, må regnes som utprøvende. Det stilles strenge krav til all utprøvende behandling i Norge, også når den skal behandle sykdom. I tilfellene vi her snakker om, handler det om å forandre friske kropper, på måter som ikke kan reverseres. En logisk følge av dette burde være at kravene da var enda strengere.

Det er de ikke. Tvert om.

Debatten om kjønnsskifte er dypt personlig for dem det gjelder. Ingen kan sette seg til doms over den enkeltes ønsker. Men noen må ta ansvar for at det ikke begås store feil. Av hensyn til de ungdommene det gjelder.

Mer om

  1. Kjønn
  2. Helsedirektoratet
  3. Folkehelseinstituttet
  4. Bent Høie
  5. Sverige
  6. Transseksuell

Flere artikler

  1. Informert samtykke ved medisinsk kjønnsbekreftende behandling?

  2. Misvisende om kjønnsbekreftende behandling

  3. Pluss content

    «Marie» tok silikon: – Flau over at jeg er overfladisk nok til å invadere en sunn kropp

  4. Høie sier besøksstans er ekstremt inngripende - men ønsker ingen gransking

  5. Pluss content

    Overgangsalderen: Hvor trygt er hormonterapi?

Fra andre aviser

  1. Personer med kjønnsinkongruens sikres et helhetlig tilbud

    Aftenposten
  2. Helsedirektoratet kommer med uforsvarlige retningslinjer for kjønnsinkongruens

    Aftenposten
  3. Strid om nye retningslinjer for transpersoner. Uforsvarlig, sier FHI. FHI har misforstått, svarer helsedirektøren.

    Aftenposten
  4. Svært få av dem som får kjønnskorrigerende behandling, angrer

    Aftenposten
  5. Hormoner og kniv representerer en tung medikalisering av i utgangspunktet friske kropper.

    Aftenposten
  6. Det brenner på alle kanter i debatten rundt transpersoner

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no