Kommentar

Det verste er fortsatt foran oss

Av Astrid Meland

Norge skal fortsatt være nedstengt. Det er nedslående. Men antakelig nødvendig.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over 16 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

Jeg var spent før statsminister Erna Solbergs pressekonferanse i dag. Det er snakk om de mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid.

Og nå forlenges de.

Og det var vel egentlig ingen stor overraskelse at regjeringen kjører på. Ikke bare litt, heller. De holder Norge stengt til helt over påske, til 13. april.

Fremover skal vi ikke være ute mer enn fem personer sammen. Og inne skal vi holde avstand på to meter.

– Vi gjør dette for alle dem vi er glad i, sa Erna Solberg.

Men dem vil vi jo gjerne klemme.

Selv om tiltakene nok stort sett er fornuftige, er dette triste greier.

Næringslivet går konkurs. Arbeidsledigheten setter rekord. Det koster enormt mye. Det har også en pris at det ikke blir noe barnehage og skole på ungene våre.

Også ryker påskeferien. Samvær med storfamilien og venner går fløyten. Solberg anbefalte innkjøp av brettspill. Til å bruke hjemme.

Sammenlignet med en rekke andre land, har vi vel lite å klage på. Nordmenn kan gå ut. Kjøpesenter er åpne. Vi får penger om vi blir permittert. Vi har et godt helsevesen som står klar til å ta oss imot. Oljepenger har vi og.

Men «lock downen» tar på likevel.

Vi er alle redde for at noen i familien blir syke. I tillegg til at vi frykter for jobber og bedrifter. Flere får problemer med å betale regninger. Stemningen er ikke så god i alle hus og hytter for tiden.

Det er ikke naturlig - og kanskje særlig ikke for barn - å se så lite til andre.

Alt det som nå er nedstengt, restauranter, kulturscener, cafeer, lekeland, idrettsbaner, er bygget opp med tanke på vår sosiale natur. Vi mennesker liker å møtes. Ja, noen vil si de er avhengig av det.

Men coronaen har så vidt begynt. Få er smittet i Norge. Dødstallene er lave.

Det kjennes som dette har vart og vart. Men det er nå det begynner.

Folkehelsemyndighetene deler epidemien inn i fem faser. Vi er bare ferdig med de første, innledende fasene.

Det er i først i fase fire - full spredning i hele samfunnet - vi virkelig får merke trøkket. Det er i denne fasen vi kan få problemer med kapasiteten i helsevesenet.

Der er vi ikke ennå.

Rett nok står svært mange på for oss, dag og natt nå. Men for mange handler det om forberedelser til corona, og ikke selve viruset.

Det vi driver med, er å forsøke å forsinke coronaen. Det meldes om stille før stormen på flere sykehus rundt om i landet.

Men coronaen har rustet opp siden januar. I starten smittet hver person 2,4 andre, mener Folkehelsa.

Nå har tiltakene gjort at hver person smitter færre. Men coronaen er klar til flerfronts-angrep.

Det er kanskje en overdrivelse å sammenligne med krigen. Vi er ikke angrepet av en menneskehatende ideologi, men av et virus.

Uansett. Coronaen gjør oss engstelige for så mye, både for barn, familie, jobben, økonomien, fremtiden.

Den dagen tiltakene oppheves, tror jeg mange vil strømmende jublende ut i verden. Det blir en slags frigjøringsdag for oss, det og.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder