Kommentar

Skotter lider valgets kval

Av Per Olav Ødegård

Foto: Tegning: ROAR HAGEN,

EDINBURGH (VG) I vakre Princes Park står den gigantiske norske steinen, oppført i takknemlighet til venner og allierte.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over fem år gammel

– Her fant vi gjestfrihet, vennskap og håp gjennom de mørke årene i eksil, står det risset inn i steinen.

Steinen, som er slitt og formet av naturkreftene i tusener av år, ble brakt fra Norge og oppført her ved foten av Edinburgh slott i 1978. Det er en symbolsk takk for at norske styrker fikk bruke Skottland som base under 2. verdenskrig.

Vårt forhold til skottene er også blitt formet gjennom kontakt over mer enn tusen år. Fra norske vikinger slo seg ned på øyene, via Perth-traktaten i 1226 da Norge ga avkall på landområder og til dagens omfattende handel og kulturelle kontakt. Som for Norge er skottenes viktigste inntektskilder olje og laks. I tillegg har de whisky.

Norge står som et forbilde for mange i den skotske uavhengighetsbevegelsen. Norge klarer seg godt, hvorfor skal ikke vi gjøre det samme?

I morgen går 4,2 millioner skotter til det viktigste politiskevalg i sin levetid. Skal Skottland velge uavhengighet, bryte ut av en mer enn 300 år gammel union og rive i stykker det Storbritannia de kjenner? Dette er for mange valget kval.

Skottlands lange og stolte historie brukes av både ja- og nei-siden. For ja-siden viser historien at skottene står trygt på egne ben. Knapt noen nasjon har vært bedre forberedt på uavhengighet, sier de. Nei-siden argumenterer med alle goder unionen har brakt Skottland, hvorfor det er best å stå sammen og all økonomisk usikkerhet som vil følge av et ja.

Storbritannias konservative statsminister David Cameron bønnfaller skottene om å bli: Uavhengighet vil ikke ligne separasjon, men en smertefull skilsmisse. Forlater dere Storbritannia vil det være for alltid.

Problemet for unionstilhengerne er at Labour, arbeiderpartiet, er på vikende front i det som lenge var deres bastion. Det er populært i disse dager å angripe det politiske etablissement i Westminster, britiske media og big business i London City. Ja-siden gjør det ustanselig. Det er en latent motvilje i nord mot makten i sør.

Det finnes paralleller til folkeavstemningene i Norge om EU. På den ene side står nasjonalistene, venstresiden og de grønne, på den andre store deler av næringslivet, Labour og De konservative.

En skotsk aktivist forteller meg at norske venner har minnet ham på skremselspropaganda før folkeavstemmingen i Norge, om hvor galt det ville gå med økonomien hvis vi ble stående utenfor EU. Lignende advarsler høres i Skottland i dag. Men nå handler det ikke om å bli med i en union, men å bryte ut med all den usikkerhet det medfører. Sier skottene nei til uavhengighet er det ikke på grunn av begeistring for unionen, men fordi de frykter konsekvensene av å stå alene.

I Skottland finnes det en sterk proteststemme, men den retter seg mot London, ikke Brussel. Salmond vil forhandle om medlemskap i EU for et uavhengig Skottland.

Skottene utgjør en nasjon, selv som del av Storbritannia. Men de er annerledes enn sine naboer i sør, blant annet i sine politiske preferanser. Mange har de siste dagene fortalt meg at de ikke har noen tillit til britiske partiledere som kommer hit for å fortelle dem at de må stemme nei.

De konservative vinner valg i England, men er nesten utradert i Skottland. Tidligere statsminister Margaret Thatcher ble, noe upresist, tillagt utsagnet: «Det finnes ikke noe som heter samfunn, det finnes bare individer, kvinner og menn.»

Det er fjernt fra skottenes oppfatning av samfunnet. De stemmer tradisjonelt på Labour eller, i senere tid, på Det skotske nasjonale parti (SNP). SNP-leder Alex Salmond ser til den norske modellen, som her i praksis betyr større sosial likhet og fornuftig bruk av oljeinntekter.

Skottland ser til Norge. Det er en sterk utvikling i økonomiske og kulturelle kontakter. 100 norske selskaper er involvert i olje, gass og fornybar energi. 500 unge nordmenn studerer her. Det eksisterer fem skotsk-norske vennskapsforeninger. 17. mai markeres med et stort opptog i Edinburgh og ingen andre land har noe lignende.

I 1905 stemte 99.95 prosent av norske velgere for unionsoppløsning fra Sverige. Til sammenligning er Skottland i dag et splittet folk, 50/50.

I morgen kveld går teppet opp for et historisk drama.

Les også

  1. Salmond vil gjenskape Norges suksess

    EDINBURGH (VG) Skottlands førsteminister kjemper for å gjøre landet uavhengig fra Storbritannia.
  2. Cameron: – Stemmer dere ja, skilles vi for alltid

    Storbritannias statsminister David Cameron kom med en lidenskapelig bønn til skottene om å stemme nei til uavhengighet…
  3. Fersk måling: Over halvparten av skottene vil bli

    Kan David Cameron puste ut? 54 prosent av skottene vil forbli en del av Storbritannia, viser en rykende fersk…

Mer om

  1. Storbritannia

Flere artikler

  1. VG mener: Et styrket Skottland

  2. Kommentar: «Din munn svarer nei, nei, dine øyne
    svarer ja»

  3. EU-kommentar: Camerons Flettfrid-strategi

  4. Kommentar: «Tåke i kanalen – kontinentet isolert»

  5. Helt konge, Elizabeth!

  6. Kommentar: Fremmedfrykt truer britisk økonomi

Fra andre aviser

  1. Skottland kan endre Storbritannia

    Aftenposten
  2. Politikken er nådeløs

    Aftenposten
  3. Kokkvold: Opprør på høyresiden

    Aftenposten
  4. UKIP i dag, sjansespill i mai

    Aftenposten
  5. Ukraina må kunne forsvare seg

    Aftenposten
  6. Kokkvold om TV-debatter før valget: Cameron vil ikke møte Miliband mann mot mann

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder