LANG KAMP: – Som i et maratonløp må vi husholdere med kreftene. Samtidig må coronaen bekjempes med alle midler, skriver Svein Harald Øygard. Foto: Zeljko Lukunic/PIXSELL / Pixsell

Debatt

Ti steg på veien videre

Aldri i moderne norsk historie har det vært nødvendig å fatte mer krevende beslutninger enn nå i mars 2020. Dette er tiden for innspill og bidrag, ikke for kritikk.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over ti dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

SVEIN HARALD ØYGARD, samfunnsøkonom

Vi har sett forferdelige bilder av coronaens herjinger. Tre unge, ellers friske venner av meg, er blitt behandlet på intensiven i Norge, Brasil og Italia.

Nedstengningen av norsk økonomi løfter antall ledige og permitterte over 200 000. Et ufattelig stort tall. Dette er flere enn noen gang før i norsk historie. 

Norsk økonomi kan frykte seks sjokk: 1) Nedstengningen for å bekjempe koronaen, 2) Redusert verdi av vår eksport, ettersom våre handelspartnere også stenger ned og rammes av konkurser og nedturer, 3) Et sammenbrudd og en mistro til de internasjonale leveransekjedene, 4) Oljepriskollapsen og den etterfølgende kollaps i oljeinvesteringene, 5) Norske bedrifter uten betalingsevne, og 6) Stater som vakler som følge av krisenes kostnader.

Vi har derfor intet valg. Som i et maratonløp må vi husholdere med kreftene. Samtidig må coronaen bekjempes med alle midler. 

Svein Harald Øygard. Foto: Juliusson, Ingolfur / SCANPIX

les også

Politisk krig mot virus

VG har utfordret meg til å summere opp en plan i ti punkter. Denne baserer seg på data, rapporter, intervju med personer i Italia og Spania og innspill fra leger, økonomer og forskere.

1. Lær fra andre, især Italia. Trolig var hundretusener, kan hende en halv million, smittet i Italia da alarmen virkelig gikk. Viruset spres av unge, mens eldre og de med andre sykdommer er mest utsatt. I de italienske storfamiliene, innestengt i små byleiligheter, spredte smitten seg. De døde var i gjennomsnitt 80 år gamle, med i gjennomsnitt 2,7 andre diagnoser før de fikk coronaen. 84 prosent ble behandlet med antibiotika, i et land hvor om lag 40 prosent er resistente. I Norge fire prosent. I et gjennomsnittsår dør om lag 18000 italienere av influensalignende sykdommer. Kun en liten brøkdel av disse behandles på sykehus. Sykehusene var derfor ikke rustet eller rett dimensjonert. Vi må derfor forstå hvor overførbare lærdommene er. Et ekspertteam må kunne levere sin konklusjon i løpet av en kort uke. 

2. Klargjør hvilken strategi som skal følges. En liten italiensk landsby, Vó, midt i et område med mye smitte, klarte nær å utrydde coronaen i løpet av 14 dager. De testet alle og satte alle smittede i karantene. Så testet de alle igjen etter 14 dager. Da var smitten nærmest borte. En del asiatiske land synes å følge en tilsvarende strategi basert på smitteidentifikasjon og sporing. Deres videre vei er mer uviss.  Mange vestlige land har derfor antatt at smitten skal spres gradvis. Bere de mest utsatte skal skjermes. 

3. Vi må teste systematisk, både for å identifisere smittede og for helt og fullt forstå smittesituasjonen. Nå testes vel 10 000 personer om dagen i Norge. Antatt smittede prioriteres, samt helsepersonell. Om smitte påvises vil de testede plasseres i karantene, og smitten spores. I alt er det nå offisielt 2500 smittede. Varsler fra fastleger indikerer imidlertid at antall smittede kan være 50 000. Systematiske tester av tilfeldige utvalg, f.eks. 1000 om dagen, må derfor iverksettes. Nå. Dybdeundersøkelser i kommuner med særlig mye smitte, f.eks. Sel og Frosta og bydeler som Ullern, må også gjennomføres.

Bare slik kan den reelle smittesituasjonen klargjøres og mønster identifiseres. Dermed kan definerte grupper ilegges karantene. Viktigere er det dog at det og kan gi lærdommer om smittemønster, andelen som får symptom eller blir syke. Da kan vi og bedre vurdere relevansen av lærdommene fra Italia og Spania. 

les også

Erna som diktator?

4. Tillat bruk av medisiner som er i bruk i andre land. Avigan er blitt brukt mot corona på norske intensiv-avdelinger, men importtillatelser blir holdt tilbake idet norske myndigheter avventer større studier av medisinens effekter. Plaquenil er også effektivt og var tilgjengelig, etter det jeg forstår, frem til sist fredag. Fra legehold påpekes det at 400.000 tabletter er tilgjengelig for umiddelbar leveranse. Dette er nok til 5-10.000 behandlinger, hvilket er tilstrekkelig for hele Norden.

5. Mobilisere kapasitet. Tiltakene i Norge dimensjoneres slik at antatt antall intensivplasser, 925, skal være tilstrekkelig. Det jobbes aktivt i Norge med å øke kapasiteten ytterligere og med leveranser av medisiner, respiratorer osv. I Kina bygde de sykehus på ti dager. Planene for kapasitetsoppbygging i Norge bør også gjøres kjent, slik at blant annet næringslivet kan bidra mer aktivt. Om hver dag med nedstengning av Norge gir en kostnad på én milliard kroner og 250 ytterligere plasser kan forkorte nedstengningen med ti dager, så gir det en verdi per plass på 40 millioner kroner.

6. Beskytt de som er mest utsatt. Bildet fra andre land er krystallklart. Personer i alle aldre kan bli alvorlig syke av coronaviruset, men eldre og personer med annen sykdommer må især beskyttes. Nå som testkapasitet er bygges opp kan det endog vurderes ordninger hvor venner og pårørende kan gis «grønt kort», hvis de er uten smitte.

7. Restart barnehager og småskoler. Barn og ungdom rammes nær aldri selv av corona. De kan dog spre smitte. Rutiner for renhold, adskillelse, testing og karantene må derfor forsterkes.

les også

Han leder akuttklinikken. Nå ber han folk skjerpe seg: – Nå må alle ta dette på alvor

8. Restart basert på kritikalitet og smittefare. Ulike yrker kan, enkelt sagt, kategoriseres ut fra deres betydning for sysselsettingen og verdiskapningen. De kan og kategoriseres ut fra hvilken smittefare deres aktivitet innebærer. Drevet på rett måte kan enkelte gi nær null smittefare. En og en yrkesgruppe kan derfor restartes. 

9. Styr viruset. Vó viser at viruset følger et mønster og at to ukers nedstengning er et effektivt motmiddel. Risikoene må styres, men mulighet for igjen å stramme til gir mer fleksibilitet.

10. Unngå at tårnene faller. En midlertidig nedstengning er alvorlig. Det gir noen ukers eller måneders økonomisk tap. Men, det er mer alvorlig om bedrifter faller sammen slik at de ikke igjen kan restartes.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder