Foto:Roar Hagen,VG

Dags for Kjell Stefans Orkester

MENINGER

STOCKHOLM (VG) Arbetargrabben, fosterbarnet og sveiseren Kjell Stefan Löfven (57) ligger an til å bli ny statsminister i Sverige. Og det meste blir omtrent som før.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 12.09.14 14:34

- Forskjellene mellom rike og fattige blir større og større, sier statsministerkandidat Löfven på torget i den multikulturelle forstaden Skärholmen.

Vi har tatt t-banen 25 minutter ut av byen. Her lever folk tre år kortere. De tjener 280 000 mindre. Mange har ikke grunnskole.

Det vil Löfven gjøre noe med.

Payback time

På søndag kommer partiet hans, Socialdemokraterna, sannsynligvis til å tape valget, men vinne regjeringsmakten.

For de borgerlige gjør det enda dårligere på meningsmålingene. Folk støtter småpartiene mens statsminister Fredrik Reinfeldt sliter med arbeidsledighet og økonomi. Snart har han sittet i 2900 dager. Han har slått Jens Stoltenbergs rødgrønne utholdenhet.

Det betyr regjeringsslitasje. Og det nye mottoet deres, «Vi bygger landet», lyder fryktelig lite troverdig.

Først nå, liksom? Det kunne de vel tenkt på litt tidligere.

Nå er ikke Löfvens forslag friskere, med gammeldagsheter som flere industriarbeidsplasser og mer solidaritet. Folk skal få hjelp, slik han selv fikk hjelp av storsamfunnet da han bare ti måneder gammel ble sendt fra barnehjem til en sosialdemokratisk fosterfamilie i Ådalen. Alenemoren klarte ikke å ta hånd om både ham og broren.

Det gikk bra for Löfven, som møtte sin biologiske mor først som 22-åring. Nå tjener han over 150 000 kroner i måneden og tar aldri tunnelbanen. Han bor i indre by og er en del av de privilegerte som stikker av med en stadig større del av kaka.

Men livshistorien hans kunne ikke First House konstruert bedre. Kan hende det er derfor Jonas Gahr Støre roser ham sånn i sin siste bok.

Löfven tok jobb som sveiser i 1979, klatret i fagforeningen og ble leder i forbundet Metall.

Klassespørsmålet

Han tok først over Sossarna for et par år siden. Nasjonal toppolitikk har han lite erfaring med. Han er ingen dreven debattant.

Han holder seg til manus også når han forklarer hvorfor det står dårlig til i forstedene. Løsningen er mer penger, mer jobb, mer skole.

Jeg spør ham om problemene også kan ha noe med integrering å gjøre.

- Nei. Innvandring er en berikelse, svarer Löfven.

Om barn sliter med svensk er problemet for få spesialpedagoger. Og innvandrere ikke får jobb er det fordi Sverige ikke godkjenner utdannelsen deres. Löfven skryter av Malmö.

- 170 ulike språk. En enorm berikelse.

Men i virkeligheten har det sosialdemokratiske utstillingsvinduet store problemer. Byen er delt i rike bydeler og fattige innvandrerghettoer. Arbeidsledigheten er skyhøy, overføringer fra staten store. Gjengvold bryter ut med jevne mellomrom. Bransjer er tatt over av mafia.

Årsakene er flere, men dårlig integrering er et av problemene.

Ekstremistene kommer

At Löfven overhodet ikke kommer meg i møte med å si noe temmelig selvsagt som at «innvandring kan skape en del utfordringer», overrasker egentlig ikke.

Sverige har Europas mest liberale innvandringspolitikk. Alle med budsjettansvar vet det er koster penger. Men de ansvarlige partiene ønsker ikke å problematisere eller legge om kursen.

Statsminister Reinfeldt har rett nok varslet en kraftig utgiftsøkning knyttet til innvandringen. Svaret hans er mer av det samme. Han ber det svenske folket åpne hjertene sine og gi hjelp til dem som trenger det.

Folk som ønsker strengere innvandringspolitikk har bare ytterliggående politikere å velge mellom. Det innvandringsfiendtlige partiet Sverigedemokraterna (SD) med sine nazirøtter ekskluderer fortsatt medlemmer jevnlig for rasisme.

Partiet kan havne på vippen og bli Sveriges tredje største parti på søndag. Et voksende mindretall støtter deres mål om å begrense innvandringen.

Folk flest vil ha innvandring

Men flertallet i Sverige er positive til innvandring.

Mens ledende norske sosialdemokrater begynte å ta opp integrering og kostnader ved innvandring tidlig på 90-tallet, har det ikke skjedd i Sverige. Dette burde vært en typisk oppgave for Stefan Löfven. Han har velgere som kjenner dette på kroppen, i motsetning til de borgerlige elitene på Østermalm.

For Norges del var det på høy tid noe skjedde den gangen for 20 år siden. Vi hadde offentlige dokumenter som utrykte angst for at barnehage var uheldig for innvandrerbarn som kunne bli fratatt egen kultur og språk.

Berøringsangsten er like påtakelig i Sverige.

En gang i fremtiden må Löfven eller en etterfølger ta tak i integreringsutfordringene. Men det er for tidlig ennå. I helgen er det ikke slikt man vinner valget på.

For når folk flest sier at de vil åpne hjertene sine for innvandrere, også da må politikerne lytte.

Her kan du lese mer om